Hopp til innhold

DumDum Boys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Dumdum Boys»)
DumDum Boys
Dumdum Boys live i 2013
Utmerkelser
7 oppføringer
Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (2004)
Årets spellemann (1992)
Spellemannprisen i rock (1988) (for: Blodig Alvor Na Na Na Na Na)
Spellemannprisen i rock (1989) (for: Splitter pine)
Spellemannprisen i rock (1990) (for: Pstereo)
Juryens hederspris i Spellemannprisen (2007)
Rockprisen (2010)
OpphavNorges flagg Trondheim, Norge
Tidligere navnWannskrækk (1979–1985)
SjangerRock
Aktive år1979–
PlateselskapCBS Records (1985–1992)
Oh Yeah! (1992–)
Nettsteddumdumboys.no
IMDbIMDb
Medlemmer
Prepple Houmb
Kjartan Kristiansen
Aslak Dørum
Sola Jonsen
Tidligere medlemmer
Persi Iveland
Atle Karlsen
Notable verk
Blodig Alvor Na Na Na Na Na
Andre forhold

DumDum Boys er et norsk rockeband fra Trondheim. Bandet ble dannet i 1979 som et punkband under navnet Wannskrækk, før medlemmene skiftet navn til DumDum Boys i 1985.[1] De regnes som et av de fire store i norsk rock sammen med deLillos, Jokke & Valentinerne og Raga Rockers. Bandet består i dag av vokalist Per Øivind «Prepple» Houmb, gitarist Kjartan Kristiansen, bassist Aslak Dørum og trommeslager Sola Jonsen.

DumDum Boys har vunnet fem Spellemannspriser, inkludert Årets Spellemann i 1992 og Årets Hederspris i 2007, mens Kristiansen og Dørum vant i klassen Tekstforfatter i 2009. Bandet ble i 2012 innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

1979–1989: Tidlig historie, Blodig Alvor og Splitter Pine

[rediger | rediger kilde]

Bandet ble først dannet under navnet Wannskrækk mot slutten av 1970-tallet i Trondheim av gitarist Kjartan Kristiansen og bassist Per Christian «Persi» Iveland.[2][3] Bandets første opptreden var på Angelltrøa fritidsklubb i Trondheim i 1979 og gruppen oppnåde raskt popularitet i nærmiljøet. Samme år ble vokalist Per Øivind «Prepple» Houmb med i bandet, mens trommeslager Sola Jonsen ble medlem av bandet i 1982.[2][3]

Etter to single-utgivelser og et live-album, skiftet bandet navn til DumDum Boys i 1985, etter en låt av Iggy Pop, og endret musikkstil fra punk til rock.[4] Bandet fortsatte å skrive tekster på norsk, mens Prepple byttet ut trønderdialekten med riksmål. Bandet vakte imidlertid liten interesse hos plateselskapene og bestemte seg for å gi ut debut-singelen «Sorgenfri» på egen hånd.

I 1986 ga bandet ut EP-en Bapshuari på eget selskap og signerer kontrakt med CBS Records (nåværende Sony).[4] Bandet flytter til Oslo samme år.[5]

I 1988 spilte bandet inn sin første LP, Blodig Alvor Na Na Na Na Na, i Nidaros Studio sammen med produsent Roger Valstad.[4] Platen ble godt mottatt av kritikere og solgte bedre enn forventet. Albumet inneholdt blant annet låtene «En vill en», «Lunch i det grønne» og «Idyll». Platen ble belønnet med Spellemannprisen 1988 i klassen rock.[6][7]

Året etter, i 1989, kom bandets andre LP, Splitter Pine, som ble fulgt opp med en turné. Albumet ble en suksess, og låten «Splitter Pine» ble en stor slager dette året. Turneen omfattet både Kalvøyafestivalen, Roskildefestivalen og en konsert i Moskva. Under Spellemannprisen 1989 vant de for andre gang klassen rock for beste album.[4]

1990–1996: Pstereo, Transit og Ludium

[rediger | rediger kilde]

I 1990 ble keyboardist Atle Karlsen offisielt medlem av gruppa etter å tidligere ha bidratt på Splitter Pine. Samme år skrev han og gitarist Kristiansen filmmusikken til den norske spillefilmen Døden på Oslo S. Låten fra filmen, «Englefjes», var sammen med «Metallic Hvit» blant sporene på bandets tredje plate Pstereo, som ble utgitt i 1990 og var den siste av tre gjort i samarbeid med Roger Valstad. Pstereo ble godt mottatt av kritikerne, og bandet mottok sin tredje Spellemannpris i klassen rock på like mange år.

I 1992 ble bandet løst fra kontrakten med Sony og gjenopplivet det gamle plateselskapet Oh Yeah! samtidig som de inngikk en distribusjonsavtale med EMI.[4] Samleplaten Riff – Wannskrækk 1980–85, som inneholder alle studioutgivelsene fra perioden som Wannskrækk, ble utgitt på begynnelsen av det samme året.

