Anton Wilhelm Brøgger
| Anton Wilhelm Brøgger | |||
|---|---|---|---|
 Anton Wilhelm Brøgger, 1934. | |||
| Født | 11. okt. 1884[1] Stockholm[2] | ||
| Død | 29. aug. 1951[3][4] (66 år) Oslo[5] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, forhistoriker, professor, politiker |
||
| Embete | Vararepresentant til Stortinget (1928–1930), partileder (1930–1931) |
||
| Akademisk grad | Doktorgrad |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Ektefelle | Inger Ursin | ||
| Far | W.C. Brøgger |
||
| Barn | Niels Christian Brøgger, Waldemar Christoffer Brøgger |
||
| Parti | Frisinnede Venstre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Norsk Kvinnesaksforening |
||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1915) |
||
Anton Wilhelm Brøgger (født 11. oktober 1884[6][7] i Stockholm, død 29. august 1951 i Oslo) var en norsk arkeolog og politiker.
Brøgger var sønn av geologen og universitetsrektoren W.C. Brøgger. Han fikk to barn med sin kone Inger Ursin; forfatteren og oversetteren Waldemar Christoffer Brøgger og oversetteren Niels Christian Brøgger[7]. Han var farfar til antropologiprofessoren og skribenten Jan Brøgger.
Anton Wilhelm Brøgger ble dr.philos. i 1909 og arbeidet som konservator og bestyrer ved Stavanger Museum i perioden 1909–1913. Han var underbestyrer ved Universitetets Oldsaksamling i perioden 1913-1915 og bestyrer og professor fra 1915 til 1949.[8]. I 1930-31 var han formann i partiet Frisinnede Venstre, og han var vararepresentant til Stortinget 1928-30.
I et notat fra juni 1939 skriver han «Jeg synes vi efterhånden må følge det program å ha minst mulig med tyske forbindelser å gjøre for å slippe alle disse piggtrådgjerdene til Hitler». Dette skulle senere få personlige konsekvenser for Brøgger. I september 1939 fikk han pakket ned Oldsaksamlingens mest verdifulle oldtidsskatter, blant dem Snartemosverdet, og fikk sendt dem ut av Oslo. Bare noen ganske få visste hvor de ble lagret, Brøgger selv, understyrer Sigurd Grieg ved Oldsaksamlingen og banksjef Thomas Ranheim ved Fagernes Sparebank. Brøgger ble første gang arrestert i juni 1941 som styremedlem i Nationaltheatret, men løslatt igjen få dager senere. 11. september samme år ble Oldsaksamlingens ledere arrestert. Grieg ble sendt til Tyskland, mens Brøgger ble overført til Grini fangeleir 30. september og holdt i fangenskap til 22. oktober 1942.[6]
Anton Brøggers gate på Madla i Stavanger er oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 158[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anton_Wilhelm_Brøgger_-_norsk_arkeolog[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kristian Ottosen (2004). Nordmenn i fangenskap 1940-45. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00288-9.
- ^ a b A. W. Brøgger (1931). Slekten Brøgger : med oplysninger om familiene Bader, Bjerring, Breda, Lem, Lie, Siewers, Ursin. Oslo: Brøggers trykkeri.
- ^ Anton Wilhelm Brøgger[død lenke] Omtale i Store norske leksikon
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Anton Wilhelm Brøgger hos Norsk senter for forskningsdata
- Anton Wilhelm Brøgger hos Store norske leksikon
- Anton Wilhelm Brøgger hos Store norske leksikon/utdypning
- Digitaliserte bøker av Brøgger og om Brøgger hos Nasjonalbiblioteket
