Friedrich Gustav Jaeger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Gustav Jaeger
Født25. sep. 1895[1]Rediger på Wikidata
Kirchberg an der Jagst[1]
Død21. aug. 1944[1]Rediger på Wikidata (48 år)
Plötzensee[1]
Hengning
BeskjeftigelseOffiser, motstandskjemper Rediger på Wikidata
EktefelleMarie Elisabeth Schlee
FarFranz Jaeger
BarnKrafft Werner Jaeger[2]
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avFrikorps Oberland
UtmerkelserJernkorsets ridderkors
VåpenartHæren (Wehrmacht)
Militær gradOberst
Deltok iFørste verdenskrig,[3] andre verdenskrig[3]

Friedrich Gustav Jaeger (født 25. september 1895 i Kirchberg an der Jagst i Tyskland, død 21. august 1944 i Berlin-Plötzensee) var en tysk motstandskjemper i Nazi-Tyskland og medlem av 20. juli-attentatet.

Jaeger meldte seg inn i NSDAP i 1919, men meldte seg ut igjen etter noen år. Han var også medlem av et frikorps og en motstander av Weimarrepublikken, men nektet å delta i det mislykkede Kappkuppet i 1920.

Motstandsaktiviteter[rediger | rediger kilde]

I 1938, etter Sudeten-krisen deltok Jaeger i den tyske invasjonen av Tsjekkoslovakias Sudet-tyske området. Ved utbruddet av andre verdenskrig deltok han i invasjonen av Polen. Fra 1939 knyttet han kontakter med motstandselementer i Wehrmacht, inkludert Hans Oster, Friedrich Olbricht og Ludwig Beck. I 1940 deltok han i Slaget om Frankrike hvor han fikk Jernkorsets ridderkors og i 1941 ble han sendt til Østfronten.

Etter sin kones død under et britisk bombeangrep 17. februar 1942 snakket Jaeger med sin sønn for første gang om sine kontakter med motstandsbevegelsen og deres planer om å styrte Adolf Hitler. I løpet av året ble han utnevnt til oberst, og han deltok i Slaget om Stalingrad. Der ble han såret åtte ganger, og etter å ha blitt syk av tyfus ble han ble fløyet til Lublin.

I 1943 ble Jaeger kontaktet og informert i planene om et forsøk på å ta livet av Hitler. På grunn av sin kristne tro ville han heller ha sett Hitler stå foran en behørig domstol. Jaegers sønn var kaptein i Brutto Deutschland Divisjon, ett av Tysklands beste kampenheter. Jaegers sønn, Krafft, ble arrestert og siktet for forsøk på forræderi og lede en kamerat til militær ulydighet. Krafft ble løslatt av mangel på bevis, men han ble deretter sendt tilbake til fronten, slik at han kunne «gjenopprette sin ære».

Attentatet mislykket, arrestasjon og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Den 20. juli 1944, den dagen det ble gjort forsøk på å drepe Hitler var Jaeger sjef for panzer-tropper som forsvarte (Stettin) og (Kalisch). Etter at en bombe, plassert i en koffert eksploderte i Wolfsschanze (Ulvehiet) i Østpreussen hadde Jaeger fått ordre fra Claus von Stauffenberg om å arrestere en SS- Oberführer. Videre skulle han også arrestere Joseph Goebbels og okkupere en radiostasjon i Masurenallee. Etter at det ble kjent at Hitler hadde overlevd forsøket på å ta livet av ham, men de soldater som stod under hans kommando ville ikke lenger lystre hans ordrer. Jaeger ble selv arrestert av sin egen hær samme dag som attentatet mislyktes. Hans sønn ble også arrestert, tatt til et italiensk militærsykehus og ført med tog til Gestapo-fengselet i Berlin.

Den 21. august ble Friedrich Gustav Jaeger dømt til døden for forræderi av Roland Freisler i Volksgerichtshof (Folkedomstolen), og han ble hengt senere samme dag i Plötzensee fengselet i Berlin. Familiens eiendom ble konfiskert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sønnen, Krafft Jaeger ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Han overlevde imidlertid, og den 25. september 1995 da han avduket en minnetavle over sin far i huset der de bodde da han ble født, var det nøyaktig ett hundre år tidligere. Huset er nå Kirchberg an der Jagsts rådhus.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fellgiebel, Walther-Peer (2000) [1986]. Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945 — Die Inhaber der höchsten Auszeichnung. Friedberg, Germany: Podzun-Pallas. ISBN 978-3-7909-0284-6.
  • Scherzer, Veit (2007). Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives 1939–1945