DumDum Boys sin neste plate, Transit, ble spilt inn i Ambience Studio i Oslo og i Bergen med Yngve Sætre som produsent.[4] Transit viste den mer kompakte og røffe siden av DumDum Boys, og nok en gang fikk de gode kritikker. Platen ble en salgssuksess og bandet mottok vandretrofeet Årets spellemann under Spellemannprisen 1992.[4]

Etter Transit-suksessen, tar bandet en lengre pause på ett år. Bassist Iveland slutter i bandet i 1993 og blir erstattet av Aslak Dørum, Steinar Vikans medhjelper i Ramalama Management og regissør av flere av bandets musikkvideoer.[4] 14. mai 1993 spilte Dum Dum Boys sin første konsert med Dørum på bass i Vanvikan utenfor Trondheim. Samme år fremførte Prepple Morten Abels tittellåt til filmen Hodet over vannet.

I august 1994 ga bandet ut albumet Ludium. Platen var et resultat av et nytt samarbeid med produsent Sætre og ble en umiddelbar salgssuksess.[4] Flere av bandets mest populære låter er å finne på dette albumet: «Mitt hjertes trell», «Hagelangs», «Tyven Tyven» og tittellåten på nærmere åtte minutter. Publikum sviktet imidlertid den første delen av den påfølgende turneen, og det var ikke før filmdokumentaren Stein og stjerner hadde premiere på norske kinoer på høsten at bandet igjen spilte for fulle lokaler. Disse konsertene ble utgangspunktet for live-albumet 1001 Watt.

Det påfølgende året var DumDum Boys mindre aktive selv om Kristiansen skrev låter og bandet jevnlig møttes for å forberede seg på studioopptak. Imidlertid ga bandet ut singelen «Kan det være nødvendig å være så sint» under aliaset Racer, som en oppfordring til duoen Knutsen & Ludvigsen om å bilegge en pågående feide og bli venner igjen. Denne utgivelsen av sangen som duoen selv opprinnelig hadde skrevet og gitt ut på plate, var ifølge Knutsen & Ludvigsen selv en hovedårsak til at de innså at de måtte finne tilbake til hverandre igjen.[8]

1996–2004: Sus, Totem og Schlägers

[rediger | rediger kilde]
Prepple live i Halden i 2004.

I 1996 dro DumDum Boys til Melbourne i Australia for å spille inn en ny plate. Yngve Sætre var igjen produsent og tok også med seg Espen Berg som assistent. Albumet Sus gikk rett inn på førsteplass på de norske hitlistene og bandet dro på turné igjen i april. Turneen varte hele året, og i september markerte DumDum Boys at det var ti år siden utgivelsen av bandets debut-single. I forbindelse med markeringen ble de første utgivelsene – singelen «Sorgenfri» og EP-en Bapshuari – utgitt på en felles EP, Bapshuariari.[4]

Året 1997 var et relativt mindre aktivt år for bandet; Kristiansen og Karlsen skrev filmmusikken til kortfilmen Red Indian, og bandet tok på seg sporadiske spillejobber, blant annet på torget i Trondheim hvor de spilte for over 20 000 tilskuere i forbindelse med byens 1000-årsjubileum.[4] Utpå høsten gikk bandet i sitt eget studio, Stearinlyd, for å forberede det nye albumet. Samtidig slapp de singelen «Stjernesludd», som imidlertid ikke ble med på albumet. Samme år ble bandet tildelt Gammleng-prisen i klassen pop.

I mars 1998 slapp DumDum Boys sitt syvende album, Totem, og singelen «Ikke Faen». Samme år gir bandet som Racer ut singelen «Bønda fra nord» i forbindelse med herrelandslaget i fotball sin deltakelse i VM i 1998. Etter Totem tok bandet etter eget utsagn en «lengre pause».[4]

8. januar 2001 kom samlealbumet Schlägers, som inneholder 20 av DumDum Boys sine favorittlåter og den helt nye låta «Monosapiens».[4] Albumet ble også sluppet som dobbel-CD i et begrenset opplag på 5 000 eksemplarer.

Sommeren 2003 ble DumDum Boys gjenforent for en konsert på Norwegian Wood-festivalen.Dagbladets journalist omtalte konserten som historisk og ga den terningkast 6. 23. oktober samme år holdt bandet nok en konsert, denne gang under UKA i «Dødens Dal» i Trondheim. Konserten ble tatt opp på film og kom i 2004 ut som en DVD, DumDum Boys i Dødens Dal.

9. desember 2004 mottok DumDum Boys Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris av fylkesordfører Tore O. Sandvik. Bandet ble fremhevet som «landets fremste rockeband og en stor inspirasjonskilde for mange andre musikere». Prisen besto av en glasskulptur av Cathrine Maske, et diplom og et pengebeløp på 25 000 kroner.[9]

2005–2010: Gravitasjon og Tidsmaskin

[rediger | rediger kilde]
Aslak Dørum og Kjartan Kristiansen live i Tromsø i 2009.

