Proserpina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Proserpine, 1873-1877, ved Tate Gallery i London. Maleri av Dante Gabriel Rossetti

Proserpina er en romersk gudinne basert på den greske gudinnen Persefone. Navnevariasjonen skyldes uttalen hos de sicilianske grekerne som brakte kunnskapen om Proserpina til romerne (Sicilia var som kjent en gresk koloni før øya ble okkupert av romerne).

Proserpina er Jupiters og Ceres' datter, ofte fremstilt som en vakker ung jente. Hun skal ha blitt røvet med til dødsriket Hades av guden Pluto, og tvunget til å gifte seg med ham. Pluto hersket i dødsriket, slik at Proserpina dermed ble dødsrikets dronning.

Proserpinas mor, fruktbarhetsgudinnen Ceres, lette etter sin forsvunnene datter. Da hun oppdaget hva som hadde skjedd nektet hun å returnere til gudens hjem, Olympus, og trampet i stedet sint rundt på Sicilia. Ørkener sprang opp i fotsporene hennes.

Jupiter ble bekymret av dette, og sendte guden Merkur for å hente Proserpina hjem. Pluto gikk med på å frigjøre henne, men ikke før Proserpina hadde spist granateplefrø – et tegn på trofasthet i ekteskapet. Proserpina forpliktet seg dermed til å vende tilbake til dødsriket i vinterhalvåret.

Proserpina ble dermed brukt til å forklare de skiftende årstidene; Om våren vender hun hjem fra Hades (dødsriket), og det gjør Ceres så glad at hun lar verden blomstre opp i glede og forventning. Mot høsten farger Ceres verden i brunt, oransje og gult – fargene i granateplet Proserpina spiste som et løfte på å vende tilbake til Hades. Det neste halvåret sørger fruktbarhetsgudinnen Ceres, og verden blir hvit og fargeløs – helt til Proserpina vender hjem til sin mor på våren.