Wicca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Wicca er en paganistisk religion som har flere ulike retninger og tradisjoner. Den mest kjente retningen, gardneriansk wicca, ble grunnlagt av Gerald Brosseau Gardner (18841964) i England i 1946. Gardner hevdet å ha blitt innviet i en overlevende heksereligion i 1939, men det regnes som mer sannsynlig at Gardner grunnla denne religionen selv. Gardner var innviet i ordenen O.T.O, som ble ledet av Aleister Crowley, og gardneriansk wicca bygger på mange av ideene til Crowley. Mye av det skriftlige materialet tilskrives også Gardners prestinne, Doreen Valiente. En som tror på Wicca, er omtalt som en heks, ikke wiccaner. Selv om man kan være en heks uten å tro på Wicca, kan man ikke tro på Wicca uten å være en heks. Det kan til en viss grad, sammenlignes med det faktum at hvis man tror på Islam er man muslim, ikke 'islamer'. (Ja, så dumt høres det ut når man sier 'wiccaner'.) Man sier ikke 'kristendommer', 'islamer' eller 'sikhismer', man sier at man er kristen, muslim, og sikh. Og på lik linje sier man ikke at man er wiccaner, men at man er heks.

Tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Det er mange retninger innen Wicca. De har de samme base-prinsippene, og tror på mye av det samme. Men det er også en del store forskjeller, selv i de retningene som er likest. Det er jo tross alt en grunn til at de er forskjellige retninger, og ikke en. De vanligste retningene er; Garderiansk Wicca, Alexandriansk Wicca, Tradisjonell Britisk Wicca, Keltisk Wicca, Dianasisk Wicca, Fearisk Wicca og Teutonisk Wicca. Pluss at enhver familie som tror på Wicca, kan godt ha sine egne tradisjoner.

Gardneriansk wicca er en initiatorisk religion, det vil si at man må bli innviet av en som allerede er innviet. Den er til en viss grad hierarkisk: man opererer med 3–4 grader av innvielse, og bare de som har 2. grad eller høyere kan innvie nye. Ingen kan innvie noen til en høyere grad enn de selv besitter. Innvielsen skjer fra mann til kvinne og omvendt. Man innvies til heks og prest/prestinne. Alle som er innviet er således prester eller prestinner, og det forventes at man praktiserer alene, og hvis mulig i et coven. Ved innvielse skal den nye heksen skrive av en skyggebok som sies å være en overlevering av Gardners egen skyggebok. Enkelte gardnerianske coven har seremonier som blir praktisert i nakenhet. Dette er fordi man ønsker å komme så nær naturen som mulig. På samme måte er det mange som kun velger å gå barfot under ritualer.

De fleste, hvis ikke alle, retninger innen wicca stammer fra gardneriansk wicca på én eller annen måte. Den andre store retningen er alexandrisk wicca, som ble startet av Gardners elev, Alex Sanders (19261988). Alexandrisk wicca er mer seremonirettet, og praktiserer vanligvis ikke nakenhet. Noen tradisjoner innen moderne wicca bruker elementer fra både alexandrisk og gardneriansk wicca.

Noen finner frem til at de ikke vil tilhøre en spesiell retning, og føler at det blir feil. Derfor plukker de litt fra alt og tar til seg det som de føler er det mest riktige, uansett hvor det måtte komme fra. Slike wiccanere kalles eklektiske. Mange eklektiske wiccanere velger å være solitary, det vil si at de praktiserer religionen helt på egen hånd.

Til forskjell fra mange andre religioner sier ikke Wicca at det er den ene og eneste veien for alle, og driver ikke kampanjer mot andre religioners tradisjoner. Wicca oppfordrer den frie tanke, kreativitet, individualisme, og personlig, spirituell vekst. Det er en feiring av årstidenes syklus og av livet. Wicca oppfordrer til respekt for alt levende.

Selv om det guddommelige blir sett på som den eneste ene i wicca, ses det guddommelige selv som delt i to, mannlig og kvinnelig, Gudinne og Gud. Innenfor forskjellige coven og tradisjoner kan vektleggelsen på Guden og Gudinnen variere, men alle tradisjoner mener at for at det skal være en helhet i det guddommelige, må det omfatte både maskulint og feminint. Å tilbe bare en av disse aspektene vil skape ubalanse.

Men, det er også noen retning innen Wicca som bare tilber Gudinnen, og som mener at kun det kvinnelige er det viktige.

Når det gjelder begrepet 'skyggebok', så er en skyggebok, eller Book of Shadows som det heter på engelsk, en slags dagbok-lignende bok, hvor man selv skriver inn formler, ritualer og den slags, som en selv synes er viktig for sin egen heksekunst. Selvfølgelig er det mye av de samme formlene og ritualene som går igjen for mange hekser, og det blir jo sånn sett mye av den samme boka for de fleste.

