Vitenskapsåret 1815
| Vitenskapsåret 1815 |
| Liste over vitenskapsår |
| 1813 | 1814 | 1815 | 1816 | 1817 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teater |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1815 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1815.
Biologi[rediger | rediger kilde]
- Jean-Baptiste Lamarck begynner utgivelsen av Histoire naturelle des animaux sans vertèbres.
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- Jean Baptiste Biot oppdager lysets polarisasjon i vesker.
- Radioaktivitet oppdages av den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius i gadolinit, et radioaktiv mineral som skades av alfapartikkeler som frigjør av egen aktivitet.
Geologi[rediger | rediger kilde]
- 5. april - Historiens største vulkanutbrudd er fra vulkanen Tambora på øyen Sumbava i Indonesia. Omkring 92 000 personer omkommer som en direkte konsekvens av katastrofen. Utbruddet sendte opp så mye vulkansk aske i atmosfæren at værmønstre omkring i verden ble endret, noe som gjorde 1816 til "året uten sommer".
- 1. august - William Smith utgir det første nasjonale geologisk kart over Storbritannia, A Delineation of the Strata of England and Wales, with part of Scotland.[1]
Kjemi[rediger | rediger kilde]
- William Prout utgir anonymt hans hypotese at atomvekten til hvert grunnstoff er en heltallsmultippel av hydrogens vekt.[2][3]
Medisin[rediger | rediger kilde]
- 10. juli - Apothecaries Act forbyr ulisensierte leger i Storbritannia.[4]
- Kolesterol blir oppdaget av den franske kjemikeren Michel E. Chevreul, som analyserte det i gallesteiner fra mennesker, men sammenhengen med åreforkalkning forble ukjent.
Teknologi[rediger | rediger kilde]
- 21. oktober - En sikkerhetslampe (Davy lamp) patenteres av Humphry Davy for bruk i kullgruver.[5]
- Levi Spear Parmly finner opp tanntråden.
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Copleymedaljen: David Brewster, skotsk naturforsker og oppfinner
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 18. januar - Warren De La Rue, Guernseyfødt astronomisk fotograf (død 1889)
- 22. april - Wilhelm Peters, tysk naturforsker (zoolog) og oppdagelsesreisende (død 1883)
- 26. juli - Robert Remak, polsk/ prøyssisk embryolog (død 1865)
- 23. august - Henry Acland, engelsk lege (død 1900)
- 31. oktober - Karl Weierstrass, tysk matematiker (død 1897)
- 2. november - George Boole, engelskfødt matematiker (død 1864)
- 10. desember - Augusta Ada Byron King av Lovelace, engelsk datapionér (død 1852)
- Honoré Jacquinot, fransk kirurg og zoolog (død 1887)
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 22. februar - Smithson Tennant, britisk kjemiker (født 1761)
- 24. februar - Robert Fulton, amerikansk ingeniør (født 1765)
- 5. mars - Franz Mesmer, tysk lege (født 1734)
- 4. juli - Eberhard August Wilhelm von Zimmermann, tysk geograf, filosof og zoolog (født 1743)
- 10. august - Birger Martin Hall, svensk botaniker (født 1741)
- 28. september - Nicolas Desmarest, fransk geolog (født 1725)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eyles, V. A. (1938). «On the different issues of the first geological map of England and Wales» (PDF). Annals of Science. 3: 190–212.
- ^ «On the Relation between the Specific Gravities of Bodies in their Gaseous State and the Weights of their Atoms». Annals of Philosophy. 6: 321–330. 1815. Besøkt 16. april 2011.
- ^ Rosenfeld, Louis (2003). «William Prout: early 19th Century Physician-Chemist». Clinical Chemistry. 49 (4): 699–705. PMID 12651838. doi:10.1373/49.4.699. Besøkt 16. april 2011.
- ^ Palmer, Alan (1992). The Chronology of British History. London: Century Ltd. s. 247–248. ISBN 0-7126-5616-2.
- ^ «Icons, a portrait of England 1800-1820». Arkivert fra originalen 2007-10-17. Besøkt 11. september 2007.
Se også[rediger | rediger kilde]
|
||||||||
