Juno
Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi. Hun var datter av Saturn og søster og hustru av hovedguden Jupiter. Hun var mor til Mars, Minerva og Vulkan. Romerne betraktet henne som beskytterinne og særlig rådgiver for den romerske stat. Hennes greske motsvarighet var Hera.
Som beskytterinne av Roma og Romerriket ble hun kalt for Regina («dronning») og sammen med Jupiter og Minerva ble hun dyrket som en treenighet i tempelet på Kapitolhøyden i Roma, kapitoltriaden, som Juno Capitolina.
Beskytteren[rediger | rediger kilde]
Som den store Juno Moneta, et annet epitet for henne og tolket i oldtiden som «den som advarer», voktet hun over Romerrikets finanser og hadde et tempel på Arx (en av høydene på Kapitol), og hvor det ble preget mynter. Epitetet Moneta er avledet fra det galliske angrepet på Roma i år 390 f.Kr. av Brennos, en gallisk høvding fra en stamme som hadde ekspandert inn i nordlige Italia. Romerne trakk seg tilbake til Kapitolhøyden og om natten ble de vekket av de hellige gjessene til Juno og således advart mot gallernes angrep. Av den grunn ble Juno til Juno Moneta, hun som advarer og beskytter. Tilnavnet har blitt diskutert, selv blant oldtidens romere, men det er den historien som Vergil fortrakk i Bok VIII av Æneiden i ekfrasen av Æneas' skjold.[1]
Hvert år, den første i mars måned, holdt kvinnene en festival til Junos ære, som ble kalt for Matronalia. På denne dagen ble lam og krøtter ofret til hennes ære. En annen festival, som ble kalt for Nonae Caprotinæ, «nones (kanskje halvmånen) av villfiken», ble holdt den 7. juli. Juno var ekteskapets beskytterinne, og mange romere mente at en god måned å gifte seg i var juni, måneden som var oppkalt etter henne. Lucina var en annen epitet for gudinnen og hadde betydningen «hun som førte barna til lyset», altså jordmorrolle.
Junos krigsaspekt er åpenbart i hennes bekledning. Hun ble hyppig framstilt bevæpnet og med en kappe av geiteskinn, sistnevnte var en kledning som var benyttet av romerske soldater på hærtokt. Hennes krigsaspekt var overtatt fra den greske gudinne Athene, hvis geiteskinn ble kalt for aegis.
Juno har også gitt navn til en asteroide.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Det er en mulig etymologi for Juno i urindoeuropeiske rotordet *yeu-, «vital styrke», som muligens er beslektet med indoeuropeiske rotordet *juwngkós, som har gitt en familie med ord som betyr «ung», og gitt andre latinske ord som eksempelvis iuvenis («ung mann», videre avledninger til dagens «junior»), noe som kan være i overensstemmelse med Junos opprinnelse som en eldre modergudinne og hennes opprinnelige vesen før hun ble synkretisert med gresk mytologi.[2][3] Romersk tilpasning til greske myter erstattet Junos tidligere vesenstrekk med dem i overensstemmelse med greske Hera, og utvidet det guddommelige område fra fødsel til også å omfatte ekteskapet og fremmet hennes rolle som Jupiters hustru og dronning over alle gudene. Hun kunne eksempelvis også kaste lyn akkurat som Jupiter, himmelguden.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vergil: Æneiden, bok VIII ss. 655-662
- ^ The American Heritage Dictionary. Houghton Mifflin. ISBN 0-395-82517-2.
- ^ Ayto, John (1999): Dictionary of Word Origins, side 581, oppslagsord «Young».
- ^ Puhvel, Jaan (1987): Comparative Mythology, Baltimore and London: The Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-3938-6. Side 151