Håkon Grjotgardsson Ladejarl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (norrønt: Hákon Grjótgarðsson (Håkon den rike, Håkon den gamle) født ca 860-870, død ca 900-920 var jarl over Håløygaland og Trøndelag. Han er den første dokumenterte Ladejarl og var en innflytelsesrik alliert til kong Harald Hårfagre. Han tilhørte Håløygjarlene, den dominerende stormannsslekten fra Nord-Norge.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Håkon tilhørte den nordnorske Håløygætta som opprinnelig hadde hovedsete i nærheten av Malangen i Troms. Hans far var (sannsynligvis) Grjotgard Herlaugsson (Håløygjarl), men morens navn er ukjent. Etter det vi vet var Håkon oppvokst på farens hovedsete i Selva i Agdenes på sørsiden av Trondheimsfjorden.

Håkon var gift, men navnet på hustruen er ukjent. Han hadde fire barn:

Håløygjarlenes flytting til Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Hålogalendingen Ottar har i sin beretning til den engelske kong Alfred den store gitt et utfyllende bilde av nordlendingenes utfordringer på 800-tallet. De nordnorske stormennenes utbytte fra primærnæringer, spesielt jordbruk og dyrehold, var små. Men skattlegging av, og handel med finnene ga enorme inntekter spesielt i form av skinnvarer som var kostbare handelsvarer lenger sør. De stormenn som klarte å utruste handelsfartøyer sørover til de store markedene (Ottar selv dro til Slesvig) tjente store penger. Det var imidlertid farefullt å dra med handelsskip langs norskekysten. I denne tida var «hver vestlandsk stormann sjørøver av profesjon» [1], og det var viktig for den nordlandske jarleætta å skaffe seg kontroll sørover.

Sannsynligvis var det på denne bakgrunn at Håkons far Grjotgard etablerte sitt hovedsete i Selva hvor han kunne kontrollere innløpet til Trondheimsfjorden med de rike jordbruksbygdene. Også herfra ble det drevet handel med friserne i Nordvest-Tyskland og dette falt godt inn i håløygjarlenes forretningside.

I denne situasjonen møter Håkon den østnorske kong Harald Hårfagre. Historikeren Andreas Holmsen hevder at de to storhøvdingene dannet et forbund med felles interesser: Håkon ble Haralds mann i Trøndelag og fikk et solid fotfeste på Lade mens Harald dro til vestlandet og tuktet småkongene der. En solid allianse til begges fordel. For å besegle alliansen giftet Harald seg med Håkons datter Åsa.

Håkons liv[rediger | rediger kilde]

Kildene til de tidlige ladejarlene er usikre og delvis motstridende[2] Håkon antas å ha vokst opp på farens hovedsete, gården Sålva (Selva) i Agdenes. Som voksen kan han ha bodd på Ørlandet på nordsiden av Trondheimsfjorden. Snorre skriver at han kom kong Harald Hårfagre i møte med en stor hær og ble hans jarl i Strindafylket (der kongsgarden Lade ble bygd) da Harald la under seg de 8 kongedømmene i Trøndelag. («Det blir fortalt at Håkon jarl Grjotgardsson kom til kong Harald ute fra Ørlandet (utenfra Yrjar, norrønt: útan af Yrjum) og hadde med mange folk til hjelp for kong Harald.»[3]

Håkon slo seg etter dette ned på Lade ved Trondheim og la grunnlaget for jarleætten Ladejarlene gjennom inngifte i flere av høvdingættene i området. Ætten var i stor grad de reelle makthaverne i Trøndelag i to-tre generasjoner framover.[4]

Han falt i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidligere Firda-jarlen Atle Mjove (Atle jarl). Dette nevnes i Háleygjatal:

På hærmannen
Håkon ble
våpen båret
i væpnet kamp,
Frøys ætling
gav på Fjaler
livet hen
i larm av sverd.
Og der falt
en flokk av venner
om Grjotgards sønn
ved Stavenes,
og vågen
i Odins gny
blandet ble
med manneblod.

Dødsfallet i kampen mot Atle stadfestes både i Heimskringla og i Fagrskinna, men bakgrunnen for kampen er vidt forskjellige.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Flere kilder nevner Håløygætten som Håkon stammet fra. Skalden Øyvind Skaldespiller diktet sent på 900-tallet diktet Háleygjatal som et hyldningsdikt til Håkons sønnesønn Håkon Sigurdsson og hvor slekten føres tilbake i 27 slektsledd til de norrøne gudene Frøy og Ty. Det historiske holdet i dette diktet er svært tvilsomt, det regnes mer som en legalisering av håløygættens jarle- og kongeverdighet på lik linje med Ynglingatal sin legalisering av Ynglingeætten som Harald Hårfagre tilhørte. Avstamning fra de norrøne guder måtte verifiseres for den som skulle ha kongemakt i Norge og en slik verifisering fikk man gjerne gjennom denne typen propagandadiktning.

Ottars beretning til kong Alfred den store har gitt gode opplysninger om håløygættens næringsvirksomhet.

Landnåmabok henviser to steder til at Håkons far Grjotgard bodde på Selva i Agdenes.

I Heimskringla (Harald Hårfagres saga) framstiller Snorre det som om Håkon kom til kong Harald med sine menn og tilbød ham sin hjelp, mens Fagrskinna gir en helt annen vinkling på Håkons stilling. Her fortelles det om at kongens menn var blitt jaget bort av Atle jarl i Sognefylke. Kongsmennene flyktet nordover til Trøndelag og fikk veitsle hos Håkon på Lade, det vil si at Håkon allerede på dette tidspunkt var etablert i et maktsentrum på Lade. Harald ga etter det Sognefylket til len for Håkon. Håkon samlet en hær og dro mot Atle. I denne kampen mellom dem ble begge drept.[5]

Det er hevdet (av historikeren Johan Schreiner[6]) at Håløygjarlene hadde etablert sin makt rundt Trondheimsfjorden allerede før kong Harald kom, og Schreiner fester i så måte mest lit til Fagrskinnas beretning.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andreas Holmsen, Norges historie, 1971, s 136
  2. ^ Jf. Fagrskinna og Harald Hårfagres saga som gir forskjellige årsaker til Håkons siste strid mot Atle jarl
  3. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 7
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, Håkon Grjotgardsson
  5. ^ Fagrskinna, kap. «Om Harald Hårfagre»
  6. ^ Johan Schreiner, Trøndelag og Rikssamlingen, 1928
  7. ^ «Fremstillingen i Heimskringla er langt utførligere, men Snorres ordrikdom vidner bare om, at han her ikke har hatt noen tradisjon å støtte sig til.» Johan Schreiner, s 8