Hygiea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hygiea på Capitolmuseet
Hygieabeger med slange fra Svaneapoteket i Lund

Hygiea er en gudinne i gresk mytologi. Hun var Asklepios datter og ble etter hvert hans partner i praktiseringen av tempelmedisin. Hygiea var derfor gudinnen som heler sår og hjelper mot mindre plager. Hygiea tilsvarer Salus i romersk mytologi.

Hygiea i tempelet[rediger | rediger kilde]

I templene var det vanlig at de syke sov i en incubation, en rituell tempelsøvn. Før denne søvnen badet pasientene i kaldt vann for å bli renset og ble så kledt i hvitt, som ifølge tradisjonen skulle være gunstig for drømmer. De hadde med sin egen seng og offergaver vin og kaker krydret med honning. Det er mulig at de fikk noe som skulle hjelpe dem med å sove og å fremme drømmene. Muligens kan dette ha vært Opiumsvalmue . Søvnen foregikk i abaton, en pasientpavliong der det var forbudt for andre enn dem som hadde gått igjennom renseleseriualet. Rommet ble holdt i halvmørke med flakkende lys fra levende lys og lamper. Det var vanlig at en fant en stor statue av Asklepios, vanligvis sittende i dette rommet. Rundt vandret prester og prestinner kledt som Asklepios og Hygiea med hunder og slanger.

Helsegudinnen[rediger | rediger kilde]

Hygieas rolle ble helsens gudinne, og hun er den vanligste figuren i apotekene. En rekke norske apotek bærer navnet Hygiea. Og hennes attributt, begeret med slangen, er blitt brukt som symbol for apotek i mange land like opp til våre dager.

Hygieabegeret[rediger | rediger kilde]

Et spørsmål har vært om slangen spruter gift i begeret. Denne oppfatningen stammer fra norrøne gudesagn og fortellingen om Loke som drepte Balder og så skulle straffes.

Man tog en giftorm och hängde över hans huvud, så att den droppade sitt gift i hans ögon. Lokes hustru Sigyn står vid hans sida och håller en skål under ormens gap, men när skålen är full måste Sigyn gå bort och tömma den. Då faller etterdroppar i Lokes ögon. ˛an sliter i sina fjättrar, och jorden skakar. Så skall han ligga till Ragnarök.[1]

Denne fortellingen kan være bakgrunn for at folk har trodd at apotekerne har skålen og slangen som symbol fordi apotekerne skal ha prøvd å samle opp slangens gift for så å bruke den i medisinen, men dette ikke er en god forklaring. Hygiea mater slangen. Hun gir den av de honnigkakene som er brakt til tempelet, og det var svært viktig at den spiste, for ellers ville allslags ulykke komme over menneskene.[2]

Etter hvert har symbolet med slangen og begeret blitt brukt alene uten Hygiea og er ennå i folks bevissthet apoteksymbolet. Det vil det også være i mange land, men i Norge vil det etter hvert bli borte og erstattet med nye forsøk på å skape identitet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edelstein, Emma, j. og Edelstein, Ludwig, Asclepius, Collection and Interpretation of the Testimonies I and II, The Johns Hopkins Press Baltimore and London 1998
  • Edelstein, Ludwig, Ancient Medicine, The Johns Hopkins Press Baltimore and London 1987
  • Hart, Gerald D., Asclepius, the God of Medicine, The Royal Society of Medicine Press Limited, London 2000