Flatøybok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kong Harald Hårfagre mottar Norge fra sin fars hånd, Halvdan Svarte, i en illustrasjon fra Flatøyboka.

Flatøybok eller Flateybok (islandsk Flateyjarbók) er et av de viktigste, islandske manuskripter fra middelalderen. Bokas innhold har stor betydning for Norges historie. Den har navnet sitt fra det sted den ble oppbevart i to perioder, på øya Flatey i BreidafjordIsland. Den er også kjent som GkS 1005 fol. og Codex Flatöiensis.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Flatøyboka er det største av de islandske manuskripter fra middelalderen. Det regnes også som særlig vakkert; det består av 225 fine pergamentblad, nennsomt skrevet og illustrert. Innholdet består hovedsakelig av sagaer om de norske kongene som også finnes i Snorre Sturlasons Heimskringla. Det gjelder spesielt sagaene om Olav Tryggvason, Olav den hellige, Magnus den gode og Harald Hardråde, foruten de kongesagaer som ikke finnes i Heimskringla, som sagaene om Sverre Sigurdsson og Håkon Håkonsson.

Sagaene skiller seg fra andre utgaver ved at de er utvidet med tilleggsmateriale som ikke er funnet andre steder, noe av det svært gammelt, og med unike forskjeller. Det meste av tilleggsmaterialet er plassert innenfor kongesagaene – vevd inn i den øvrige skriften. I tillegg har Flatøyboka den eneste kopien av Eddadiktet Hyndluljod (Hyndluljoð), et unikt sett av annaler fra skapelsen og fram til 1394, og mange andre korte fortellinger ikke nedtegnet andre steder, slik som Tåtten om Norne-Gjest (Nornagests þáttr).

Historie[rediger | rediger kilde]

En side fra Orknøyingenes saga, slik som den ser ut i Flateybok.

Fra pergamentprøver og tekstbevis ble boka skrevet i 1387 og ble fullført i 1394 eller kort tid senere. Den første siden slår fast at dens eier er Jon Håkonsson (Jonn Hakonar son), og at boka ble nedtegnet av to prester. En av dem, prest Jon Tordsson (Jon prestr Þórðar son), nedtegnet Eirik den vidfarnes saga på slutten av de to Olavsagaene. Den andre, prest Magnus Torhallsson (Magnús prestr Thorhallz sun), nedtegnet det tidligere og det senere materialet foruten at han også tegnet illustrasjonene.

Tilleggsmaterialet ble lagt inn på slutten av 1400-tallet.

Manuskriptet fikk første gang spesiell oppmerksomhet av lærde etter 1651. Da fikk biskop Brynjólfur Sveinsson av Skálholt tillatelse fra kong Fredrik III av Danmark å kreve at alle folk på Island som eide gamle manuskripter skulle utlevere dem til den danske kronen. De kunne overlevere originalen eller en kopi, enten som en gave eller for en symbolsk pris. Jon Torfason, sønn av presten Torfi Finsson, som bodde på Flatey i det nordvestlige Island, eide den boken som allerede var kjent som Flateyboka etter øya. Jon nektet å utlevere sitt verdifulle arvestykke, den største og vakreste boken på hele Island, og Jon fortsatte å nekte selv da biskop Brynjólfur besøkte ham og tilbød fem hundre ‘land’. Til slutt måtte Jon gi etter for presset og overlot boken til biskopen da han var i ferd med å forlate øya, og for dette ble Jon fritatt for all framtidig kirkeskatt.

Manuskriptet ble overlatt til Tormod Torfæus i 1662 som en gave fra biskop Brynjólfur til kong Fredrik III og plassert på Det kongelige museum i København. De øvrige av biskopens samlinger ble spredd mellom hans slektninger som ikke hadde noen interesse av dem, og de verdifulle manuskriptene forsvant for alltid, skjønt noen av dem overlevde i avskrifter.

I 1971 ble Flatøyboka og Codex Regius etter lange forhandlinger igjen ført tilbake til Island som en islandsk nasjonalskatt og blir nå oppbevart og studert på Árni Magnússon institutt i Reykjavík.

I 1930 ble Flatøyboka utgitt i faksimileutgave av Finnur Jónsson (1858-1934) og senere i utgave av Sigurður Nordal (1944–1945).

