Hopp til innhold

Anton Christian Bang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anton Christian Bang
Født18. sep. 1840[1][2]Rediger på Wikidata
Dønna
Død29. des. 1913[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
Christiania
BeskjeftigelseSkribent, politiker, historiker, teolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Norges kirke- og undervisningsminister (1893–1895)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1895–1895)
  • biskop i Oslo (1896–1912) Rediger på Wikidata
Akademisk gradTeologisk doktorgrad
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnIvar Bang
Maja Bang Hohn[3]
Gulla Grundt[4]
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden

Anton Christian Bang (født 18. september 1840Dønna, død 29. desember 1913 i Kristiania) var en norsk biskop, kirkehistoriker, forfatter og politiker (H). Han var betraktet som konservativ både som politiker og som teolog.[5] Bang er også kjent for å ha gitt ut den første nynorske utgave av juleevangeliet, men hans utgivelser innen mytologi og okkultisme har også vært lenge påaktet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Emil Stangs andre regjering. Stående fra venstre: Johannes Winding Harbitz, Peder Nilsen, Wilhelm Olssøn og Peter Birch-Reichenwald. Sittende fra venstre: Anton Christian Bang, Ole Andreas Furu, Emil Stang d.e., Gregers Gram, Ernst Motzfeldt og Francis Hagerup.

Han var sønn i en fiskerfamilie og han var selv fisker i yngre år. Han var utdannet ved Tromsø Seminarium 1860, der han ble godt kjent med Elias Blix som han studerte sammen med, ved Det Kongelige Frederiks Universitet, cand.theol. (1867) og dr. theol. 1876.

Den teologiske doktorgrad bygget på at han delvis med bakgrunn av studier i Tyskland, Italia og Frankrike kunne skrive en avhandling «Om Kristi Opstandelses historiske Virkelighed» (1876, 2. opplag 1878), som i 1878 ble godtatt for doktorgraden. De undersøkelser i den eldste kristne kirkes han her var kommet inn på, fortsatte han i de nærmest følgende år i monografiene Kirken og Romerstaten indtil Constantin den Store (1879) og Julian den frafaldne (1881), som tildels bygget på Julians egne skrifter, og som dannet et vitenskapelig motbilde til og en indirekte korrigerende kritikk av den dikteriske fortolkning av Julians personlighet som Henrik Ibsen få år i forveien hadde levert i sitt dramatiske skuespill Kejser og Galilæer.

Prestevirke, teologisk og historisk virke

[rediger | rediger kilde]

Bang var prest på Gran 1868-74 og ble en nær venn av Aasmund Olavsson Vinje. Senere ble han pastor ved et mentalsykehus i Kristiania i 1874, og etter hvert professor i teologi og kirkehistorie i 1884.

Bang var en av forgrunnsfigurene i det norske teologiske liv årtiene før århundreskiftet. Han ble også ansett som en fremstående taler og forsker. Han innledet sitt forfatterskap med avhandlingen Hans Nielsen Hauge og hans samtid (1874, 3. opplag 1910), der hans ortodoks-pietistiske sympatier synes tydelig.

Han sterkeste interesse var knyttet til kirkehistorien, særlig den norske kirkehistorie. Frukter av dette ble: Udsigt over den norske Kirkes Historie efter Reformationen (1885), Udsigt over den norske Kirkes Historie under Katholicismen (1887), senere supplert med Den norske Kirkes Historie i det 16. Aarhundrede (1895) og Den norske Kirkes Geistlighed i Reformationsaarhundredet (1897), det siste verk imidlertid vesentlig av personalhistorisk interesse.

Men han intresserte seg også for kirkelig arkeologi samt nordisk og germansk mytologi. Hans foredrag om Völuspaa og de sibyllinske orakler (1879) hvori han, samtidig med og uavhengig av Sophus Bugges påvisning av sammenhengen mellom germansk mytologi og kristendommen, kunne sannsynliggjøre at de romerske sibylliner har vært forbildet for den nordiske Völuspá-diktning, likesom han i avhandlingen Midgaardsormens prototyper (i Historisk Tidsskrift, 2. rekke, III, 1882) påviste hvorledes oldkristelige reminisenser og forestillinger har påvirket de norrøne gude- og heltesagn.

Hans foredrag om Völuspaa og de sibyllinske orakler fremkalte en litterær feide med blant andre Viktor Rydberg og ble i 1883 fulgt av Bidrag til de sibyllinske oraklers...historie.