Den originale Book of Shadows ble skrevet av Gerald Gardner, når han levde. De aller fleste hekser ser til hans Book of Shadows for "rettningslinjer" og inspirasjon til hva man kan ha i sin egen Book of Shadows. Det er mange som bare skriver rett av Garder's Book of Shadows, spesielt hvis man tilhører Gardnersk Wicca, men det er også mange som kun lar seg fritt inspirere etter hans ord.

Gud og Gudinnen[rediger | rediger kilde]

Gudinnen er ofte beskrevet som trippel eller tredelt, og hennes aspekter som Jomfru, Mor og Vis kvinne eller Volve blir assosiert med månens aspekter: nyende, full og neende. Hun er kjent ved flere navn, som f.eks Aradia, Arianhrod, Bride/Brighid, Cerridwen, Diana, Frøya og Minerva. Hva navnet hennes er, er opp til den enkeltes heks' preferanser, og hun er ofte oppkalt etter andre gudinner fra andre religioner, som f.eks hinduismen, eller gamle greske/romerske, norønne eller egyptiske religioner.

Wicca og dets tilhørende hekser tilber både Gud og Gudinnen, på lik linje med hverandre, og de aller fleste retninger innen Wicca ser på de to guddomelige som likeverdige, og grunnen til at det er en opprettholdt balanse i verden.

Guden er for hekser et viktig bilde for å forstå menneskelig natur. Denne eldgamle guddom som er dyr, menneske og gud, symboliserer det som mennesker må strebe etter, harmoni mellom de tre aspektene av menneskets natur. Som Gudinnen er Guden tilbedt ved mange navn, som Herne, Cernunnos, Ra, Chuck, Jehova, Zevz og Karnayna, og, på lik linje med Gudinnen, er også han oppkalt etter andre guder, fra overnevnte religioner.

Hekser[rediger | rediger kilde]

I mange retninger innen wicca, så tillegg til å gå inn i et presteskap, blir de som innvies i Wicca også innviet som hekser. Men det er også mange retninger, spesielt når det kommer til eklektiske hekser, hvor man er heks fra det punktet man selv tenker på seg som heks. Ordet «heks» har mange negative konnotasjoner. Det fører ofte med seg frykt, og mange ser på heksekunst/heksehåndverk og «svart magi» som det samme, en oppfatning wicca ikke deler. Heks er et begrep hekser har brukt om seg selv så lenge Wicca har eksistert, og selv om hekser har gått gjennom perioder før hvor de har kalt seg wiccansk, eller wiccaner, for å komme seg bort fra de onde assosiasjonene med order 'heks', så er hekser verden om nå stolte, og ønsker, med et hjerte fullt av kjærlighet til religionen sin, gudommelighetene sine, og Moder Jord, å bli kalt det de er, nemlig hekser. De ønsker nå, mer en før, å være stolte av hvem de er, å få vekk de onde assosiasjonene fra Wicca og ordet heks, ved å vise at hekser ikke er onde.

For, det er en uskreven regel i Wicca, at henhver heks som praktiserer svart magi ('magick' på engelsk), ikke er verdig nok til å kalle henselv en heks. Wicca er om hvit magi, og å bruke/gjøre svart magi, det er en av de få syndene i wicca.

Tradisjonelt blir hekser regnet for å ha spesielle evner, men de fleste mennesker som går inn i wicca har ikke større evner innenfor klarsyn og magi enn en hvilken som helst annen person, og dette er heller ikke nødvendig. Wicca mener at magien hekser har er magi som alle har, selv om noen har mer talent enn andre, lik alt annet. Tilhengere av Wicca mener at magien er en naturlig del av verden. Magi er ikke noe overnaturlig, snarere noe veldig naturlig, som lenge har blitt ignorert, og som rett og slett har ligget i dvale, og som holder på å komme opp og inn i samfunnet igjen, og tilbake til sin tidligere glans. Kapasiteten til en vanlig person er heller ikke viktig når det gjelder læringsprosessen, selv om det, for de som har stort talent, kan gjøre det enklere. Men, ethvert menneske har et stort, stort potensiale inni seg til å utøve stor magi. Det gjelder bare å få aktivert det hemmelige potensiale. Wicca handler om å utarbeide og utvikle sinnet og sjelen.

Merkedager[rediger | rediger kilde]

I wicca æres gudene på åtte viktige fester eller sabbater gjennom året. De 4 store (merket i kursiv) og de 4 små (jevndøgn og solverv):

Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles esbater.

Wicca har ingen hellige skrifter, slik som man i kristendom, islam og jødedom har Bibelen, Koranen og Toraen. Wicca lever derimot etter The Wiccan Rede, som har følgende læresetning: «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre». (en:An it harm none, do what ye will)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gardner, Gerald: Witchcraft today
  • Gardner, Gerald: The meaning of witchcraft
  • Holland, Eileen: The Wicca Handbook

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]