Heinrich Graf von Lehndorff-Steinort
| Heinrich Graf von Lehndorff-Steinort | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. juni 1909[1] Hannover[2] | ||
| Død | 4. sep. 1944[1] (35 år) Plötzensee | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Johann Wolfgang Goethe-Universität | ||
| Far | Manfred, Graf von Lehndorff[3] | ||
| Mor | Harriet, Gräfin von Einsiedel[3] | ||
| Barn | Veruschka Gräfin von Lehndorff | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Heinrich Manfred Ahasverus Adolf Georg Graf von Lehndorff-Steinort (1909–1944) var en tysk godseier og offiser i Wehrmacht som hørte til den militære motstandsbevegelse mot nasjonalsosialismen og deltok i det mislykkede attentatet mot Hitler 20. juli 1944. Lehndorff ble arrestert få dager senere. Den 4. september ble han dømt til døden og samme dag henrettet i Plötzensee-fengselet.[4]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Lehndorff tjente under general Henning von Tresckow på østfronten. Hans store gods Steinort («Steinstedet», i dag: Sztynort) hadde vært i familiens eie i 600 år og lå bare 14 km unna Hitlers lokale hovedkvarter Wolfsschanze. Joachim von Ribbentrop og hans SS-følge innlosjerte seg derfor i en fløy av Steinorts hovedbygning. Det militære hovedkvarteret Mauerwald[5] (= Murskog) lå også på godsets område.[6]
I starten av Operation Barbarossa ble Lehndorff som ordonnans vitne til en massakre på 7.000 jøder i Belarus.[7] På sin første permisjon etterpå sa han til sin kone Gottliebe at de «straks måtte handle», og hun var innforstått med dette. Slik ble Steinort et knutepunkt for motstanden mot Hitler.[8]
To ganger avla motstandsmannen Claus von Stauffenberg besøk på godset. Han og Lehndorff kjørte da rundt på godset i hest og kjerre for å unngå å bli avlyttet. 20. juli 1944 dro Lehndorff til Königsberg, kom tilbake og fortalte sin kone at attentatet mislyktes, og at han vurderte selvmord. I intervju i september 1992 fortalte Gottliebe at hun opplevde kuppmakerne som for nervøse til at hun trodde de kunne lykkes. 21. juli kom to SS-menn kjørende og spurte etter Lehndorff ved døren. Han sprang ut et vindu og la barføtt til skogs. To dager etter ringte han og ba konen hente seg med bilen. Men telefonen var avlyttet av SS som fikk ham arrestert og satt i fengsel i Königsberg. Han torde ikke rømme av frykt for represalier mot sin kone og de tre døtrene Eleonore, Vera og Gabriele - den eldste var seks år gammel.[9] I retten sa han: «Jeg gjorde dette fordi jeg betrakter Hitler som en morder.»[10]
Familie i Sippenhaft
[rediger | rediger kilde]Familien fikk likevel unngjelde i Sippenhaft. Alle fire ble arrestert, og barna fikk vite at de måtte ta nye navn og aldri fikk se sin mor igjen. Gottliebe var høygravid og satt fengslet i Torgau frem til fødselen. Fire dager etter ble hun flyttet videre til en arbeidsleir. Hun mistet fortsatt blod, men måtte gå med den nyfødte fra toget, fulgt av to Gestapo-kvinner som slo løs på henne hver gang hun falt sammen. Fremme i leiren besvimte hun.[11]
Døtrene ble sendt til Bad Sachsa i Harzen, et barnehjem for internering av barn involvert i 20. juli-attentatet. I desember 1944 fikk de besøke sin mormor, der de også møtte igjen sin mor og sin nye søster, Catharina. I januar 1945 flyktet de for den røde hær i retning Bremen. I Berlin var de innom hotell Adlon, der Gottliebe fikk overrakt sin manns siste brev til henne.[12]
Mot slutten av 1940-tallet ble Gottliebe innhentet av en depresjon, så barnepiken frøken Gräber måtte ta ansvar for de fire døtrene. Iblant ble de sendt på barnehjem, kostskoler eller fosterhjem. «Min mor gjorde det hun kunne, men kjærlighet kunne hun ikke gi oss,» sa Vera von Lehndorff i etterkant. Hun kalte seg da «Veruschka», ble kjent som Tysklands første supermodell og spilte i filmen Blow-Up. Eleonore slo seg sammen med Wieland Wagners sønn Wolf-Siegfried og bosatte seg på Mallorca. Gabriele ble homøopat i München og Catharina gullsmed. En minnestein ble reist for faren deres til hans 100-årsdag i 2009.[13]
Vera von Lehndorff fikk en gang oppleve at en lærerinne sa til klassen at «de hadde datteren til en morder i klasserommet». Hun pekte på Vera: «Det er deg, det.» Det ble ikke lettere av at det aldri ble snakket om faren hjemme. Tapet av ham førte til Veras sammenbrudd, selvmordsforsøk og sykehusopphold.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Gedenkstätte Deutscher Widerstand - Biografie». www.gdw-berlin.de. Besøkt 7. august 2022.
- ^ Mauerwald
- ^ Michael Baigent og Richard Leigh: Secret Germany (s. 303), Penguin Books, ISBN 0-14-024716-5
- ^ Judith Leister: 75 Jahre Hitler-Attentat: Wo Graf Lehndorff durchs Fenster floh, Der Tagesspiegel 17. juli 2019
- ^ Karin Feuerstein-Praßer: «Lehndorff, Vera grevinne von («Veruschka»)», biografi
- ^ Ulla Lachauer og Agata Kern: The 4 Lehndorff daughters
- ^ Michael Baigent og Richard Leigh: Secret Germany (s. 304)
- ^ Michael Baigent og Richard Leigh: Secret Germany (s. 305)
- ^ Grev von Lehndorffs siste brev til sin kone
- ^ Ulla Lachauer og Agata Kern: The 4 Lehndorff daughters
- ^ Susanne von Schenck: «Vera Lehndorff»