Glymdråpa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gerhard Munthe: Illustrasjon til Glymdråpa i Harald Hårfagres saga, fra 1899.

Glymdråpa er et skaldekvad formet som en hyllest til en konge.

Navnet er på gammelnorsk Glymdrápa. Ordet glym betyr våpengny. Dråpa var en verseform som ble brukt i den norrøne skaldediktningen, der det var stilt krav til formen på diktet.

Forfatteren av Fagrskinna mente at Glymdråpa ble laget av Torbjørn Hornkløve.[1]

I noe som kan være et senere tillegg, er kongen navngitt til å hete Harald.[2]

Dersom kvadet omhandler Harald Hårfagre, kan det være fra slutten av 800-tallet eller tidlig 900-tall.[3]

Om diktet[rediger | rediger kilde]

Diktet er skrevet i dróttkvætt som var vanlig verseform for skaldene i hyllingsdikt til sine konger. Bare syv vers og to versedeler er bevart, hovedsakelig i Heimskringla (Haralds Hårfagres saga). Glymdrápa er det eldste hyldningsdiktet for en norsk konge (konungsdrápa) som er bevart. Det innviklede skaldespråket, gjør diktet vanskelig tilgjengelig, og referansene er vanskelige å tolke.[4] [5]

Diktet slik det vanligvis framstilles, er satt sammen av Finnur Jónsson. Han ordnet bruddstykkene i innbyrdes orden. Kun deler av diktet er bevart. Bruddstykkene finnes i:[6] [7]

Haralds þáttr i Flatøybok er alene om å ha med avslutningen på diktet (om Harald), men uten å si at det tilhører Glymdråpa. [9] [10]

Hele diktet er ikke bevart, siden en drápa skal ha minst 20 vers.[11] Anne Holtsmark mente at diktet er satt sammen i avsnitt på to og to strofer som hører sammen. Med dette som utgangspunkt drøftet hun hvilke strofer som kan mangle.[12]

Det er diskutert om strofe 3 og slutten av strofe 9 hører hjemme i det opprinnelige diktet, eller om de er senere tillegg.[13]

Det er også uvisst i hvilken grad diktet er bevart som det var opprinnelig.[14]

Diktet er ikke lett å oversette til moderne norsk. Oversetterne kan velge å oversette ord for ord, eller lage en tekst som får med seg hovedinnholdet slik oversetteren tolker den.

De bevarte delene av diktet[rediger | rediger kilde]

I Finnur Jónssons danske oversettelse, noe fornorsket lyder Glymdråpa:[15] [16] [17]

1. Fyrsten, alltid heftig vred på ufredsstiftere, hadde en kamp på heia, før krigeren begav sig, storslått i sine foretak som han er, på skip til kamp.[18]

2. Den krigerske tyve-avstraffers skare lot kampgnyet buldre på ulvenes vei (heia), før enn den for fiendenes farlige kriger førte forstavnens prektige drage og andre skip ut på sjøen.[19]

3. Den bleke (hvitmalte) skips kraftige rydder lot, enda i barndommen, i gunstigste øyeblikk skipene sette ut på sjøen.[20]

4. Stormen drev skipet nordfra således at skjoldbæreren førtes dér om bord til kamp mot to konger, og de meget raske fyrster hilste hverandre med pileskudd uten ord til å innlede kampen; de røde skjoldenes klang var tilstrekkelig.[21]

5. Kongen hadde en kamp med krigerne, hvor pilene svirrede i valkyrjens drønn - de røde sår spydenes blod, da krigerne segnede livløse for kongen i skipets forstavn; sverdet runget rasende mot skjoldene; (sverds)eggfargeren vant seier.[22]

6. Krigeren underkastede seg land og folk sør for havet; kongen var hårsinnet i kampen; og fyrsten, vant til (å bære) skrekkehjelmen, lot, modig som han var, den framstormende lindehjort (skipet) bindes til pælene foran landet.[23]

7. Den mektige folkekonges skares mørkblanke sverd bet krigerne - de svungne øksers hese klang trivdes, sperrene klirret -, da Gøternes fiende vant seier. De skutte spyds klang hadde lydt høyt henover de motfylte menns nakker.[24] [25] [26]

