Flikvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Flikvinger
Admiral (nettsommerfugler)
Admiral (nettsommerfugler)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nymphalidae
Rafinesque‎, 1815
Norsk(e) navn: flikvinger,
nymfevinger
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Overfamilie: Dagsommerfugler
Antall arter: 6 000 i verden
49 i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Flikvinger er en familie av dagsommerfuglene. Et avledet fellestrekk for flikvingene er at hannenes forreste beinpar er omdannet til korte børster, slik at de tilsynelatende bare har fire bein. Ca. 6 000 arter beskrevet. Av dem er 49 – mer enn halvparten av Norges 87 kjente dagsommerfuglarter – dokumentert i Norge. Flere arter er blant våre vanligste sommerfugler, enkelte arter går helt opp i snaufjellet, og flere arter er funnet så langt nord som på Svalbard[1]. Til flikvingene hører også de fleste dagsommerfuglene vi ser tidlig om våren.

Gruppen ble tidligere delt opp i mange familier, men nyere forskningsresultater tyder på at de er relativt nært beslektet med hverandre.

Puppene henger fritt, bare festet med kroker i bakenden.

Flikvingene er middelsstore til store sommerfugler, mange av artene er gode flygere og noen har spektakulære vandringer, blant andre monarksommerfuglen (Danaus plexippus) og tistelsommerfuglen (Vanessa cardui).

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Flikvingenes søstergruppe er glansvingene.

En rekke undergrupper under Nymphalidae har tidligere blitt regnet som egne familier. Dette gjelder underfamiliene Libytheinae, Danainae og Satyrinae. Andre grupper som tidligere ble regnet som familier finner man igjen lenger nede i systemet. Således regnes "familiene" Morphidae, Brassolidae og Amathusiidae i dag som undergrupper av ringvinger (Satyrinae), Acraeidae regnes som en undergruppe av perlemorvinger (Heliconiinae) og Ithomiidae regnes som en undergruppe av Danainae.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 26. august 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]