Jakob Kaiser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jakob Kaiser
Bundesarchiv B 145 Bild-P001516, Jakob Kaiser.jpg
Født8. februar 1888
Hammelburg
Død7. mai 1961 (73 år)
Berlin
Gravlagt Waldfriedhof Zehlendorf
Ektefelle Therese Kaiser, Elfriede Kaiser-Nebgen
Far Johann Kaiser
Mor Elisabeth Kaiser
Søsken Adam Kaiser
Barn Elisabeth Katzer
Beskjeftigelse Politiker, fagforeningsperson, motstandskjemper
Parti Deutsche Zentrumspartei (1912–), Christlich Demokratische Union (1945–)
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelse Æresborger av Berlin (1958), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Jakob Kaiser (født 8. februar 1888 i Hammelburg; død 7. mai 1961 i Berlin) var en tysk politiker (Zentrum, senere CDU), motstandskjemper under nasjonalsosialismen, medlem av Det parlamentariske råd og tysk minister for indretyske saker i regjeringene Adenauer I og Adenauer II.

Liv[rediger | rediger kilde]

Under Weimarrepublikken og nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

Jakob Kaiser var utdannet som bokbinder, tilhørte under Weimarrepublikken Sentrumspartiet og var aktiv i den kristelige fagbevegelsen. Ved valget til Riksdagen i 1933 ble han innvalgt for Sentrumspartiet og representerte dem til november 1933. Han kjempet mot nasjonalsosialistene i deres arbeid med å sammenslå fagbevegelsene. I 1934 sluttet han seg til motstandsbevegelsen og arbeidet sammen med Wilhelm Leuschner og Max Habermann. Han ble i 1938 arrestert av Gestapo under mistanke om forræderi og satt flere måneder i fengsel. Fra 1941 arbeidet han sammen med Carl Friedrich Goerdeler og andre ledere i opposisjonen blant ledende miliært personell. Kaiser var en av lederne i den katolske motstandsbevegelsen Kölnkretsen. Han unnslapp arrestasjonsbølgen etter attentatet 20. juli 1944 og gjemte seg i en kjeller i Babelsberg i Potsdam. Kaisers hustru Therese og hans eldste datter Elisabeth ble fengslet i hans sted (Sippenhaft), i likhet med andre av hans familiemedlemmer.

Etter den andre verdenskrigen[rediger | rediger kilde]

Etter den andre verdenskrigen grunnla Kaiser sammen med Andreas Hermes og Joseph Ersing CDU i den sovjetiske okkupasjonssonen. Han kunne ikke hindre den stadig økende kløft mellom øst og vest og heller ikke at CDU mistet sin selvstendighet i forhold til myndighetene og ble et såkalt blokkparti.

Kaiser ble av okkupasjonsmakten ansett som å tilhøre venstresiden av sitt parti og av omverdenen også som en motpol til Konrad Adenauer. I desember 1947 ble han av Sovjetunionen fjernet fra ledelsen av CDU i deres okkupasjonssone.

Jakob Kaiser flyttet til Vest-Berlin og fortsatte sitt arbeid i CDU. Han gikk inn for et blokkfritt Tyskland og sto i ledelsen for CDUs sosialpolitikk. Han var leder av Christlich-Demokratische Arbeitnehmerschaft fra 1949 til 1958. Ved valget til forbundsdagen i 1953 var han den eneste toppolitiker i CDU som gikk inn for en storkoalisjon med SPD.[1]

Kaiser var som representant for Berlins parlament i 1948/1949 rådgivende medlem av Tysklands grunnlovsforsamling Det parlamentariske råd. Berlins representanter hadde som følge av byens daværende formelle tilknytning til Vest-Tyskland, ingen stemmerett.

Ved valget til Forbundsdagen i 1949 ble han innvalgt som representant for en valgkrets i Essen. Han arbeidet for en gjenforening av Tyskland og i denne forbindelse også for folkeavstemningen i Saarland i 1957 og som førte til at den daværende republikken ble Forbundsrepublikken Tysklands tiende delstat.

Jakob Kaiser var minister for indretyske saker i Konrad Adenauers første og andre regjering.

Han er gravlagt på Waldfriedhof Zehlendorf i Nikolassee

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Jakob Kaiser mottok i 1953 Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Jakob-Kaiser-Haus (Jakob Kaiserhuset) er oppført som servicebygg for Forbundsdagen like bak Riksdagsbygningen i Berlin. Jakob-Kaiser-Platz finnes i Charlottenburg i Berlin og hans navn er også knyttet til gater og plasser i Hamburg, Fulda Marburg, Bremerhaven og Bielefeld. Han ble æresborger av Berlin og Homburg i Saarland.

Jakob Kaiserstiftelsen arbeider for politisk videreutdanning for ungdom og voksne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jakob Kaiser, Geschichte der CDU, Konrad-Adenauer-Stiftung». Konrad-Adenauer-Stiftung (tysk). Besøkt 15. september 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]