8. Den meget kloke gavmilde fyrste lot føre mange skjold opp i havbygden; - sjøkrigeren hadde vunnet seier på fastlandet; i forveien hadde Skottenes hele mengde måttet flykte fra landet for den kraftmodige kriger.[27]

9. Der vil ikke komme noen andre for gavmildheten berømte kongebårne under solens høye stol (himmelen; det vil si på jorden) ypperligere enn du Harald.[28]

Tolkninger[rediger | rediger kilde]

Glymsdråpa forteller at kongen kjempet først til lands, og vant så et sjøslag mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seiere. Blant kongens fiender er skotter og gauter nevnt. Kongen var ung ved det første slaget. Han straffet tyver. Skalden mente han sto under vern av guder. Harald er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn.[29] [30]

Kamp er hovedtemaet i Glymdråpa, uten at noe bestemt slag blir nevnt. Diktet inneholder bare noen få geografiske og historiske referanser. Forfatterne av Heimskringla og Fagrskinna tolker diktet forskjellig. Snorre Sturlasson tolket at Glymsdråpa forteller om flere kamper, ledet av Harald Hårfagre mens han prøvde å samle og underlegge seg Norge. Forfatteren av Fagrskinna koblet tre av strofene til slaget om Hafrsfjord.[31] [32]

Trolig med Glymdråpa som eneste kilde, diktet Snorre Sturlason en fortelling om Harald Hårfagres slag mot orkdalingene ved Oppdal (Uppdalsskógr), og de to slagene ved Solskjel. Det først var mot mørekongen Huntjov, hans sønn Solve Klove og hans svigerfar kong Nokkve i Romsdal, den andre mot Sølve og hans allierte kong Arnviðr på Sunnmøre, og Auðbjørn, som hersket over Fjordane.[trenger referanse] Kildene er motstridende om Harald erobret Trøndelag, eller om det ble inngått allianser. Jarlene kan ha anerkjent Harald som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene på 1200-tallet og trenger ikke være rett. I så fall la Snorre teksten i Glymdråpa inn i feil sammenheng.

Glymsdråpa (vers 7) omtaler kongens kamp mot gøtene. Snorre Sturlason laget, trolig igjen med Glymdråpa som eneste kilde, en egen fortelling. I de islandske annalene Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og Skálholts annáll (fra ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.[33] Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.

Glymsdråpa forteller (vers 8) at kongen vant mot skotter.[34] Det framgår ikke hvor dette foregikk. Snorre Sturlason diktert dette sammen med et angrep på Orknøyene, og at at Harald også var på Man.[35] [36] Harald Hårfagres reise til Vesterhavsøyene er blitt trukket i tvil. Trolig må Glymdråpa tolkes på en annen måte enn det Snorre gjør.[37] Se artikkelen om Harald Hårfagre.

Alle de åtte første versene beskriver kamper og slag, mens det niende og siste verset er en oppsummerende hyllest til fyrsten, som navngis til Harald. Harald er bare angitt med fornavn. Glymdråpa ble et forbilde med sluttverset sitt, der det heter at ingen gjevere konge finnes under himmelen enn Harald. Her griper forfatteren til en kjenning, der himmelen kalles «solens høysete». Denne formelen ble også brukt av både Øyvind Skaldespiller og Hallfred Vanrådeskald, og opptrer i prosaform på en runestein i Danmark.[trenger referanse]

