Prikkrutevinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Prikkrutevinge
Prikkrutevinge (Melitaea cinxia)
Prikkrutevinge (Melitaea cinxia)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Melitaea cinxia
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: prikkrutevinge[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Overfamilie: Dagsommerfugler
Familie: Nymfevinger
Underfamilie: Nymphalinae
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-CR-no.svg

CR — Kritisk truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: solrike åpne områder, særlig strandenger
Utbredelse: Europa, Marokko, østover til Amur
I Norge finnes den noen steder ved Oslofjorden

Prikkrutevinge (Melitaea cinxia) er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne sjeldne og truede arten har blitt inngående studert i Finland, noe som har ledet til ny kunnskap om såkalte metapopulasjoner.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor sommerfugl (vingespenn 38 – 46 mm), oversiden med brungul grunnfarge og et brunt nettmønster. Forvingene er forholdsvis smale og tilspissede. Vingenes ytterkant er nesten helt jevn. Bakvingenes underside er hvit med at brunt nettmønster og to brede, brungule tverrstriper. Et godt kjennetegn er at fem av "rutene" på bakvingens overside har en mørk prikk i midten. Larven er svart med korte, svarte hår og troner. Den har to tverrbånd av hvite pigger på hvert kroppsledd, og hodekapselen er rødbrun.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever selskapelig på smalkjempe (Plantago lanceolata) eller veronika (Veronica spp.) som vokser på strandenger. De bygger store, teltlignende spinn og er derfor lette å registrere. Prikkrutevingen fantes tidligere så langt vest som Tvedestrand, men det ser ut til at det i dag bare finnes bestander noen få steder ved Oslofjorden i Norge. Den er oppført som kritisk truet på den norske rødlisten.

Metapopulasjoner[rediger | rediger kilde]

Prikkrutevingen har blitt studert gjennom mange år av populasjonsøkologer, først og fremst på Åland i Finland. Denne sjeldne og truede arten har en meget interessant bestandsstruktur. Bestanden består av mange nesten isolerte småbestander (lokalpopulasjoner) som til sammen danner en såkalt metapopulasjon. Hver lokalpopulasjon teller oftest bare noen ti-talls individer. Disse lokalpopulasjonene er ikke stabile over tid, før eller senere vil de fleste dø ut. Men siden det er en viss vandring mellom engene der de lever (som ligger spredt i et skogslandskap), blir de brukbare lokalitetene rekolonisert og nye lokalpopulasjoner oppstår. På denne måten er metapopulasjonen relativt stabil, selv om de lokale bestandene den består av hver for seg ikke er levedyktige over tid. Funnene som er gjort i studiene av prikkrutevingen har fått stor betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og for bevaring av sjeldne arter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ^ Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av prikkrutevinge Melitaea cinxia for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]