Monoteisme
Gud |
---|
Konseptet Gud Typer gudstro Synet på Guds eksistens Erfaring og praksis Beslektede temaer |
Monoteisme[a] er et begrep som henviser til dyrkelsen av kun én gud eller makt, og samtidig fornekter tilstedeværelsen av andre guder.[1][2]
Vanligvis sies det i monoteistiske religioner at denne eneste guden har skapt verden.[trenger referanse] Også menneskene antas å ha blitt skapt av den eneste guden.[trenger referanse] I flere monoteistiske religioner er det sagt at menneskene har blitt skapt i gudens bilde.[trenger referanse] Her varierer det mellom de religionene om mennesket enten anses å være bare åndelig (i sin sjel) skapt i gudens bilde eller både kroppslig og åndelig.[trenger referanse]
Oppfattelsen om at guden etter skapelsen har handlet i historien kalles teisme, mens oppfatningen om at han ikke har påvirket verden etter skapelsen kalles deisme.
Begrepet monoteisme er også relatert til monolatri, som betyr at en person tilber en gud, men aksepterer ideen om at andre mennesker kan tilbe andre guder, og henoteisme, hvor en hovedgud dyrkes mens andre guder ikke fornektes. Flere monoteistiske religioner har først gjennomgått en tilstand av henoteisme.
Tidlige monoteistiske religioner, som opprinnelig var monolatriske, er zoroastrisme, jødedommen og soltilbedelsen farao Akhnaton introduserte i Egypt. Zarathustra som levde for ca. 2 500–3 000 års siden og Akhnaton som levde for ca. 2 400 år siden regnes som verdens første kjente monoteistene. Akhnaton avskaffet den egyptiske polyteismen og satt igjen med solguden Aton, i form av en abstrakt solskive, som eneste gud. Det er ulike oppfatninger om Muhammed også opprinnelig aksepterte at det fantes andre guder – se egen artikkel om sataniske vers.
Monoteistiske religioner har preget den vestlige kulturen i de siste årtusener. De to største religionene i verden i dag er monoteistiske, men i et videre kulturhistorisk perspektiv har polyteismen historisk sett vært mer utbredt. Om den jødiske, den kristne og den muslimske guden skal oppfattes som den samme guden er kontroversielt.
Noen mener at spesielt den katolske og de ortodokse kirkenes dyrking av helgener og engler viser til en de facto praktisering av polyteisme.
Som motsetninger til monoteisme regnes dualisme – oftest troen på både en god og en ond makt, polyteisme – troen på flere guder, og panteisme – dyrkelsen av en upersonlig allkraft.
Hinduismen, er en samling beslektede religioner som oppsto på det indiske subkontinentet.[trenger referanse] Hinduismen blir som regel beskrevet som polyteistisk. Mange hinduer oppfatter imidlertid de mange gudene som manifestasjoner av en eneste gud, og de blir sett på som en måte å gjenkjenne denne uhåndgripelige og vanskelig definerbare guden.[3] Det finnes også monoteistisk hinduisme hvor Vishnu regnes som den eneste Gud og Krishna som den perfekte inkarnasjon eller avatar. Bhakti er det samme som ubetinget monoteisme.
Monoteistiske religioner[rediger | rediger kilde]
- Kristendom
- Islam
- Candomblé
- Bahai
- Jødedommen
- Zoroastrisme
- Samaritanernes religion
- Deler av sikhismen
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Bokmålsordboka: monoteisme». UiB og Språkrådet. Besøkt 3. mars 2018.
- ^ «monotheism (n.)». Online Etymology Dictionary. Besøkt 3. mars 2018.
- ^ Einhorn, Stefan (1998). En dold Gud : om religion, vetenskap och att söka Gud (svensk). Stockholm: Forum. s. 85. ISBN 9137113526.