Gråfelder-dråpa fra omkring 970 er et dikt om kong Harald Gråfell (norsk konge 961-970). Det forteller at han sloss blant annet mot irer (vers 1) og gøter (vers 4).[38] Det kan ikke utelukkes at Glymdråpa er om Harald Gråfell.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Joahn Schreiner: Fagrskinna : en norsk kongesaga, 1972, side 29 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=27&searchText=hornklove
  2. ^ Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side 10: "The attraction of including this stanza, with its naming of Haraldr (9/4), in Haralds þáttr is understandable, but, like stanza 3, there is the strong suspicion that this verse is an addition to the ‘original’ poem."
  3. ^ Flere mener av deler av Glymsdråpa omhandler slaget i Hafrsfjord. Dateringene av slaget varierer mye, - for eksempel Claus Krag mente i 2000 at Halvdan Koht godt kan ha vurdert riktig da han anslo at slaget sto omkring år 900.(Claus Krag: Norges historie fra til 1319, 2000, side 216 - https://www.nb.no/items/a5416bdad7673b857de6968931a3f970?page=215&searchText=ragnhild).
  4. ^ Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927 . https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd.
  5. ^ Fidjestøl, Bjarne. Det norrøne fyrstediktet. Vol. 11. Alvheim & Eide, 1982 - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=0&searchText=fyrstedikt.
  6. ^ For tolkninger av detaljene se for eksempel Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 5 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd.
  7. ^ En mer detaljert opplisting med henvisning til spesifikke håndskrifter finnes i Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side 7f - se https://journals.lub.lu.se/anf/article/download/11620/10297.
  8. ^ jamfør også Vemund SkardNorsk språkhistorie bind 1 (side 51), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0
  9. ^ Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side "In Flateyjarbók stanza 9 is not named as part of Glymdràpa, but merely ascribed to Þórbjprn."
  10. ^ Se den norrøne teksten etter Flatøybok her: https://heimskringla.no/wiki/Haralds_%C3%BE%C3%A1ttr_h%C3%A1rfagra. Carl Christian Rafns danske oversettelse av Haralds þáttr er her, men det er ikke fra versjonen i Flatøyboka: https://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Harald_Haarfager_(C.C.Rafn).
  11. ^ Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 54 og 56 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd.
  12. ^ Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 55 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd.
  13. ^ Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side 10: "there is the strong suspicion that this verse (nummer 3) is an addition to the ‘original’ poem". og "The attraction of including this stanza, with its naming of Haraldr (9/4), in Haralds þáttr is understandable, but, like stanza 3, there is the strong suspicion that this verse is an addition to the ‘original’ poem."
  14. ^ Christopher Abram: "Scribal Authority in Skaldic Verse: þórbjǫrn hornklofi's Glymdrápa." Arkiv för nordisk filologi, bind 116 (2001), side 5: ""we should perhaps regard the textual tradition of a skaldic verse as part of the text itself. It is my contention that, in the case of Glymdrápa, we find signs that not merely the named participants in the transmission of this text — its 'author’, its medieval anthologist and its modern editors — but also the unknown scribes responsible for the copying of each of the manuscripts, have all been part of a continuing process of interpretation and intervention as the poem has moved from its supposedly oral origins into textual form and then through medieval redaction and modern scholarly interpretation."
  15. ^ https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)
  16. ^ For drøfting av hver enkelt strofe se Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 54 og 56 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd.
  17. ^ Bjarne Fidjestøl: Det norrøne fyrstediktet, 1982, side 73ff - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=77&searchText=Glymdr%C3%A5pa.
