Eduard Brücklmeier

Eduard Brücklmeier
Født	8. juni 1903; München
Død	20. okt. 1944 (41 år); Plötzensee
Beskjeftigelse	Diplomat, jurist, motstandskjemper
Utdannet ved	Thomasschule zu Leipzig
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei; Deutschnationale Volkspartei
Nasjonalitet	Det tyske riket
Medlem av	Schutzstaffel; Corps Bavaria München
	Eduard Brücklmeier på Commons

Eduard Robert Wolfgang Brücklmeier (født 8. juni 1903 i München, henrettet 20. oktober 1944 i Berlin-Plötzensee) var tysk diplomat og motstandsmann mot nazi-regimet. Han hadde tilknytning til 20. juli-attentatet i 1944, noe han ble dømt til døden og henrettet for.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eduard Brücklmeier ble født i München der han i 1923 begynte å studere jus, før han flyttet til Leipzig, Würzburg og Lausanne. I 1927 og tok førsteavdelingseksamen i Würzburg. Samme år, i mai, begynte han på det tyske utenriksdepartements treårige aspirantkurs. Etter å ha fullført det i 1930 ble han i utenlandstjeneste som diplomat.

Diplomat[rediger | rediger kilde]

I 1933, året da nazi-partiet tok makten i Tyskland, arbeidet Brücklmeier med minoritetsspråklige problemer mens han arbeidet på det tyske generalkonsulatet i Katowice. Dette førte til hans første konflikt med nazistiske myndigheter. I 1936 ble han utnevnt til sekretær ved den tyske ambassaden i London, ledet av den tyske diktatoren Adolf Hitlers fremtidige utenriksminister Joachim von Ribbentrop.

I 1937 giftet Brücklmeier seg med Klothilda von Obermayer-Marnach. De fikk en datter, Monika, som senere ble gift med Friedrich Mandl. Brücklmeier ble også med i Nazi-partiet. Han søkte først i 1934.

I 1938 var Brücklmeier og Ribbentrop tilbake i Berlin. Innen den tid hadde både Brücklmeier og statssekretær Ernst von Weizsäcker fått vite at tyske dissentere som arbeidet for den britiske regjering kunne stoppe Hitlers stadig mer tydelige krigsplaner. Men i 1939 ble han anklaget for sine defaitistiske uttalelser, og var svært nær i å bli sendt til en konsentrasjonsleir. I stedet, tilsynelatende etter oppfordring fra sjefen for rikets sikkerhet (Reichssicherheitshauptamt, RSHA), Reinhard Heydrich fikk han avskjed fra Utenrikstjenesten.

Militær[rediger | rediger kilde]

Etter sin avskjedigelse gjorde Brücklmeier soldattjeneste i Frankrike, ble Wehrmachts stabsmedlem ved det utenlandske testsenter i Berlin og ble deretter militæradministrator i Oberkommando des Heeres. I 1942 ble han tilknyttet en skytterbataljon (Landesschützenbataillon).

På denne tiden hadde Brücklmeier etablert omfattende forbindelser med motstandsmenn som ville ta del i kupp mot Hitler. Werner Friedrich von der Schulenburg, som hadde fått vite om Brücklmeier mens han arbeidet i Teheran på diplomatisk oppdrag i 1930 og 1931, arrangerte kontakter mellom Brücklmeier og kjernemedlemmer av det attentat som var under forberedelse.

Brücklmeier ønsket å personlig være med på attentatet og det tilknyttede statskupp, men ble ikke informert om at det hadde blitt forsinket til 20. juli. En uke senere, den 27. juli, etter at attentatet slo feil, ble Brücklmeiers engasjement oppdaget. Han ble arrestert i Praha, og den 28. - 29. september ble han stilt fore retten i den tyske Folkedomstol Volksgerichtshof. Den 20. oktober ble han funnet skyldig og dømt til døden. På samme dag ble Brücklmeier hengt i Plötzensee fengsel i Berlin.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Detlef Graf von Schwerin: Dann sind er die besten Köpfe, der mannen henkt - Die junge Generasjon im deutschen Widerstand, München, 1991.
Sebastian Sigler: Brücklmeier - Man des 20. Juli, i: Sigler: Freundschaft und Toleranz, München, 2006.
Sebastian Sigler: Eduard Brücklmeier - ein Mann des Widerstands er 20. Juli 1944, i: Einst und Jetzt (historie årbok), 52, 2007, S. 313 - 334.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Diplomater og Martyrer på den tyske Ambassaden i Londons hjemmeside.
Biografi på Gedenkstätte Deutscher Widerstand, Berlin.