Hedmarken tingrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hedmarken tingrett holder til i Hamar tinghus, som sto ferdig i 1999.
Domssogn i Hedmark. Hedmarken tingrett er markert med lilla.

Hedmarken tingrett var en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten lå i Hamar i Innlandet og dekket kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten med ca. 95 000 innbyggere. I forbindelse med domstolreformen i 2021 ble Hedmarken tingrett slått sammen med Nord-Østerdal tingrett og Sør-Østerdal tingrett til den nye domstolen Østre Innlandet tingrett.

Domstolen bestod ved avviklingen av sorenskriver Mari Bø Haugstad, fire dommere og to dommerfullmektiger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hedmarken var ett sorenskriverembete fra det ble opprettet ved kongebrev fra kong Christian IV 31. juli 1591 og frem til 8. januar 1777, da embetet ble delt i Nord-Hedmark og Sør-Hedmark sorenskriverembeter (også omtalt som Nordre og Søndre Hedemarken sorenskriverier). Før dette hadde det vært en tingskriver på Hamar, Antonius Knudsen Wincke, siden senest 1588.[1] [2]

Hamar byfogd- og sorenskriverembete ble opprettet 1. juli 1863. Opprettelsen fulgte av kongelig resolusjon av 12. oktober 1861, som etablerte Hamar kjøpstad som egen jurisdiksjon. Dermed var det opprinnelige Hedmarken sorenskriverembete delt i tre. Den nye rettskretsen besto av Vang tinglag, som ble skilt ut fra Nord-Hedmark og Sør-Hedmark sorenskriverembeter. Embetet besto frem til 20. juli 1901, da de utskilte områdene ble tilbakeført.[3]

I forbindelse med sammenslåingen av Hamar og Vang kommuner 1. januar 1992 ble Nord-Hedmark og Sør-Hedmark sorenskriverembete igjen slått sammen til ett embete ved navn Hedmarken sorenskriverembete.[4] Alle byretter, herredsretter og sorenskriverembeter i Norge fikk fellesbetegnelsen tingrett 1. januar 2002, og embetet ble dermed hetende Hedmarken tingrett.[5]

Nord-Hedmark og Sør-Hedmark sorenskriverembeter var fra 1970 og frem til sammenslåingen i 1992 samlokalisert i fylkeshuset i Hamar. Tingretten flyttet sammen med Eidsivating lagmannsrett inn i Hamar tinghus i 1999.[6]

Sorenskrivere[rediger | rediger kilde]

1588–1777[7][rediger | rediger kilde]

  • Antonius Knudsen Wincke (1588–1602)
  • Peder Olufssen (1594)
  • Niels Jørgensen (1595–1602)
  • Peder Laugessen Ravn (1608–1612)
  • Søfren Jacobssen (1612–1613)
  • Kristen Anderssen (1612–1618)
  • Knud Fredrikssen (1619–1625)
  • Hans Knudssen (1622–1625)
  • Søfren Erichssen (1622–1628)
  • Hans Carstenssen Tancke (1631–1632)
  • Niels Rasmussen Muus (1622–1661)
  • Christen Pederssen (Abel) (1660–1670)
  • Hans Christens. Blichfeld (1670–1714)
  • Peder Sørenssen Munck (1687–1688)
  • Hieronimus Jenssen (1722–1745)
  • Hans Henrich Schwabe (1745–1777)

1777–1992[rediger | rediger kilde]

For sorenskriverne i perioden fra 1777 til 1992, se Nord-Hedmark og Sør-Hedmark sorenskriverembeter, og for perioden 1863 til 1901 også Hamar byfogd- og sorenskriverembete.

1992–2021[rediger | rediger kilde]

  • Ole Haugstad (1992–1995)
  • Ola P. Svor (1995–2019)
  • Mari Bø Haugstad (2019–2021) (konstituert)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hedmarken tingretts historie Arkivert 28. oktober 2017 hos Wayback Machine. på domstol.no
  2. ^ Om Antonius Knudsen Wincke, af Oslo på geni.com
  3. ^ «Hamar sorenskriveri hos Statsarkivet». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 28. oktober 2017. 
  4. ^ Forskrift om sammenslåing av Nord-Hedmark sorenskriverembete og Sør-Hedmark sorenskriverembete av 20. desember 1991 på lovdata.no
  5. ^ «NSD Forvaltningsdatabasen». Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 28. oktober 2017. 
  6. ^ Hamar tinghus Arkivert 17. april 2016 hos Wayback Machine. hos Statsbygg
  7. ^ Næss, Hans Eyvind (red.): For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]