Gustav Indrebø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gustav Indrebø
GustavIndrebø.jpg
Født 17. desember 1889
Samnanger
Død 3. august 1942
Yrke språkforsker, filolog, oversetter, Bible translator
Nasjonalitet Norge

Gustav Ludvig Indrebø (født 17. november 1889 i Samnanger, død 3. august 1942) var en norsk filolog og historiker som skrev mye om stedsnavn.[1]

Etter examen artium i 1908 og eksamen fra lærerskole i 1910 var han lærer i tre år, studerte så filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania som ga en cand.philol. i 1917 på en avhandling om Fagrskinna, et skrift om diverse konger fra 1200-tallet. Han ble amanuensis (en som foreleser) ved Riksarkivet, studerte i København og Berlin, før han i 1921 ble dosent i norrøn filologi. Samme året grunnla han et arkiv over norske stedsnavn sammen med professorene Magnus Olsen og Edvard Bull d.e.. En avhandling om navn på innsjøer i Oppland ga ham en doktorgrad i 1925. I 1930 ble han professor ved Bergens Museum i vestnorsk språkgranskning. Han var målmann og leder for Noregs Mållag fra 1930 til 1932. Fra 1923 til 1929 hadde han vært formann i forlaget Det Norske Samlaget. Med sin bror biskop Ragnvald Indrebø utferdiget Gustav Det Norske Bibelselskap sin oversettelse av Bibelen til nynorsk som kom ut i 1938, den såkalte «Indrebøbibelen».[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

han var sønn av overlærer Ludvig Johannes Indrebø (1864–1921) og Severine Malene Frøysland (1861–1943). Gustav giftet seg i 1918 med lærer Astrid Ruth Louise Olsen (1885–1956). Han var bror til biskop Ragnvald Indrebø (1891–1984).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gustav Indrebø i Norsk biografisk leksikon.
  2. ^ Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane


personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)