  18. ^ Etter Finnur Jónsson: Hilmir réð á heiði, hjaldrseiðs, þrimu, galdra óðr við œskimeiða ey vébrautar, heyja, áðr gnapsólar Gripnis gnýstœrandi fœri rausnarsamr til rimmu ríðviggs lagar skíðum.
  19. ^ Etter Finnur Jonsosn: Gerði glamma ferðar gný drótt jǫru Þróttar helkannanda hlenna hlymræks of trǫð glymja, áðr út á mar mœtir mannskœðr lagar tanna rœsinaðr ok rausnar rak vébrautar nǫkkva
  20. ^ Etter Finnur Jonson: Hrjóðr lét hæstrar tíðar harðráðr skipa bǫrðum bǫ́ru fáks ens bleika barnungr á lǫg þrungit.
  21. ^ Etter Finnur Jonson: Þar svát barsk at borði, borðhǫlkvi rak norðan, hlífar valdr til hildar, hregg, dǫglinga tveggja, ok allsnœfrir jǫfrar orðalaust at morði (endisk rauðra randa rǫdd) dynskotum kvǫddusk.
  22. ^ Etter Finnur Jonson: Háði gramr, þars gnúðu, geira hregg við seggi, (rauð fnýsti ben blóði) bryngǫgl í dyn Skǫglar, þás á rausn fyr ræsi (réð egglituðr) seggir - æfr gall hjǫrr við hlífar - hnigu fjǫrvanir (sigri).
  23. ^ Etter Finnur Jonson: Grennir þrǫng (at gunni) gunnmǫ́s fyr haf sunnan (sá vas gramr) ok gumnum (geðharðr) und sik jǫrðu, ok hjalmtamiðr hilmir holmreyðar lét olman lindihjǫrt fyr landi lundprúðr við stik bundinn.
  24. ^ Etter Finnur Jonson: Ríks (þreifsk reiddra øxa rymr; knǫ́ttu spjǫr glymja) svartskyggð bitu seggi sverð þjóðkonungs ferðar, þás (hugfyldra hǫlða) hlaut andskoti Gauta (hǫ́r vas sǫngr of svírum) sigr (flugbeiddra vigra).
  25. ^ Steinar Schjøtt har omdiktet vers 7 til (Snorres kongesagaer, fra Harald Hårfagres saga, til nynorsk ved Steinar Schjøtt, 1996, side 39 - https://www.nb.no/items/4a8ebb37477c3a09563674fc6cc45c3f?page=105&searchText=slagdjerve.):
    Om var av økseslaga,
    Ulande spjuta svirra, mektige tjodkonungs menner
    Fekk mørk-eggja sverd til å bita,
    Den gongen han tokst med gautom,
    Den gjæve sigervinnar,
    og songen av våpna sjoga
    slagdjerve menn om nakken
  26. ^ Hallvard Tveiten har omdiktet vers 7 til (Hallvard Tveiten: Norrøne skaldekvad : Frå norrønt i nynorsk gjendikting, 1966, side 17 - https://www.nb.no/items/0ddf616d6ab4ede60c574d77f749d320?page=17&searchText=glymsdr%C3%A5pa)
    Ulte ofte økseklang,
    klirrande oddar svirra,
    mektig landdrotts malmmenn
    storleg vættte blodstong.
    Sigersæl han stridde
    gautefienden staute,
    høge sverdgnall høyrdest
    om hugfulle gnallmenns skallar.
  27. ^ Etter Finnur Jonson: enfergir bar margar margspakr (Niðar varga lundr vann sókn á sandi) sandmens í bý randir, áðr fyr eljunprúðum allr herr Skota þverri lǫgðis eiðs af láði lœbrautar varð flœja.
  28. ^ Etter Finnur Jonson: Kømrat yðr né œðri annarr konungmanna gjǫfli rœmðr und gamlan gnapstól, Haraldr, sólar.
  29. ^ Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 20 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=21&searchText=yngling
  30. ^ Heimskringla.no har teksten på norrønt her: https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)
  31. ^ Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 5 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd.
  32. ^ Johahn Schreiner: Fagrskinna : en norsk kongesaga, 1972, side 29 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=27&searchText=hornklove.
  33. ^ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”.
  34. ^ Glymsdråpa vers 8: Margspakr menfergir bar margar randir í sandmens bý - Niðar varga lundr vann sókn á sandi -; áðr varð allr herr Skota flœja af láði fyr eljunprúðum lǫgðis eiðs lœbrautar þverri. I Finnur Jonson oversettelse til dansk lyder det: Den meget kloge gavmilde fyrste lod føre mange skjolde op i søbygden; - søkrigeren havde vundet sejr på fastlandet; i forvejen havde Skotternes hele mængde måttet flygte fra landet for den kraftmodige kriger.. Se https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)
  35. ^ Snorre Sturlason: Harald Hårfagres historie, kapittel 22 - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=61&searchText=man.
  36. ^ jamfør Heimskringla, kapitel 22.
  37. ^ P. H. Sawyer: Harald Fairhair and the British Isles, in Les Vikings et leurs civilisation, ed. R. Boyer (Paris, 1976), side 105–09.
  38. ^ Hallvard Tveiten: Norrøne skaldekvad : Frå norrønt i nynorsk gjendikting, 1966, side 35- https://www.nb.no/items/0ddf616d6ab4ede60c574d77f749d320?page=37&searchText=harald.