Eberhard Finckh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eberhard Finckh
Bundesarchiv Bild 146-1994-104-04, Eberhard Finckh.jpg
Født7. november 1899
Kupferzell
Død30. august 1944 (44 år)
Plötzensee
henrettelse
Beskjeftigelse Soldat, motstandskjemper
Nasjonalitet Tyskland
VåpenartHæren (Wehrmacht)
Militær gradOberst
Deltok iførste verdenskrig, andre verdenskrig

Eberhard Finckh (født 7. november 1899 i Kupferzell, henrettet 30. august 1944 i Berlin-Plötzensee) var tysk offiser, oberst ved Generalstaben i den tyske hæren og langvarig motstander av nazismen, og medlem av den tyske motstandsbevegelsen som ville styrte Adolf Hitlers regime.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eberhard Finckh ble født i Kupferzell, Baden-Württemberg. Han vokste opp i Urach og Stuttgart og meldte seg til den Keiserlige Armé i 1917, og senere Reichswehr.

Offiserskarriere[rediger | rediger kilde]

I 1927 gikk han på det militære akademi i Berlin-Moabit, hvor han senere møtte Claus Schenk Graf von Stauffenberg. I andre verdenskrig tjenstgjorde han først i Polen og senere på Østfronten som kvartermester for den 6. Armé og i 1943 for Armégruppe Syd. Deretter tjenestegjorde han under General Günther Blumentritt som administrerende intendantør for øverstkommanderende i Paris og han ble involvert i planlegging av kuppforsøket knyttet til 20. juli-attentatet sammen med generaberst Carl-Heinrich von Stülpnagel og hans adjutant oberstløytnant Cäsar von Hofacker.

Den 20. juli ble han varslet på telefon fra det militære hovedkvarter i Zossen at Hitler var blitt myrdet. Hitler hadde innklalt til møte med sine offiserer i von Stülpnagels kontor og var i ferd med å utstede ordrer for arrestasjonen av høytstående Gestapo, SS og SD - personell i Paris.[1]

Etter det mislykkede kuppforsøk ble Finckh arrestert av Gestapo, avhørt, løslatt og relegert fra hæren med ære av en domstol. Han ble deretter stilt for Volksgerichtshof (Folkedomstolen) 30. august 1944 sammen med von Stülpnagel som hadde blindet seg selv i et selvmordsforsøk, Caesar' von Hofacker og Ottfried von Linstow. Han ble dømt til døden av Roland Freisler og henrettet ved henging samme dag i Plötzensee fengsel i Berlin.

Referanser[rediger | rediger kilde]