Albrecht Haushofer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Albrecht Haushofer
Gedenkstele Kurzebracker Weg 40 (Heilg) Albrecht Haushofer.jpg
FødtAlbrecht Georg Haushofer
7. januar 1903[1][2][3][4]
München
Død23. april 1945[1][3][4] (42 år)
Berlin
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Geopolitiker, diplomat, forfatter, universitetslærer, skribent, motstandskjemper, lyriker, geograf
Nasjonalitet Tyskland

Albrecht Georg Haushofer (født 7. januar 1903 i München, død 23. april 1945 i Berlin) var en tysk geograf, diplomat, forfatter og medlem motstandsbevegelsen i Nazi-Tyskland. Han tilhørte den politiske høyresiden i Tyskland og argumenterte for en monarkisk styreform.[5] Haushofer ble henrettet av SS rett før sovjetiske styrker inntok Berlin.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Karl Haushofer.[6] Faren ble kjent med Rudolf Hess ved universitetet og besøkte Hess flere ganger i Landsberg fengsel. Farens ideer kan ha påvirket Mein Kampf som Hitler dikterte til Hess.[7] Karl Haushofer beskrives som en farsfigur for Hess.[8] Ideen om Lebensraum kan skrive seg fra Karl Haushofer. Arvid Brodersen var en venn av Albrecht og besøkte ham i Tyskland i mellomkrigstiden.[9][10] Albrecht Haushofers mor, Martha født Mayer-Doss, var av delvis jødisk opphav og var trolig en «halvjøde» i nazistenes øyne. Rudolf Hess hadde skrevet ut et brev som skulle verne familien mot jødeforfølgelse. I Karl Haushofers omgangskrets var det mange jøder og han skal avvist nazistenes rasebasert antisemittisme.[7] Karl Haushofer var aldri medlem av NSDAP.[7] Foreldrene begikk selvmord i mars 1946.[11]

Utdanning og karriere[rediger | rediger kilde]

Albrecht Haushofer underviste i politisk geografi og verdenspolitikk i Berlin fra 1934, en periode arbeidet han også i utenriksdepartementet. Med sin omfattende kunnskaper om Storbritannia fungerte han delvis som rådgiver for Rudolf Hess, Hitlers minister «uten portefølje». Haushofer forsøkte å bruke sin kontakter til å hindre at Joachim von Ribbentrop ble utenriksminister.[5]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han var mot nazismen og Hitlers regime fra begynnelsen. På grunn av familiesituasjonen (moren hadde jødisk bakgrunn) og relasjonen til Hess, mente Haushofer at han best kunne motarbeide regimet fra innsiden og ville ikke bryte åpent med regimet. I 1937 skrev han i Zeitschrift für Geopolitik at alle i USA visste at de ikke kunne være passive tilskuere til at Storbritannia kjempet for livet. I juni 1939 advarte han offentlig om at Frankrike og Storbritannia ikke hadde mer å gi. På den tiden var det knapt noen i Tyskland som åpent kunne komme med så klar kritikk, trolig fordi han ble beskyttet av Hess. Haushofer trodde at Storbritannia og vestmaktene ville føre en eventuell krig mot Tyskland til landet var slått endelig og fullstendig.[5]:206

Han er kjent blant annet for sin henvendelse til Hertug av Hamilton[trenger referanse] i september 1940 og en antatt forbindelse til Rudolf Hess' flyreise til Storbritannia.[6] Etter anbefaling fra faren besøkte Haushofer Hess 8. september 1940 og nevnte flere ledende briter som Haushofer mente ville være åpne for fredsinitiativ gitt at Hitler var ute av bildet. Haushofer nevnte Owen O'Malley, Samuel Hoare, Lord Lothian og særlig vennen Hertug av Hamilton.[12] Før krigen hadde Haushofer oppholdt seg lengre perioder i England og hadde et bredt kontaktnett.[13] Han snakket engelsk flytende, beundret det britiske imperiet og ønsket fredelige forbindelser mellom Tyskland og Storbritannia. Under OL i Berlin i 1936 møtte Haushofer en gruppe britiske parlamentsmedlemmer inkludert adelsmannen Douglas Douglas-Hamilton («Marquess of Douglas and Clydesdale», i 1940 ble han den 14. hertug av Hamilton) som hadde fløyet over Everest som den første. Hamilton besøkte Haushofer og faren Karl i Hartschimmelhof i januar 1937. Hess kom på besøk fire dager senere og viste stor interesse for Hamiltons bok Pilot's book of Everest. Hamilton møtte Hess i fangenskap i Skottland og Hess fortalte da at Haushofer anbefalte Hamilton som en forståelsesfull mann.[11]

Haushofer gikk i dekning de bayerske alper etter 20. juli-attentatet i 1944.[14] Han ble arrestert i desember 1944 og satt i Moabit-fengselet i Berlin. Haushofer bel utenomrettslig henrettet av SS-soldater i Berlin natten mellom 22 og 23. april 1945, mens Den røde armé var på vei inn i byen.[6] Sammen med femten andre fanger ble han stilt mot en vegg og skutt, en fange overlevde og fortalte om hendelsen. Broren Heinz identifiserte liket av Albrecht som holdt et sammenkrøllet hefte med Mobiter Sonnette med 79 sonetter skrevet i fangenskap.[14][15] Noen av sonettene er gjendiktet til norsk av Andre Bjerke.[16]


Verk[rediger | rediger kilde]

Dramatiske verk
  • Scipio, Sculla og Augustus (trilogi, 1934-1939)
  • Die Makedonen (1941)
  • Chinesische Legende (1943)
Dikt
  • Moabiter Sonnette (1945)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12080684m
  3. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Albrecht Haushofer, 1177364
  4. ^ a b International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Albrecht Haushofer, Category:Haushofer,_Albrecht
  5. ^ a b c Hoffmann, Peter. History of the German Resistance, 1933-1945. McGill-Queen's University Press, 1996.
  6. ^ a b c Wistrich, R. S. (2013). Who's who in Nazi Germany. Routledge.
  7. ^ a b c Diner, D. (2000). Beyond the conceivable: Studies on Germany, Nazism, and the Holocaust. University of California Press.
  8. ^ Hva skjedde egentlig?. Oslo: Det Beste. 1993. ISBN 8270102288. 
  9. ^ Brodersen, Arvid (1982). Fra et nomadeliv. Gyldendal. ISBN 8205141215. 
  10. ^ Fishman, Jack (1954). De syv i Spandau. [Bergen]: Grieg. 
  11. ^ a b Bowd, G. (2013). Fascist Scotland. Birlinn.
  12. ^ Waller, J. H. (1996). The Unseen War in Europe: Espionage and Conspiracy in the Second World War. IB Tauris.
  13. ^ Bird, Eugene K. (1974). ensomste mann i verden. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203063837. 
  14. ^ a b Haushofer, Albrecht (1974). Sonetter fra Moabit. [Oslo]: Solum. ISBN 8256000260. 
  15. ^ Bjøl, Erling (1947). Rapport fra Europa. Falken. 
  16. ^ Bjerke, André (1957). Fra verdenslyrikken. Oslo: Aschehoug.