Nylænde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nylænde
Nylænde, vignett, 1901.svg
Vignett for Nylænde, versjon brukt 1901–1907, tegnet av Marie Hauge
Grunnlagt1887
Nedlagt1927
UtgiverNorsk Kvinnesaksforening
Redaktør(er)Gina Krog, Fredrikke Mørck
Nettstedhttp://kvinnesak.no/nylaende/ (norsk)

Nylænde: tidsskrift for kvindernes sak var Norges første kvinnesakstidsskrift og ble utgitt av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) mellom 1887 og 1927 med Gina Krog og Fredrikke Mørck som redaktører. Tidsskriftet var det ledende organet i kampen for kvinners stemmerett, og var et av Norges mest innflytelsesrike politiske og kulturelle tidsskrifter.[1] Tidsskriftet var også et ledende organ for litteraturkritikk; Marius Wulfsberg ved Nasjonalbiblioteket uttalte at «det var Gina Krog og hennes anmeldere [i Nylænde] som gjorde Ibsen til en stor forfatter».[2] Ordet «nylænde» betyr nytt lænde eller nytt terreng. Fra 1901 hadde tidsskriftet en solsikke som logo, et symbol som siden 1800-tallet var det internasjonalt mest brukte symbolet for kvinnesak og særlig stemmerettskampen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nylænde 1. mars 1887, med et innlegg av Camilla Collett

På den første generalforsamlingen til Norsk Kvindesagsforening i 1884 var det allerede snakk om å opprette et tidsskrift. Utgivelsen av tidsskriftet kom ikke igang før i 1887 på grunn av interne uenigheter i foreningen. Stridens kjerne gjaldt om redaktøren skulle underlegges kontroll gjennom et redaksjonsutvalg, slik flere medlemmer av foreningen ønsket, eller om redaktøren skulle ha full redaksjonell frihet. Gina Krog hadde tidlig blitt utpekt som redaktør, og krevde denne fulle friheten. Krog vant tilslutt striden.[3]

I 1886 ble foreningen tilbudt å overta utgivelsen av det lille tidsskriftet Den norske Kvinde, som utkom i Drøbak mellom 1884 og 1886. Foreningen ønsket ikke å overta tidsskriftet, og det falt derfor inn etter at utgivelsen av Nylænde ble vedtatt.[4][5]

De første årene[rediger | rediger kilde]

Første utgave av Nylænde utkom 1. februar 1887. Erik Werenskiold var omslagstegner, og Jonas Lie bidro med et dikt til anledningen:

Det fremad klinger og frem vil gaa,
en Verden af Længsler nu banker paa
Aarhundredets Aand
brød Kvindens Baand
og foran os aner vi stort og vidt
det Nylænde, Livet sig har stridt
Frigjørelsens Arbeid gaar sent og tungt,
men Kvindens Hjerte er friskt og ungt;
naar to i Lag
tar Livets Tag,
skal Slægten nybygge – hun og han
tilsammen rydde det nye Land.[6]

Tidsskriftet hadde fra 1901 en vignett med en solsikken, tegnet av Marie Hauge. Gina Krog innførte solsikken som symbol i den norske kvinnesaksbevegelsen fra 1894, etter forslag fra Aasta Hansteen.[7] Solsikken ble tatt i bruk av de amerikanske stemmerettsforkjemperne Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthony i 1860-årene og etablerte seg fra slutten av 1800-tallet som det internasjonale symbolet på kvinnesak og stemmerettskamp.

Tidsskriftet utkom hver fjortende dag. Innholdet var variert; det ble trykket bokanmeldelser, foredrag, samfunnskommentarer, reiseskildringer, leserinnlegg og aktualitetsstoff. Nylænde var også en viktig kilde til meddelelser som angikk kvinnesaken, og oppdateringer om kvinnebevegelsen over hele verden. Tidsskriftet fungerte som et diskusjonsforum, hvor lesere kunne sende inn sine egne meninger og havne på trykk.[8]

Nylændes mottakelse var delt. Den politiske venstresiden var vennligstilt til kvinnesaken, og hyllet tidsskriftet. Den konservative pressen angrep både Nylænde og dets redaktør. Morgenbladet hevdet at innholdet var tåkete og uklart. Avisen fordømte også redaksjonen, som hadde tatt usedelig litteratur som Christian Krohgs Albertine inn i varmen.[9]

Personer som Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson og Sigbjørn Obstfelder er bare noen av datidens store litterære skikkelser som bidro med tekster til Nylænde.[10]

Gina Krog som utgiver 1893–1916[rediger | rediger kilde]

Gina Krog

Striden mellom styret i Norsk Kvindesagsforening og Gina Krog ble aldri løst, og det ble gjort flere forsøk på å fjerne Krog fra redaktørstillingen. I 1893 ble Krog avsatt av styret, med den begrunnelsen at foreningen ikke hadde økonomi til å fortsette med utgivelsene av Nylænde. På den tiden hadde tidsskriftet kun 420 abonnenter, men trengte det dobbelte. Krog ønsket ikke å legge ned Nylænde, og tok personlig på seg utgivelsen av tidsskriftet.[9]

Krog var dypt engasjert i Nylænde og kalte tidsskriftet «mit smertens barn» da økonomien i redaksjonen gikk dårlig.[9] Hennes engasjement for Nylænde viste seg senere også ved at hun fortsatte å sende nye utgaver til abonnenter som ikke lenger betalte.[11]

Krog holdt utgivelsene gående fram til sin død 14. april 1916.

