Gustav Indrebø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search


Gustav Indrebø
GustavIndrebø.jpg
Født17. desember 1889
Samnanger
Død3. august 1942 (52 år)
Beskjeftigelse språkforsker, filolog, oversetter, bibeloversetter
Nasjonalitet Norge

Gustav Ludvig Indrebø (født 17. november 1889 i Samnanger, død 3. august 1942) var en norsk filolog og historiker som skrev mye om stedsnavn.[1]

Etter examen artium i 1908 og eksamen fra lærerskole i 1910 var han lærer i tre år, studerte så filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania som ga en cand.philol. i 1917 på en avhandling om Fagrskinna, et skrift om diverse konger fra 1200-tallet. Han ble amanuensis (en som foreleser) ved Riksarkivet, studerte i København og Berlin, før han i 1921 ble dosent i norrøn filologi. Samme året grunnla han et arkiv over norske stedsnavn sammen med professorene Magnus Olsen og Edvard Bull d.e.. En avhandling om navn på innsjøer i Oppland ga ham en doktorgrad i 1925. I 1930 ble han professor ved Bergens Museum i vestnorsk språkgranskning. Han var målmann og leder for Noregs Mållag fra 1930 til 1932. Fra 1923 til 1929 hadde han vært formann i forlaget Det Norske Samlaget. Med sin bror biskop Ragnvald Indrebø utferdiget Gustav Det Norske Bibelselskap sin oversettelse av Bibelen til nynorsk som kom ut i 1938, den såkalte «Indrebøbibelen».[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

han var sønn av overlærer Ludvig Johannes Indrebø (1864–1921) og Severine Malene Frøysland (1861–1943). Gustav giftet seg i 1918 med lærer Astrid Ruth Louise Olsen (1885–1956). Han var bror til biskop Ragnvald Indrebø (1891–1984).

Referanser[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)