Hans Speidel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Speidel
Bundesarchiv Bild 146-2004-0024, Hans Speidel.jpg
Født 28. oktober 1897
Metzingen, Keiserriket Tyskland
Død 28. november 1984 (87 år)
Bad Honnef, Vest-Tyskland
Far Emil Speidel
Yrke Offiser
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes
Krigsordenen av det tyske kors
Troskap Keiserriket Tyskland Keiserriket Tyskland (til 1918)
Flag of Germany (3-2 aspect ratio).svg Weimarrepublikken (til 1933)
Nazi-Tyskland Nazi-Tyskland (til 1944)
Vest-Tyskland Vest-Tyskland
NATO NATO
Tjenestetid 1914 – 1945; 1955 – 1963
Militær grad General
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Senere arbeid Øverstkommanderende for allierte bakkestyrker i Sentral-Europa fra april 1957 til september 1963


Hans Speidel (født 28. oktober 1897 i Metzingen i Keiserriket Tyskland, død 28. november 1984 i Bad Honnef i Vest-Tyskland) var en tysk general under andre verdenskrig og den første tyske NATO-øverstkommanderende under den kalde krigen.

1914–1945[rediger | rediger kilde]

Speidel gikk inn i den tyske hæren i 1914 ved utbruddet av første verdenskrig og ble raskt forfremmet til andreløytnant. Under krigen var an kompanisjef under slaget ved Somme og adjutant.

Han ble i den tyske hæren i mellomkrigstiden og ble forfremmet til oberstløytnant like før utbruddet av andre verdenskrig. Speidel tjenestegjorde i slaget om Frankrike i 1940 og i august ble han stabssjef til den militære befalhavende i Frankrike. I 1942 ble Speidel sendt til Østfronten hvor han tjenestegjorde som stabssjef for 5. Armée, og som stabssjef for Armégruppe Syd i 1943, der han innen den tid hadde blitt forfremmet til generalmajor. I april 1944 ble Speidel utnevnt til stabssjef til Generalfeltmarskalk Erwin Rommel, øverstkommanderende for Armégruppe B, ansvarlig for forsvaret av den franske atlanterhavskysten. Da Rommel ble såret i et luftangrep på hans tjenestebil, fortsatte Speidel som stabssjef for den nye sjefen Armégruppe B, feltmarskalk Günther von Kluge.

Speidel var tysk nasjonalist og var fornøyd med noen nazistenes handlemåte, slik som motstand mot Frankrike, reverseringen av Versaillestraktaten, og lignende, men skammet seg over Nazi-Tysklands mer radikale handlemåte. Han var involvert i 20. juli-attentatetAdolf Hitler, men klarte å unndra seg fra Gestapos forsøk på å finne alle involverte. Han var imidlertid mistenkt og ble til slutt arrestert 7. september 1944 av Gestapo og beskyldt for å være involvert i juli-attentatet.

Under avhør innrømmet han ingenting og forråde heller ikke noen. Speidel ble framstilt for hærens Hedersdomstol, men Gerd von Rundstedt, Heinz Guderian og Wilhelm Keitel besluttet ikke å kaste ham ut av den tyske hæren, noe som medførte at han ikke ble fremstilt for Roland Freislers folkedomstol. Rommel appellerte, i sitt siste brev til Hitler den 1. oktober 1944, om at Speidel måtte settes fri, men mottok ikke noe svar.

Han var fengslet i syv måneder av Gestapo før rømte og gikk i skjul for å vente på de allierte. Han ble satt fri av franske tropper den 29. april 1945.

Speidel var del av den indre sirkel av konspiratører (den eneste som ikke ble henrettet eller som begikk selvmord), og fikk i oppdrag av å rekruttere Rommel til aksjonen mot Hitler. Han hadde varsomt begynt med dette da Rommel ble såret i et canadisk streifangrep den 17. juli 1944.

Etterkrigskarriere[rediger | rediger kilde]

Speidel med Adolf Heusinger og den tyske forsvarsministeren Theodor Blank i 1955

Etter krigen var Speidel en tid professor i moderne historie ved Eberhard-Karls-Universität i Tübingen og i 1950 utgav han boken Invasion 1944. Ein Beitrag zu Rommels und des Reiches Schicksal før han ble involvert i utviklingen og opprettelsen av den nye tyske hæren. Arbeidet foregikk under ledelse av den senere første tyske forsvarsminister etter den andre verdenskrigen, Theodor Blank.[1] Han gikk inn i Bundeswehr og nådde opp til NATO-graden av full general. Han ble deretter utnevnt til øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i det sentrale Europa i april 1957, en kommando han innehadde inntil sin pensjonering i september 1963.

I 1960 gikk Speidel til sak mot et filmstudio som portretterte ham som om han hadde hatt tilgang til informasjonen relatert til snikmordet på kong Aleksandar I av Jugoslavia og den franske utenriksministeren Louis Barthou i 1934, samt for også å ha forrådt feltmarskalk Erwin Rommel til nazistene etter 20. juli-attentatet i 1944. Han lyktes å få erstatning for injurier; se Plato Films Ltd mot Speidel [1961] AC 1090.

I tillegg til sitt tyske morsmål talte Speidel også flytende engelsk og fransk. Hans Speidel døde i Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i 1984.

Se også[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Searle, Alaric. Wehrmacht Generals, West German Society, and the Debate on Rearmament, 1949-1959, Praeger Pub., 2003.
  • Speidel, Hans (1950). Invasion 1944: Rommel and the Normandy Campaign. Chicago: Henry Regnery. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]