Oversettelse til moderne norsk[rediger | rediger kilde]

Høsten 2014 innledet det Stavanger-baserte forlaget Sagabok en ny utgave av Flatøybok i moderne norsk oversettelse av Edvard Eikill. Verket består av 6 bind, hvorav de to siste publiseres høsten 2019. Bøkene er innbundet i skinn og er utstyrt med illustrasjoner av Telemark-kunstneren Anders Kvåle Rue. Verket er utstyrt med forord av Kong Harald 5., Danmarks dronning Margrethe 2. og Islands daværende president Ólafur Ragnar Grímsson.[1]

Innhold i denne utgaven:


Bind 1 (2014)

  • Magnus Torhallssons forord til Flatøybok
  • Geisli
  • Rimdiktet om Olav Haraldsson
  • Hyndluljod
  • Fra Hamburgs historie
  • Tåtten om Sigurd Sleva
  • Hvordan Norge ble bebygd
  • Ættetavle fra Hod
  • Ættetavle
  • Haralds ætt fra Odin
  • Ættetavle
  • Haralds ætt fra Adam
  • Kongene som har styrt Norge
  • Olav Håkonsson forsvant
  • Eirik den vidfarnes saga
  • Olav Tryggvasons saga
  • Jomsvikingenes saga
  • Tåtten om keiser Otto og kong Gorm
  • Færøyingesagaen
  • Jomsvikingenes saga (fortsatt)
  • Tåtten om Torleiv Jarlaskald
  • Orknøyingesagaen
  • Tåtten om Alban og Sunniva
  • Landnåmståtten


Bind 2 (2015)

  • Tåtten om Torstein Oksefot
  • Kristentåtten
  • Tåtten om Stevne Torgilsson
  • Tåtten om Ragnvald
  • Tåtten om Hallfred Vandrådeskald
  • Tåtten om Kjartan Olavsson
  • Tåtten om Ogmund Dytt
  • Her begynner tåtten om Norna-Gjest
  • Tåtten om Helge Toresson
  • Færøyingesagaen (fortsatt)
  • Tåtten om Torvald Tasalde
  • Tåtten om Raud den sterke
  • Tåtten om Romund Halte
  • Tåtten om Torstein Skjelv
  • Tåtten om Tidrande og Torhall
  • Tåtten om Eirik Raude
  • Tåtten om Svade og Arnor Kjerringnese
  • Kong Olav viste seg for Torhall på Knappstad
  • Gissur og Hjalte forkynte kristendommen på Island
  • Tåtten om Eindride Ilbrei og kong Olav
  • Gauts tått
  • Halldor Snorresons tått
  • Her fortelles om biskop Sigurd
  • Her er tåtten om Eirik Håkonsson
  • Her er tåtten om Orm Storolvsson
  • Fra sagaen om Hallfred Vandrådeskald
  • Her begynner Grønlendingetåtten
  • Tått om Sigurd Brestesson
  • Tåtten om jarlene Einar, Torfi nn og Sumarlide


Bind 3 (2016)

  • Her begynner tåtten om Halvdan Svarte
  • Tåtten om Hauk Håbrok
  • Tåtten om Harald Grenske
  • Tåtten om Olav Geirstadalv
  • Her begynner kong Olav Haraldssons saga
  • Tåtten om Øyvind Urarhorn
  • Her begynner tåtten om Styrbjørn Sveakjempe da han kjempet med Eirik Sveakonge
  • Roe-tåtten
  • Fosterbrødresagaen begynner
  • Her begynner tåtten om Øymund og kong Olav
  • Tåtten om Toke Tokesson
  • Her begynner tåtten om Tormod Kolbrunarskald
  • Her begynner tåtten om Øymund fra Skara
  • Orknøyingenes tått
  • Tåtten om Gudbrand og kong Olav
  • Her er tåtten om Eindride og Erling
  • Tåtten om Tormod når han er hos kong Knut i Danmark
  • Tåtten om Asbjørn Selsbane
  • Tåtten om færøyingene og kong Olav
  • Tåtten om kongene Olav og Knut
  • Raudulvståtten
  • Dette er en særlig tått om kong Olavs fall
  • Volsetåtten
  • Her er tåtten om kong Olavs fall


Bind 4 (2018)

  • Færøyingesagaen (fortsatt)
  • Orknøytåtten (fortsatt)
  • Norges kongerekke
  • Tåtten om biskop Adam
  • Kong Sverre Sigurdssons saga

Innhold[rediger | rediger kilde]

Flatøybok inneholder følgende tekster:

Litteratur og eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Første bind av gammel norsk historiebok ferdig» (norsk). Stavanger Aftenblad. 29. september 2014. Besøkt 16. september 2019.