Ragnhild Eiriksdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ragnhild Eiriksdatter (Ragnhildur Eiríksdóttir) (født ca. 870, død 897) var en av Harald Hårfagres hustruer. Hun kaltes Ragnhild «den mektige» Eiriksdatter eller «den rike».

Snorre Sturlason forteller at Harald Hårfagre ga slipp på ni av konene sine da han fikk Ragnhild[1].

Hun var datter av Eirik 2. («den mektige») Eriksson, konge av Jylland (ca. 840 – 890) og Gisela (f. ca. 840, datter av Harald Klakk). Sammen med Harald Hårfagre fikk hun sønnen Eirik Blodøks, ca. 895 – 954.[2]

Ragnhild levde bare tre år etter at Eirik ble født, derfor kom han til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane.

Historikeren Claus Krag trekker Ragnhilds avstamning i tvil. Han peker på at ingen andre kilder kan dokumentere noen «kong Eirik» i Jylland, og åpner for at dette er en senere konstruksjon fra Snorre for å legitimere Eirik Blodøks' navn og kongeverdighet[3]

Andre personer[rediger | rediger kilde]

Det er også en annen Ragnhild Eiriksdatter, men dette var Eirik Blodøks' datter som ble gift tre ganger, med brødrene Arnfinn, Håvard og Ljot Torfinnsson.

Referanser[rediger | rediger kilde]