I 1883 var Bang satt inn i en kommisjon til bedømmelse av utkast til en ny katekismusforklaring til avløsning av den dengang fortsatt anvendte, helt foreldede Pontoppidanske. Dette ledet til at han selv utarbeidei en ny oversettelse av Luthers lille katekismus (1890) og en ny Forklaring (1891), og så en på lærerstanden beregnet Vejledning (1891), en Kirkehistorie for Folkeskolen (1891) og en vitenskapelig kommentar til disse undervisningsbøker i en omfangsrik samling Dokumenter og Studier vedrørende den lutherske Katekismuses Historie i Nordens Kirker (1893; bind II utgitt av Sigurd Odland, 1899). Dessuten deltok han fra 1892 i kommisjonen for en ny norsk bibeloversrttelse, fra 1896 som kommisjonens formann.

Kirkeminister

[rediger | rediger kilde]

Han var kirkeminister i Emil Stangs andre regjering 2. mai 1893-14. oktober 1895. Stortingsflertallet «belønnet» ham for denne beredvillighet til å tjene den konservative sak ved å inndra hans personlige professorat. Som svar herpå lot Bang seg ved sin avgang demonstrerende beskikke til personellkapellan ved Trefoldigheds Menighed i Kristiania. Fra denne, skjønt kun i rang, underordnede geistlige stilling, sprang han så til å bli den norske kirkes primas.

I 1902 utgav han en samling Norske hexeformularer og magiske opskrifter. Han syslet også med tekstkritiske og historiske studier av Luthers lille katekisme.

Han var biskop i Kristiania 1896-1912. I denne egenskap representerte han ved forskjellige andledningen den norske kirke utad, som ved innvielsene av den lutherske Frelserskirken i Jerusalem i 1898, av Domkirken i Berlin i 1905 og under en rundreise til norske menigheter i Amerika i 1908, likesom han ledet den kirkelige takkefest i anledning av unionens oppløsning, og holdt kroningsprekenen i Trondhjems Domkirke den 22. juni 1906.

Hans selvbiografi Erindringer (1909, 3. opplag samme år) vakte sterk uvilje på grunn av den sterke subjektivisme de bar vidnesbyrd om, som ved dens uttalelser om Unionsoppløsningen, formuleringer som Bang lukte ut i tredje opplag.

Nedbrutt av sykdom tok Bang avskjed som biskop i Kristiania fra 1. januar 1913.

Enn på sitt dødsleie syslet han med sammenarbeidelsen av sine tidligere skrifter i norsk kirkehistorie til en samlet fremstilling av Den norske Kirkes Historie (1912-13), som populærvitenskapelig håndbok. Den ujevne redaksjon og mangel på hensyntagen til nyere undersøkelser bevirket imidlertid at dette verk ikke ble noen vesentlig berikelse av Bangs for øvrig verdifulle, av megen lærdom bårne forfatterskap.

I Norges Rigsarkiv hadde Bang deponert en samling dagbøker og brev med den bestemmelse at de først måtte offentliggøres 50 år etter hans død. Hans bibliotek på over 5000 bind ble overtatt av Menighetsfakultetet.

En bauta over ham er reist på Sigerstad gård hvor han ble født og bodde nord for Glein på Dønna.

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige artikler

[rediger | rediger kilde]
  • Om Indskriften i det saakaldte Thomas Angells Kapel i Throndhjem Domkirke Historisk tidsskrift 1888 10: 252-259
  • Fremdeles om Throndhjems Domkirke Historisk tidsskrift 1890 11: 270-276
  • Axel Fredericksøns Rim Historisk tidsskrift 1898 14: 391-392
  • Kyrmesse Historisk tidsskrift 1898 14: 392
  • En bibliografisk Notits Historisk tidsskrift 1910 21: 476-478
  • En Gjenganger Historisk tidsskrift 1910 21: 478-480
  • Om Midgardsormens Prototyper Historisk tidsskrift 1882 7: 222-232

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 978[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anton Christian A. Chr. Bang, Norsk biografisk leksikon ID Anton_Christian_Bang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dag Thorkildsen. «Anton Christian Bang». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 1. mai 2017. 
  6. ^ Bang, A. Chr. (Anton Christian) (1895). Den norske kirkes historie i reformationsaarhundredet (1536-1600). Hjalmar Biglers Forlag. 
  7. ^ Den norske kirkes geistlighed i reformationsaarhundredet (1536-1600). Alb. Cammermeyers forlag (Lars Swanstrøm). 1897. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Anton Christian Bang – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden
Forgjenger  Luthersk biskop i Kristiania
18961912
Etterfølger