Erwin von Witzleben
| Erwin von Witzleben | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. desember 1881 Wrocław | ||
| Død | 8. august 1944 (62 år) Berlin, Plötzensee | ||
| Beskjeftigelse | Militær, offiser, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelse | Jernkorsets ridderkors | ||
Job-Wilhelm Georg Erwin von Witzleben (født 4. desember 1881 i Breslau, henrettet 8. august 1944 i Berlin i fengselet Plötzensee) var en tysk generalfeltmarskalk. Han var en av lederne for 20. juli-attentatet mot naziregimet og ble henrettet av nazistene for sin rolle i dette.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Erwin von Witzleben kom fra militær bakgrunn; fra Elgersburg-Angelroda-grenen av swb thüringiske adelige offisersfamilien von Witzleben. Hans far ver den preussiske kaptein Georg von Witzleben (1838–1898), moren var den borgerlige Therese f. Brandenburg (1847–1925).
Han tjenestegjorde som generalstabsoffiser under første verdenskrig.
Under nazismen[rediger | rediger kilde]
I 1935 engasjerte han seg i den konservative motstanden mot det nasjonalsosialistiske styret, og var i den indre krets av septembersammensvergelsen som nesten ble iverksatt i 1938.
I begynnelsen av andre verdenskrig hadde han kommando i Polen og deretter i Frankrike. Han ble generalfeltmarskalk i 1940 og hadde ansvaret for område West 1941–42. I midten av mars 1942 ble han, angivelig av helsegrunner men i virkeligheten på grunn av mistanker om at han tilhørte den militære opposisjon via Franz Halder (som i mellomtiden hadde distansert seg fra denne), overført av Hitler i Führerreserve. Han ble erstattet av Rundstedt.
20. juli-attentatet 1944[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler var Witzleben tiltenkt rollen som øverstkommanderende for Wehrmacht etter statskuppet. Etter at attentatet mislyktes ble han arrestert og dømt til døden av Folkedomstolen under ledelse av Roland Freisler og henrettet av SS i fengselet Plötzensee. Henrettelsesmetoden var langsom hengning med pianotråd, og henrettelsen ble filmet for at Hitler skulle kunne få se den.
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Witzleben mottok bl.a. Jernkorset 2. og 1. klasse både under første og annen verdenskrig, Jernkorsets ridderkors og ridderkorset med sverd av Königlicher Hausorden von Hohenzollern.
En barneskole i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin, Erwin-von-Witzleben-Grundschule, er oppkalt etter ham.[1] Witzleben har også fått gater oppkalt etter seg i mange tyske byer, bl.a. i Mannheim, Düsseldorf, Lüneburg og Münster.
Referanser[rediger | rediger kilde]
|
