Wicca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wicca er en paganistisk religion som har flere ulike retninger og tradisjoner. Den mest kjente retningen, gardneriansk wicca, ble grunnlagt av Gerald Gardner (18841964) tidlig på 1960-tallet. Gardner hevdet å ha blitt innviet i en overlevende heksereligion i 1939, men det regnes som mer sannsynlig at Gardner grunnla denne religionen selv. Gardner var innviet i ordenen O.T.O, som ble ledet av Aleister Crowley, og gardneriansk wicca bygger på mange av ideene til Crowley. Mye av det skriftlige materialet tilskrives også Gardners prestinne, Doreen Valiente.

Tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Gardneriansk wicca er en initiatorisk religion, det vil si at man må bli innviet av en som allerede er innviet. Den er til en viss grad hierarkisk: man opererer med 3–4 grader av innvielse, og bare de som har 2. grad eller høyere kan innvie nye. Ingen kan innvie noen til en høyere grad enn de selv besitter. Innvielsen skjer fra mann til kvinne og omvendt. Man innvies til heks og prest/prestinne. Alle som er innviet er således prester eller prestinner, og det forventes at man praktiserer alene, og hvis mulig i et coven. Ved innvielse skal den nye heksen skrive av en skyggebok som sies å være en overlevering av Gardners egen skyggebok. Enkelte gardnerianske coven har seremonier som blir praktisert i nakenhet. Dette er fordi man ønsker å komme så nær naturen som mulig. På samme måte er det mange som kun velger å gå barfot under ritualer.

De fleste, hvis ikke alle, retninger innen wicca stammer fra gardneriansk wicca på én eller annen måte. Den andre store retningen er alexandrisk wicca, som ble startet av Gardners elev, Alex Sanders (19261988). Alexandrisk wicca er mer seremonirettet, og praktiserer vanligvis ikke nakenhet. Noen tradisjoner innen moderne wicca bruker elementer fra både alexandrisk og gardneriansk wicca.

Noen finner frem til at de ikke vil tilhøre en spesiell retning, og føler at det blir feil. Derfor plukker de litt fra alt og tar til seg det som de føler er det mest riktige, uansett hvor det måtte komme fra. Slike wiccanere kalles eklektiske. Mange eklektiske wiccanere velger å være solitary, det vil si at de praktiserer religionen helt på egen hånd.

Til forskjell fra mange andre religioner sier ikke Wicca at det er den ene og eneste veien for alle, og driver ikke kampanjer mot andre religioners tradisjoner. Wicca oppfordrer den frie tanke, kreativitet, individualisme, og personlig, spirituell vekst. Det er en feiring av årstidenes syklus og av livet. Wicca oppfordrer til respekt for alt levende.

Selv om det guddommelige blir sett på som den eneste ene i wicca, ses det guddommelige selv som delt i to, mannlig og kvinnelig, Gudinne og Gud. Innenfor forskjellige coven og tradisjoner kan vektleggelsen på Guden og Gudinnen variere, men alle tradisjoner mener at for at det skal være en helhet i det guddommelige, må det omfatte både maskulint og feminint. Å tilbe bare en av disse aspektene vil skape ubalanse.

Den store gudinnen og Den hornede guden[rediger | rediger kilde]

Gudinnen er ofte beskrevet som trippel eller tredelt, og hennes aspekter som Jomfru, Mor og Vis kvinne eller Volve blir assosiert med månens aspekter: voksende, full og ebbende. Hun er kjent ved flere navn, som Aradia, Arianhrod, Bride/Brighid, Cerridwen og Diana. Bakenfor de ulike aspektene ligger alltid den varige essensen av det guddommelige feminine.

Wicca og andre paganistiske tradisjoner tilber Gudinnen. Gudene de tilber tar form av idealer tilbederne streber etter.

Den hornede guden er for wiccanere et viktig bilde for å forstå menneskelig natur. Denne eldgamle guddom som er dyr, menneske og gud, symboliserer det som mennesker må strebe etter, harmoni mellom de tre aspektene av menneskets natur. Som Gudinnen er Guden tilbedt ved mange navn, som Herne, Cernunnos og Karnayna, men alle navnene har samme roten: hornèd. Hovene symboliserer at han er i kontakt med naturens verden, mens hornene hans er tegn på guddommelighet, i det at de strekker seg mot stjernene.

Hekser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til å gå inn i et presteskap, blir de som innvies i Wicca også innviet som hekser. Hekser praktiserer det som er kjent som «håndverket» eller «The Craft», en tradisjon av gammel visdom og kunnskap. Ordet «heks» har mange negative konnotasjoner. Det fører ofte med seg frykt, og mange ser på heksekunst/heksehåndverk og «svart magi» som det samme, en oppfatning wicca ikke deler.

Tradisjonelt blir hekser regnet for å ha spesielle evner, men de fleste mennesker som går inn i wicca har ikke større evner innenfor klarsyn og magi enn en hvilken som helst annen person, og dette er heller ikke nødvendig. Kapasiteten til en vanlig person er heller ikke viktig når det gjelder læringsprosessen. Wicca handler om å utarbeide og utvikle sinnet og sjelen.

Merkedager[rediger | rediger kilde]

I wicca æres gudene på åtte viktige fester eller sabbater gjennom året. De 4 store (merket i kursiv) og de 4 små (jevndøgn og solverv):

Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles esbater.

Wicca har ingen hellige skrifter, slik som man i kristendom, islam og jødedom har Bibelen, Koranen og Toraen. Wicca lever derimot etter The Wiccan Rede, som har følgende læresetning: «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre». (en:An it harm none, do what ye will)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gardner, Gerald: Witchcraft today
  • Gardner, Gerald: The meaning of witchcraft

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]