Personifikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Døden personifisert og allegorisk framstilt som Mannen med ljåen, et levende skjelett med ljå, et vanlig symbol i vestlig kultur med røtter tilbake til antikken. Illustrasjon fra 1800-tallet.
Tanken ble i gresk mytologi personifisert ved Εννοια, her framstilt i en skulptur fra det antikke Celsusbiblioteket i Efesos i Tyrkia. Statuen mangler ironisk nok hode.
Theodor Kittelsens oljemaleri «Ekko» (1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet øverst i kløften.

Personifikasjon, personifisering, kroppsliggjøring eller personliggjøring vil si at abstrakte, eller også konkrete, fenomener blir framstilt som om de har menneskelige evner eller egenskaper, gjerne legemliggjort i en menneskeliknende figur med personlighet.

Noen teoretikere skiller mellom besjeling, som gir menneskelige egenskaper til ting eller konkrete fenomener, og personifikasjon, som gir abstrakte begreper mennesketrekk. Besjeling omfatter ifølge dette altså gjenstander som vi kan ta og føle på, det vil si levende eller død natur og ting, mens personifikasjon dreier seg om tenkte begreper, egenskaper og fenomener som ikke er direkte synlige i virkeligheten.

Skuespillere må også personifisere sine rollefigurer for å skape en levende person til den rollen som skal spilles. I noen tilfeller vil det bety å personifisere en egenskap, som for eksempel «den legemliggjorte ondskap».

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Personifisering av ikke-konkrete størrelser og fenomener har vært svært vanlig i religion, mytologi, folketro og annen kultur fordi det er lettere å forstå og forholde seg til det kroppslige og sanselige. Guddommer, ånder og overnaturlige vesener er derfor svært ofte personifikasjoner av abstrakte fenomener ved livet og tilværelsen. Dette gjelder for eksempel antikk gresk og romersk religion, som bar sterkt preg av animisme, der så godt som alle fenomener, begivenheter og begreper ble personifisert i en guddom. Flere av disse ble tatt i bruk som billedsymboler i antikkens og middelalderens allegorier og er fortsatt brukt i moderne, vestlig populærkultur.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

«Døden kom uventet på besøk» og «stillheten var kvelende» er eksempler på personifikasjon eller besjeling.

Personifikasjoner av land og folkegrupper[rediger | rediger kilde]

Se også Personer som nasjonalsymboler

Beslektede begreper[rediger | rediger kilde]

  • Besjeling, å gi konkrete eller livløse gjenstander menneskelige egenskaper, for eksempel å gi ting følelser og tanker
  • Inkarnasjon, legemliggjørelse og menneskevordelse, for eksempel at guder tar form som menneske eller dyr
  • Antropomorfisme, å gi gjenstander eller dyr menneskelige trekk, særlig i billedkunst, det samme som prosoopeia
  • Prosopopeia, begrep i retorikken om å gi ting og fenomener menneskelige egeneskaper, for eksempel å la dem tale
  • Symbol, noe konkret som har en dypere mening, det vil si representerer noe annet enn seg selv

Se også[rediger | rediger kilde]

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.