Andreas Hermes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Hermes
Fotothek df pk 0000079 059.jpg
Andreas Hermes ca. 1946
Født18. juli 1878[1]
Köln
Død4. januar 1964[1][2] (85 år)
Berg
Gravlagt Bad Godesberg sentrale gravlund
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Humboldt-Universität zu Berlin, Friedrich-Schiller-Universität Jena
Beskjeftigelse Politiker, motstandskjemper
Parti Christlich Demokratische Union, Deutsche Zentrumspartei
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland
Tysklands ernæringsminister
1920–1920
RegjeringMüller I
ForgjengerIngen
Tysklands ernærings- og landbruksminister
1920–1922
RegjeringFehrenbach, Wirth I
EtterfølgerAnton Fehr
Tysklands finansminister
1922–1923
RegjeringWirth I og II, Cuno
ForgjengerJoseph Wirth
EtterfølgerRudolf Hilferding

Andreas Anton Hubert Hermes (født 16. juli 1878 i Köln, død 4. januar 1964 i Krälingen, i dag en bydel i Berg, Landkreis Ahrweiler (Eifel) Rheinland-Pfalz) var en tysk landbrukskandidat og politiker (Zentrum, CDU).

Hermes var flere ganger tysk minister under Weimarrepublikken. Han motarbeidet nasjonalsosialismen i mellomkrigstiden og deltok i 20. juli 1944-attentatet på Hitler. Hans forsvar for den private eiendomsrett i den sovjetiske okkupasjonssone førte til utelukkelse fra de styrende organer i Øst-Tyskland. I desember 1945 reiste Hermes til Vest-Tyskland og arbeidet der for en gjenforening av hele Tyskland. Han revitaliserte den vesttyske landbruksfinansieringen og -forsikringen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, Weimarrepublikken, mellomkrigstid[rediger | rediger kilde]

Hermes studerte landbruksvitenskap i Poppelsdorf i Bonn, i Jena og Berlin.[3]

I 1911 ble han direktør i landbruksavdelingen i det internasjonale landbruksinstituttet i Roma. Ved utbruddet av den første verdenskrigen dro han tilbake til Tyskland, hvor han arbeidet for den stedfortredende generalstab og hadde andre funksjoner knyttet til forsyningstjenesten.[3]

Han ble i 1919 avdelingssjef for land- og skogbruk i næringsdepartementet og ble i 1920 sjef for det nyopprettede riksdepartement for ernæring og landbruk, et departement han selv hadde foreslått opprettet. I 1922 ble han finansminister og hadde i en kort periode ansvaret for begge departementer. Hermes satt som finansminister helt til regjeringen Cuno gikk av i 1923.[3]

Hermes ble i 1928 valg som president i de sammenslåtte (kristelige) bondelagene og ble i 1930 president for landbrukssamvirket (Raiffeissen). Fra denne perioden stammer også hans kristelige bondeprogram. Hermes forsøkte å trekke landbruket nærmere de katolske organisasjonene og å danne landbruksskoler på et kristelig grunnlag.[3]

Den nasjonalsosialistiske periode, andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I mars 1933 nedla han alle verv og trakk seg fra riksdagen i protest mot nasjonalsosialistenes maktovertakelse.[4] Han hadde i 1920 giftet seg med Anna Schaller og fått to døtre og tre sønner med henne. I 1936 reiste Hermes til Columbia uten sin familie for der å bli regjeringens rådgiver. Han vendte i 1939 tilbake til Tyskland for å hente familien, men ble etter krigsutbruddet nektet utreisetillatelse.

Fra 1941 til 1944 var han engasjert i motstandsbevegelsen mot Adolf Hitler, direkte knyttet til Carl Friedrich Goerdeler og den såkalte Kreisau-kretsen. Etter det mislykkede attentatet mot Hitler 20. juli 1944 ble Hermes arrestert og 11. januar 1945 dømt til døden. Hans kone klarte imidlertid å forpurre fullbyrdelsen av dødsstraffen og han ble endelig berget ved Sovjetunionens innmarsj i Berlin i april 1945.[3]

Etterkrigstid i øst og vest[rediger | rediger kilde]

Den sovjetrussiske kommandant Nikolai Bersarin utnevnte i mai 1945 Hermes til leder av ernæringskontoret. Senere samme år ble han som den eneste borgerlige politiker en av fire stedfortredere for overborgermesteren Arthur Werner. I juni deltok han sammen med Jakob Kaiser (1888-1961), Ferdinand Sauerbruch (1875–1951), Ferdinand Friedensburg (1886-1972) og Walther Schreiber (1884-1958) i grunnleggelsen av CDU Berlin. Målet var å gjøre partiet landsdekkende.[3]

Hermes var tilhenger av jordreformen i den sovjetiske okkupasjonssonen, men for privat initiativ og han forsvarte eiendomsretten til bønder og til små- og mellomstore bedrifter den såkalte tyske Mittelstand. Hans synspunkter førte i desember 1945 til at de sovjetrussiske makthaverne tvang ham ut av CDU i Øst-Berlin og Hermes reiste over grensen til Bad Godesberg i Vest-Tyskland.[3]

I Vest-Tyskland og CDU deltok Hermes i Godesberg-kretsen som arbeidet for en rask gjenforening av Tyskland, men synspunktene fikk på det tidspunkt ikke gjennomslag i CDU.[3]

Andreas Hermes tok i 1949 til 1950 initiativet til å gjenreise samvirkebasert landbrukskreditt og forsikring (Raiffeisen) og han var leder av den europeiske landbruksforeningen (Verband der europäische Landwirtschaft) fra 1954 til 1958.[3]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Andreas HERMES, 123858
  3. ^ a b c d e f g h i Lebendiges Museum Online besøkt 1. januar 2014
  4. ^ Deutsche Biographie besøkt 1. januar 2014