Orderic Vitalis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Orderic Vitalis (1075 – ca. 1142) var en engelsk krønikeskriver som skrev en av de store samtidige krøniker fra 1000- og 1100-tallets England og Normandie. Hans Historia EcclesiaticaEklektisk historie – var en av de rikeste og mest billedrike opptegnelser om det anglo-normanniske samfunnet på 1100-tallet.

Første år[rediger | rediger kilde]

Orderic var eldste sønn av en normanner og prest, Odeler av Orléans, som hadde giftet seg med en angelsaksisk kvinne. Odeler hadde gått i tjeneste hos Roger av Montgomery, 1. jarl av Shrewsbury, som hadde skjenket ham et kapell i byen. Da Orderic var fem år gammel, sendte foreldrene ham til en engelsk prest, Siward (forvanskning av Sigurd), som drev en skole i kirken for Sankt Peter og Sankt Paulus i Shrewsbury.

Da Orderic var 11 år gammel, begynte han som novise i det normanniske klosteret Saint-Évroult som jarl Roger tidligere hadde forfulgt, men i senere år gitt store gaver til. Foreldrene til Orderic betalte 30 mark for at sønnen skulle få plass i klosteret, og han uttrykte den overbevisning at de påla ham dette eksilet ut fra et oppriktig ønske om det beste for hans ve og vel.

Fremmed i fremmed land[rediger | rediger kilde]

Da hans far sendte ham til klosteret Saint-Évroult i Normandie, følte han seg helt fremmed der, eller som han selv uttrykte det, som Josef i Egypt. Han kunne ikke et ord fransk ved ankomsten, og hans bok som ble skrevet flere år senere, viser at han forble engelsk i sitt hjerte. Til tross for at han vokste opp som annen-generasjons normanner, betraktet han seg selv som engelsk.

Hans overordnede i klosteret døpte ham på nytt og ga ham navnet Vitalis etter et medlem av den legendariske Theban-legionen, ettersom de fant det vanskelig å uttale hans døpenavn. På tittelsiden av krøniken sin føyde han likevel det gamle navnet sitt til det nye, og la dessuten stolt til tilleggsordet Angligena (= engelskfødt).

Hans beskyttede liv var begivenhetsløst. Han ble diakon i 1093 og prest i 1107. Han forlot klosteret ved flere anledninger, og forteller at han besøkte andre klostre i Croyland, Worcester, Cambrai (1105) og Cluny (1132), men han vendte seg tidlig mot litteraturen, og det synes som om han i mange år tilbrakte sommermånedene i scriptorium (= skrivestua).

Eklektisk historie[rediger | rediger kilde]

Hans overordnede ga ham en gang mellom 1099 og 1122 befaling om skrive historien om sitt eget kloster, som var oppkalt etter Den hellige Evroul Evroult (Ebrulf) (626706). Saint-Évroult var et særdeles rikt kloster, som krigstrette riddere valgte som sitt hvilested i sine siste år. Det ble stadig underholdt av besøkende fra Sør-Italia, hvor klosteret hadde utplassert egne munker, og fra England, hvor det hadde betydelige eiendommer. Selv om Orderic ikke personlig var vitne til store hendelser, var han vel informert om det som skjedde.

Han begynte sitt historiske verk en gang før 1109 ved å oversette Gesta Normannorum Ducum av William av Jumièges med større tilføyelser som han la til selv, og som hovedsakelig dreide seg om historien til normanniske familier med forbindelser til Saint-Évroult. Ikke senere enn 1115, på ordre fra sin egen abbed, begynte han på historien om sitt eget kloster og dets beskyttere. Arbeidet, Historia EcclesiaticaEklektisk historie, vokste under hans hånd inntil det hadde blitt en allmenngyldig historie om hans egen tid med en kronologisk liste av hendelser fra Kristi fødsel, opprinnelig tenkt som et sevstendig verk. Han arbeidet med sin historie, og reviderte iblant tidligere deler, inntil juni 1141 hvor den ble avsluttet, skjønt han gjorde noen avsluttende tilføyelser i 1142. Han forteller oss at han da var blitt gammel og svakelig. Sannsynligvis levde han ikke lenge etter han fullførte sitt store verk.

Til tross for sin klossete og affekterte stil er Orderic en blomstrende forteller, men fortellingen er ikke godt arrangert og stadig avbrutt av unødvendige digresjoner. Likevel gir han verdifull informasjon som man vil søke forgjeves etter i andre krøniker. Han kaster lys over vaner og idéer fra sin samtid. Noen ganger kommenterer han med forbausende skarphet de bredere aspekter og tendenser i historien.

Han gjør kritisk bruk av alle tidligere verker av samtidige historikere. Hans opptegnelser over Vilhelm Erobrerens hærtokter i 10671071, basert på William av Poitiers, har verdi som samtidsfortelling, ettersom de siste kapitlene til Williams Gesta Guillelmi ducis Normannorum et regis Anglorum ikke har overlevd i original versjon. Historia Ecclesiastica er mest verdifull for perioden 10821141 av normannisk, engelsk og fransk historie.

Verkets innhold[rediger | rediger kilde]

Historia Ecclestiastica er delt inn i tre seksjoner:

  1. Bøkene I og II, som fra en historikers synsvinkel er uten verdi, omhandler kristendommens historie fra Kristi fødsel. Etter 855 blir det bare en katalog over paver som avsluttes med navnet til pave Innocens I. Disse bøkene ble, som en ettertanke, føyd til det opprinnelige verket, og er skrevet i årene 1136?-1141.
  2. Bøkene III til VI omhandler klosteret Saint-Évroults historie, den opprinnelige kjernen i arbeidet. Planlagt før 1122 ble disse hovedsakelig skrevet i årene 1123?-1131. Bøkene VI og V inneholder lange digresjoner om Vilhelm Erobrerens bedrifter i Normandie og England. Før 1067 er disse av liten verdi, ettersom de er hentet fra to andre kilder: William av Jumieges' Historia Normannorum og William av Poitiers' Gesta Guillemi. For årene 1067?-1071 følger Orderic den siste delen av Gesta Guillemi, og disse har derfor stor verdi. Fra 1071 begynner han å vise seg som en egen og selvstendig autoritet på det han skriver om, men hans notiser om de politiske hendelser i denne delen av verket er mindre fyldige enn i de senere bøkene.
  3. Bøkene VIII til XIII handler om kirkelige hendelser som er relatert til bakgrunnen. I denne seksjonen, etter å ha skissert Frankrikes historie under Karolingene og de første årene til Huset Capet, tar Orderic opp hendelser fra sin egen tid, og starter fra ca. 1082. Han har mye å si om riket, om pavedømmet, om normannerne på Sicilia og i Puglia, samt det første korstoget (hvor han følger Fulcher av Chartres og Baudri av Bourgueil). Hans hovedinteresse er historiene om hertug Robert I av Normandie, Vilhelm Rufus og Henrik I av England. Han fortsetter sitt arbeid i form av annaler frem til nederlaget og fengslingen av Stefan av England i Lincoln i 1141.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marjorie Chibnall (oversetter), The Ecclesiastical History of Orderic Vitalis, 6 volumes, Oxford Medieval Texts, 1968-1980, ISBN 0-19-820220-2
  • The Battle of Bremule utdrag oversatt av Majorie Chibnall.
  • On Henry I utdrag oversatt av David Burr.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]