Erwin Planck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erwin Planck
Erwin Planck.jpg
Født12. mars 1893
Charlottenburg
Død23. januar 1945 (51 år)
Plötzensee
Far Max Planck
Beskjeftigelse Politiker
NasjonalitetTyskland

Erwin Planck (født 12. mars 1893, død 23. januar 1945) var tysk politiker, og en motstander av Tredje Rike.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Planck ble født i Berlin som fjerde barn av den teoretiske fysikeren Max Planck og hans første kone. Etter Abitur i 1911 gikk Planck inn i det militære og forfulgte en karriere som offiser. I første verdenskrig ble Erwin ganske raskt fange hos franskmennene i 1914. Etter krigen vendte Erwin tilbake til Tyskland, hvor han arbeidet i Generalstaben. Her møtte han major Kurt von Scleicher for første gang, noe som ble et livslangt vennskap.

Schleicher ledet den politiske gren i Generalstsben, kalt Planck. Forsvarsdepartementet sendte ham i 1920 som et bindeledd til Rikskanselliet, hvor han også ble regjeringens rådgiver etter at han forlot Reichswehr i 1926.

I 1932 ble han assisterende minister under Franz von Papen, og senere også under Rüdiger Schleicher ved Rikskanslerens kontor.

Etter at Hitler tok makten i 1933 forlot Planck regjeringsarbeidet og reiste til Asia for et år. Kort tid etter at han kom tilbake til Tyskland ble Schleicher skutt av Gestapo. Planck prøvde forgjeves å få en forklaring for drapet på sin venn.

I 1936 endret Planck karrierevei og gikk inn i forretningslivet, ble ansatt som leder i Otto-Wolff-Konzern, et stort konglomerat i Köln. I 1939 overtok han ledelsen av Berlin-kontoret.

I august 1939 anmodet en gruppe bestående av den franske finansministeren, Johannes Popitz, Planck, og Reichsbanks president Hjalmar Schacht og general Georg Thomas, leder av Økonomi- og Utrustningskontor og bad dem om å gjøre noe for å hindre utbruddet av den kommende krigen. Han gikk med på å skrive et notat til sine overordnede, Wilhelm Keitel, leder av Oberkommando der Wehrmacht hvor han skrev at en krig mot Polen ville starte en verdenskrig, og at Tyskland ikke kunne vinne på grunn av massive logistikkproblemer. Imidlertid prøvde Keitel å roe Thomas' frykt ved å fortelle ham at der Führer ikke hadde planer om en slik krig. Krigen begynte måneden etter.

I 1940 utarbeidet Planck, Popitz, Ulrich von Hassell og Ludwig Beck en «Midlertidig Grunnlov» på antagelsen om at Vestmaktene kommende angrep ville styrte Hitler. Selv etterpå forsøkte Planck forgjeves å hindre, eller forsinke motstanden mot regimet og bl involvert i 20. juli-attentatet. Dette førte til at han ble arrestert den 23. juli 1944 og tatt til Gestapos Reichssicherheitshauptamt (RSHA).

Planck ble dømt til døden av Volksgerichtshof (Folkedomstolen) og henrettet den 23. januar 1945 i Plötzensee fengselet i Berlin.[1]

Minnetavle[rediger | rediger kilde]

En minnetavle til Erwin Planck og to andre står på deres gamle skole, Joachimsthalsches Gymnasium i Berlin-bydelen Wilmersdorf i Bundesallee

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jürgen Heideking, American Intelligence And The German Resistance: A Documentary History, Westview Press, 1998, p. 361.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]