Haraldskvedet

En valkyrje snakker med en ravn. (Av Anthony Frederick Augustus Sandys, 1862).

Haraldskvedet eller Haraldskvadet (på norrønt Haraldskvæði), er et konstruert hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av uavhengige dikt. Det er vanlig antatt at Harald Luva er den samme som Harald Hårfagre, men det er ikke sikkert. Kildene er motstridene om hvem som laget kvadet. Deler av kvadet kan være fra Torbjørn Hornklove, Tjodolf fra Kvine og Audunn illskælda. Kvadet kan være fra slutten av 800-tallet eller fra 900-tallet.^{[trenger referanse]} Det er dermed et av de eldste skaldekvadene vi kjenner.

Deler av diktet handler om slaget i Hafrsfjord, som blir skildret i fargerike, og til dels bloddryppende, bilder. Andre deler beskriver et liv ved hoffet. Det inneholder flere historiske og kulturhistoriske opplysninger.

Diktet er ett av flere som blir kalt Ravnsmål (norrønt Hrafnsmál). Det vil si en fortelling fortalt av en av Odins ravner (Hugin eller Munin). Delen om slaget i Hafrsfjord omtales også som Hafrsfjordkvadet.

Kilder

Haraldskvedet slik vi kjenner det i dag, er satt sammen av Finnur Jonsson i bokverket Norsk-islandsk skjaldedigtning. Det inneholder 23 strofer som er gjenfortalt i ulike håndskrifter.

De viktigste kildene er:

• Fagrskinna som inneholder strofe 1-6 og 15-23 – i alt 15 strofer som blir tilskrevet Torbjørn Hornklove.
• Fagrskinna inneholder videre strofe 7-11, som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.
• Snorre Sturlason gjenforteller strofe 6-11 og strofe 14 i Heimskringla, som tilskrives Torbjørn Hornklove.
• Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i Den yngre Edda som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.
• Strofe 13 og 14 gjenfortalt i Flatøybok som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.
• Strofe 21 gjenfortalt i Flatøybok og blir tilskrevet Audunn illskælda.

De fleste kildene tilskriver Tjodolv fra Kvine strofene 7–14. Det tyder på at de kommer fra et annet dikt enn de øvrige. Flere indisier peker i samme retning. Strofene (7–12), som handler om slaget i Hafrsfjord, synes å ha vært diktet like etter slaget, mens de andre skildrer et etablert hoffliv. Kongen som kjemper i Hafrsfjord er «allvaldr austmanna» og bor «í Útsteini», men «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene fra Fagrskinna bor «á Kvinnum». I de 15 strofene er Harald omtalt seks ganger, en gang i den 13. strofen. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han aldri omtalt. Ingen av sagaforfatterne ser ut til å kjenne til alle strofene, og de fleste synes ikke å ha ment at de stammet fra det samme diktet.

Jón Helgason, som har utgitt diktet to ganger, var sikker på at kvadet ikke kan ha vært bevart i muntlig tradisjon gjennom tre århundrer uten å endres.

Form

Diktet er for det meste skrevet i versemålet målahått med noen innslag av ljodahått. Målahått kan sees som en videreutvikling av eddaversemålet fornyrdislag, hvor hver linje vanligvis inneholder fire stavelser. I målahått har hver linje minst fem stavelser, og diktet virker dermed fyldigere.

Ut fra versemålet likner diktet mye på et eddadikt, men er i likhet med andre skaldedikt svært rikt på omskrivning og sammenligninger. Her forekommer omskrivning som Freys lek, som betyr «kamp», og Svafnis sal-næfrar, som betyr «Odins-salens never», det vil si «skjold» (Valhall var tatt med skjold).^{[trenger referanse]}

Oppbygging

Haraldskvedet kan deles i tre deler:

• I del en ber dikteren om taushet som i Voluspå, og dernest blir valkyrja og ravnen presenterte. Resten av diktet er formet som en dialog mellom disse to, hvor valkyrien spør og ravnen svarer.
• Del to handler om slaget i Hafrsfjord. Her blir kampviljen og motet til hovedpersonen rost, mens motstanderne blir skildret med ironi og hån.
• I del tre spør valkyrien om forholdene ved hirden til Harald Hårfagre, som så blir skildret i rosende ordelag.

Interessante opplysninger

• Harald er ifølge diktet sønn til Halvdan. Han blir i en variant av kvadet kalt ungum ynglingi («den unge yngling»). Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvedet som gir forskjellig innhold. Bjarne Fidjestøl mente at ordet yngling (ungum ynglingi) i den ene varianten trolig er feil. Fidjestøl regnet derfor andre varianten (ungum eðlingi) som den originale teksten.
• Harald som var sønn til Halvdan blir kalt dróttin norðmanna («drotten til nordmenn»). «Drottinn Norðmanna» omtales i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget. Han bodde «á Kvinnum».
• Harald reiste ganske ung på vikingreise.
• Seierherren i slaget i Hafrsfjord blir kalt Lúfa («Luva»). Helten ved slaget i Hafrsfjord bodde på Utstein.
• Luva blir kalt allvalds østmanna («hersker over østmenn»).
• Motstandere i Hafrsfjord kommer i knarrer som «inngytte haulder» (storbønder). De blir kalt austkylfur («austkøller») og de rømmer østover Jæren. De som er nevnt ved navn, er Kjøtve den rike og Haklang.
• Diktet omtaler berserker og ulvhedner.
• Kongen vraker etter slaget de tidligere konene sine (som kom fra Rogaland, Hordaland, Hedmark og Hålogaland) og tar seg i stedet en kone fra Danmark.
• Skaldene har høy status i hirden til Harald.
• Harald er svært gavmild med mennene sine som får ringer av gull, rikt prydede skjold, «hunlandsk malm» (spyd?) og trellkvinner fra øst med mer.
• De spiller med terninger i Haralds tun.
• Spillemenn og narrer underholder. En av narrene heter Andad.
• Diktet taler om jól drekka («å drikke jul»). Det er den eldste kilden vi har om julefeiring.

Eksterne lenker

• Odd Einar Haugen: Norrøne tekster i utvalg, Ad notam, Gyldendal, Oslo 1994, ISBN 82-417-02132
• Haraldskvæði på Heimskringla.no