Tistelsommerfugl
| Tistelsommerfugl | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Vanessa cardui (Linnaeus, 1758) |
| Norsk(e) navn: | tistelsommerfugl |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyreriket |
| Rekke: | Leddyr |
| Klasse: | Insekter |
| Orden: | Sommerfugler |
| Familie: | Flikvinger |
| Slekt: | Vanessa |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Habitat: | på blomster og solrike steder |
| Utbredelse: | Kosmopolitisk, mangler bare i de kaldeste områdene. Kan finnes i hele Norge |
Tistelsommerfugl Vanessa cardui (Linnaeus, 1758) tilhører dagsommerfuglene, og er immigrant til Norge. Enkelte år er den sjelden, mens den andre år kan opptre tallrikt og finnes over hele landet. Ettersom den trekker nordover fra middelhavsområdet er den vanligst i Sør-Norge. Den kan finnes over praktisk talt hele Jorden og er den sommerfuglen som har den videste naturlige utbredelsen.
Tistelsommerfuglens migrasjonsrute strekker seg fra polarsirkelen til Sentral-Afrika. Over opptil seks generasjoner tilbakelegger tistelsommerfuglen en rundreise på over fjorten tusen kilometer.[1] En langt større rundreise enn den fem tusen kilometer lange ruten til den mer kjente Monarksommerfuglen.[2]
Utseende[rediger | rediger kilde]
Vingespennet er mellom 5 og 6 cm. Fargene er orange, okerfarget og den har noen markerte mørke flekker. Langs framvingeranden, har den hvite og svarte flekker.
Larven er svart eller nesten svartgrønn, med gule og enkelte blå punkter. den har en svak gul sidelinje og en bredere gul, mørkprikket linje langt ned på kroppsiden. Føttene er brune med gule torner.
Vanessa cardui
△ Vanessa cardui
Levevis[rediger | rediger kilde]
Tistelsommerfugler holder særlig til der hvor det vokser tistler, men også på blomsterrike steder.
Tistelsommerfuglen overlever ikke en norsk vinter. Sommerfuglen flyr nesten hver vår inn over Norge. Den kan finnes fra slutten av mai til frosten kommer, men det er alltid flest utover seinsommeren. De fleste som flyr om høsten, er avkom etter tidligere innvandrere til Norge.
Larvene lever på ulike tistelarter (Cirsium og Carduus) og kan også finnes på brennesle (Urtica).
Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet kryper den ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Puppestadiet varer bare noen uker.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
- Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.bbc.co.uk/nature/19991550
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2013. Besøkt 24. oktober 2012.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) tistelsommerfugl – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) tistelsommerfugl i Encyclopedia of Life
- (en) tistelsommerfugl i Global Biodiversity Information Facility
- (no) tistelsommerfugl hos Artsdatabanken
- (sv) tistelsommerfugl hos Dyntaxa
- (en) tistelsommerfugl hos Fauna Europaea
- (en) tistelsommerfugl hos ITIS
- (en) tistelsommerfugl hos NCBI
- (en) Kategori:Vanessa cardui – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Vanessa cardui – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Vanessa cardui – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sommerfugler – Tistelsommerfugl
|