NKF som utgiver 1916–1927[rediger | rediger kilde]

Etter Krogs død overlot hennes bror og arving, advokat Fredrik Arentz Krog (som også var enkemann etter da avdøde Cecilie Thoresen Krog), eierskapet til Norsk Kvindesagsforening og bad foreningen fortsette utgivelsen. Nylænde ble utgitt av NKF fra 1916 til 1927 med Fredrikke Mørck som redaktør.[9][12]

Betydning for kvinnesaken[rediger | rediger kilde]

Det fantes flere tidsskrift for kvinner i Norge i 1880- og 1890-årene. Nylænde skilte seg ut fordi det ble utgitt og redigert av datidens mest aktive forkjempere for kvinners rettigheter i Norge, og dermed var landets første kvinnesakstidsskrift og ikke bare et generelt kvinnetidsskrift. Av den grunn ble Nylænde et sentralt organ i stemmerettskampen. Til tross for at opplaget var mindre enn andre tidsskrifter, hadde Nylænde en av de klareste politiske profilene.

Nylænde spilte en sentral rolle i utviklingen av kvinnebevegelsen i Norge, og tidsskriftet mestret å forene kvinnesaksinteresserte på tvers av organisatoriske og politiske skillelinjer i Norge.[13]

I tidsskriftets siste utgave nevnte redaksjonen noen av de sentrale bidragsyterne gjennom årene. Artikkelen fremhevet kvinnene Camilla Collett, Aasta Hansteen, Vilhelmine Ullmann, Anna Bugge Wicksell, Ragna Nielsen, Anna Rogstad, Anne Holsen, Clara Tschudi, Kitty L. Kielland, Olaug Løken, Antonie Løchen, Sofie Magelssen Groth, Mathilde Schjøtt, Alvilde Prydz, Thora Storm, Nico Hambro, Drude Krog Janson, Anna Steineger, Mathilde Wergeland, Margrethe Vullum, Nikoline Sundt, Randi Blehr, Fredrikke Marie Qvam, Anna Hvoslef, Eva Blytt, Helene Lassen, Caroline Steen, Nanna Thrane, Dorothea Schjoldager, Helga Helgesen, Margrethe Christensen, Lagertha Broch, Hulda Garborg, Hanna Isaachsen, Ellen Gleditsch, Gertrud Adelborg, Sophie Alberti, Maikki Friberg, Alexandra Gripenberg, Anna Wahlenberg, Ann Margret Holmgren, Laura Kieler og mennene Hagbart Berner, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson, Kristofer Janson, Moltke Moe, Bernt Støylen, Amund Helland, Viggo Ullmann, August Thorvald Deinboll, Haakon Løken, Morten Thams, Fredrik Bajer og Knut Wicksell.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gina Krog og Nylænde, Nasjonalbiblioteket
  2. ^ Gina Krog og Nylænde, Nasjonalbiblioteket
  3. ^ «Bakgrunn». www.stemmerett.no. Besøkt 7. mai 2018. 
  4. ^ Agerholt, Anna Caspari (1937). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 86. 
  5. ^ Tveterås, Harald L (1984). Norske tidsskrifter: bibliografi over periodiske tidsskrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 62. 
  6. ^ Jonas Lie (1. februar 1887). «Nylænde». Nylænde. 1 (1) – via Nasjonalbiblioteket. 
  7. ^ Aasta Hansteen (1903). «Solblomsten». Referat fra Nordisk kvindesagsmøde. Kristiania. s. 167–170. 
  8. ^ «Bakgrunn». www.stemmerett.no. Besøkt 7. mai 2018. 
  9. ^ a b c d Agerholt, Anna Caspari (1937). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 90. 
  10. ^ Agerholt, Anna Caspari (1937). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 89. 
  11. ^ Erichsen, Bodil Chr (2017). Norske kvinners liv og kamp. Res Publica. s. 76–78. 
  12. ^ Tveterås, Harald L., red. (1984). Norske tidsskrifter : bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. XVII. 
  13. ^ «Nylænde». Store norske leksikon (norsk). 10. mai 2017. Besøkt 7. mai 2018. 
  14. ^ Nylænde. 1927. s. 370. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]