Fagrskinna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fagrskinna (norrønt: Nóregs konungatal) er en saga om de norske kongene, skrevet en gang rundt 1220.[trenger referanse] Den er en av de eldste bevarte kongesagaene.

Boken har fått navnet etter det manuskriptet som den er bevart i, Fagrskinna, etter det lyse pergamentet den er skrevet på og betyr «Den fagre skinnboka». Navnet ble gitt av av historikeren Tormod Torfæus på 1700-tallet. Dens egentlige navn er Nóregs konungatal, dvs. Norges kongesaga. Torfæus ga også et annet verk et tilsvarende navn, Morkinskinna, det vil si «boka med morkent skinn».

Fagrskinna ble benyttet som kilde for Snorre Sturlasons Heimskringla som også var en saga om de norske kongene.[trenger referanse] Begge forteller historien om Norge fra 800-tallet og fram til 1100-tallet. Det vil si tidsrommet fra Halvdan Svarte til slaget på Re, og forteller denne historien mer utfyllende og mer detaljert enn Ágrip af Nórges konunga sǫgum, men mindre detaljert enn Heimskringla.

Særtrekk ved Fagrskinna[rediger | rediger kilde]

Fagrskinna har utstrakt bruk av skaldekvad som sitater for underbygge faktagrunnlaget i fortellingen. Noen av disse kvadene er ikke bevart i andre kilder og vil derfor ha vært ukjent om det ikke var for boken, som deler av Haraldskvedet og Eiriksmål.

Den norske historikeren Peter Andreas Munch nevner i forordet for utgaven av 1847 de delene av Fagrskinna som gjør verket unikt i forhold til Snorres kongesagaer og de andre «vidløftige» kongesagaer:

  1. Om Halvdan Svartes giftemål med Helga Dagsdatter.
  2. Torbjørn Hornkloves kvad om Harald Luvas hoff.
  3. Beretningen om Ragna Adilsdatter. Den finnes bare kun i den ene klasse av håndskrifter, imidlertid er den ikke mer usannsynlig enn Snorres beretning om Gyda.[trenger referanse]
  4. Begynnelsen av Eiriksmål.
  5. Arnmødlinge-talet, eller opptegnelsen av Armod jarls etterkommere.

Det som ganske forskjellig fra Heimskringla og de andre kongesagaer er:[trenger referanse]

  1. Beretningen om Håkon den gode.
  2. Beretningen om tvisten mellom Harald Eiriksson og Øyvind Skaldespiller.
  3. Beretningen om Håkon jarl og kong Harald Blåtann.
  4. Beretningen om jomsvikingene. Blant annet fortelles det at kong Harald Blåtann døde på sotteseng mens de andre sagaer lar ham skytes i hjel av Palnatoke. Likeledes angis Ringstad som stedet der kong Svein Tjugeskjegg holdt det store arvegilde. Stedet nevnes ikke i noen annen saga.
  5. Dessuten er det enkelte mindre tillegg og forskjeller, som om begravelsen av Halvdan Svartes hode i Skiringssal, om Atle jarl, og om Sigurd Magnussons giftemål med den skotske kongsdatter, og en hel del viser.

Fagrskinna har tung vektlegging på betydningsfulle slag, som slaget ved Hjørungavåg, hvor Håkon jarl maktet å hindre en invasjonsstyrke fra Danmark å underlegge seg landet, og slaget ved Svolder, et ukjent sted hvor kong Olav Tryggvason døde i kamp mot svenske og danske styrker. Generelt er fremstillingen noe tørre fremstilt enn i Morkinskinna.[trenger referanse]

Forskerne, inkludert P A Munch, antar at Fagrskinna ble skrevet i Norge, antagelig i Nidaros, enten av islending eller en nordmann, og kanskje for den unge kongen Håkon Håkonsson.[1] Da kong Håkon lå på dødsleie på Orknøyene orket han ikke høre Bibelen lest opp for seg, sannsynligvis for at den gjorde han tung til sinns. Isteden fikk han lest opp Sverres saga og deretter de sagaene som var i Fagrskinna.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harald Beyer; Edvard Beyer (1978). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug. s. 40. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]