Ernst Motzfeldt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ernst Motzfeldt | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 1. mars 1842 | ||
| Død | 10. juni 1915 (73 år) | ||
| Far | Ulrik Anton Motzfeldt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Emil Stangs andre regjering. Stående fra venstre: Johannes Winding Harbitz, Peder Nilsen, Wilhelm Olssøn og Peter Birch-Reichenwald. Sittende fra venstre: Anton Christian Bang, Ole Andreas Furu, Emil Stang d.e., Gregers Gram, Ernst Motzfeldt og Francis Hagerup.
Ernst Motzfeldt (født 1. mars 1842 i Kristiania, død 10. juni 1915 samme sted) var en norsk jurist og statsråd.
Han var statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm i Emil Stangs andre regjering fra 1893 til 1894 og justisminister en kort periode i 1894.
Motzfeldt tok juridisk embetseksamen i 1864 og studerte med stipend ved Uppsala universitet 1864–65. Han var høyesterettsadvokat i Kristiania fra 1869 og statsrevisor fra 1888 til 1890. Han var assessor i Høyesterett fra 1890 til han fikk avskjed i 1912.
Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1863 bare 21 år gammel
- styreformann i Gjensidige fra 1891 til 1912
- formann i Norges Røde Kors 1905–08.
- ridder av 1. klasse St. Olavs Orden i 1891 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1893
- den svenske Nordstjerneordenen
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
