Mesopotamisk mytologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mesopotamisk mytologi omfatter gudene og mytene til folkene i oldtidens Mesopotamia, i begynnelsen sumererne og akkaderne, og senere assyrerne og babylonerne.

Folk i Mesopotamia fulgte en polyteistisk religion med menneskelignende guder og gudinner. Kulten ble praktisert i ulike slags templer av et presterskap. Kongene var ofte med på å utføre ritualene og ble ofte selv sett på som prester. Astrologi og spådomskunst spilte en stor rolle. Det kan synes som om forestillinger om livet etter døden spilte en mindre rolle enn i Egyptisk mytologi.

Portalvokter (en lamassu) fra Nimrud. I dag i British Museum.

Mange gudenavn er kjent, men det er vanskelig å avgjøre hvilke som er navn på forskjellige guder og hvilke som er ulike navn på samme gud. Skillet mellom epiteter og egennavn er noen ganger også vanskelig å trekke.

Sumererne hadde sine fortellinger og forestillinger. Noen av deres guddommer var ANU, EN.LIL, EN.KI og INANNA.

Akkaderne hadde sine semittiske myter og fortellinger, samtidig som de tok opp flere av sumerernes forestillinger så vel som andre impulser utenfra. Noen av de viktigste guddommene deres var Ea, Ishtar, Nebo og Marduk.

Noen berømte mytiske verk fra Mesopotamia er Enuma Elish, Atrahasis og Gilgamesj.

Mange slags ritualer ble holdt til ære for gudene, og en stor stab av prester og arbeidere holdt på i templene. Av de mange fester som ble holdt i Mesopotamia var den viktigste akitu-festen, der gudenes statuer ble båret gjennom gatene i prosesjon. I noen av ritualene spilte de kongelige rollen som gudene.

Forskjellige guder ble sett på som viktigst forskjellige steder og til forskjellige tider. Marduk, som var byguden i Babylon, ble med tiden anerkjent som høyeste gud i panteon og innordnet i den guddommelige familie som sønn av Ea. Hovedguden til assyrerne var Assur.