I 2005 medvirket DumDum Boys med låten «Gjeld» på dobbeltalbumet Det Beste Til Meg Og Mine Venner, hvor norske musikere hyllet Joachim Nielsen.[4] Bandet kom i januar 2006 ut med singelen Enhjørning og høstet gode kritikker i rikspressen, blant annet terningkast 6 i VG. Bandets første album på åtte år, Gravitasjon, ble utgitt 13. mars 2006, og de spilte en rekke konserter rundt omkring i Norge i løpet av våren/sommeren. Høsten 2006 deltok de på albumet Dans til musikken, et hyllestalbum til Lasse Myrvolds ære, med «Dine øyne sier alt».[4]

12. november 2007 kunngjorde DumDum Boys at keyboardist Karlsen hadde sluttet og at de kom til å fortsette som kvartett – også på konserter i november og desember. Tidlig i 2008 ble imidlertid keyboardist Mikael Lindqvist hyrt inn på tangenter til deres turné påfølgende sommer.[4] Bandet ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2007 2. februar 2008.[4]

18. september 2009 slapp bandets sin første singel på tre år, «Snø på Mars», fra albumet Tidsmaskin som ble gitt ut 9. november samme år.[4] Under Spellemannprisen 2009 vant gitarist Kristiansen og bassist Dørum prisen årets tekstforfattere for Tidsmaskin.[4] 11. juni 2010 startet de årets sommerturné som et av hovedbandene på Norwegian Wood.

2011–nåtid: Ti Liv, Løsøre og Armer og Bein

[rediger | rediger kilde]

I 2011 ble bandet tildelt Alf Prøysens Ærespris. Under minnemarkeringen i Oslo 21. august 2011 for 22. juli ofrene spilte DumDum Boys «Tyven Tyven». I mai 2012 slapp bandet sitt tiende studioalbum, Ti Liv. Bandet turnerte Norge jevnlig de neste årene og ga ut singelen «Tid & Sted / Har Det På Tunga» i 2015. To år senere startet de innspillingen av et nytt album og utgir singelen «Torden i det fjern» i november 2017. Albumet Armer og Bein ble sluppet i oktober 2018. Det neste året ga DumDum Boys ut samlealbumet Løsøre. I 2020 ble bandets planlagte turné og konserter avlyst som følge av koronapandemien.[10] Etter lettelsen av de nasjonale retningslinjene og tiltakene, dro bandet ut på turné igjen.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum og samleplater

[rediger | rediger kilde]
  • «Sorgenfri» (1986)
  • «Boom Boom» (1989) (#6 NO)
  • «Splitter pine» (1989) (#5 NO)
  • «Plaster på såret» (1990) (#2 NO)
  • «Englefjes» (1990) (#7 NO)
  • «Transit Crewversjon» (1992)
  • «Ikke faen» (1998) (#17 NO)
  • «Monosapiens» (2000)
  • «Enhjørning» (2006) (#1 NO)
  • «Snø på Mars» (2009) (#17 NO)
  • «Hjertestups / Kannibal» (2009)
  • «Tre er to for mye» (2012)
  • «Hagelangs / Stor og sterk» (2015)
  • «Tid og sted / Har det på tunga» (2015)
  • «Torden i det fjerne» (2017)
  • «Så som så» (2021)
  • 2004: DumDum Boys i Dødens Dal (liveopptak fra konsert), (#1 NO)

Innspillinger under navnet Racer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Splitter pine - for et band!». arkiv.nrk.no. 16. mars 2001. Besøkt 29. juli 2017. 
  2. ^ a b «En DumDum historie». www.aftenbladet.no. 9. januar 2001. Besøkt 17. februar 2024. 
  3. ^ a b «DumDum Boys - fem år etter». adressa.no (norsk). 30. mai 2003. Besøkt 17. februar 2024. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s «Rockipedia - Dum Dum». Arkivert fra originalen 14. august 2018. Besøkt 14. august 2018. 
  5. ^ «En vill Dumdum-tid». adressa.no (norsk). 29. oktober 2015. Besøkt 17. februar 2024. 
  6. ^ «En DumDum historie». www.aftenbladet.no. 9. januar 2001. Besøkt 17. februar 2024. 
  7. ^ Lundstøl, Ottar (1990). Årets største begivenheter i bilder 1989. Årets største begivenheter i bilder. 1989 (Norwegian Bokmål). Faktum. s. 39. ISSN 0806-4628. 
  8. ^ a b «Det var ikke nødvendig å være så sint». adressa.no. 12. desember 2003. Arkivert fra originalen 7. august 2021. Besøkt 7. august 2021. «(---) Prepple synger «Kan det være nødvendig å være så sint». Knutsen og Ludvigsens egen sang ble brukt mot dem av Prepple og bandet Racer som en kommentar på den bitre rettssaken de havnet oppi i 1995. Bakgrunnen for balubaen var at Gustav «Ludvigsen» Lorentzen hadde gitt ut en live soloplate med Knutsen og Ludvigsen-sanger like før en samleplate skulle gis ut. Den betimelige kommentaren fra Racer bidro til å samle duoen igjen. - Vi følte oss mer rørt enn dumme da vi hørte sangen. Den handler jo opprinnelig om oss, og det var veldig passende at den kom tilbake igjen, sier Øystein «Knutsen» Dolmen.» 
  9. ^ «Kulturpris til DumDum Boys». NRK. 9. desember 2004. Besøkt 28. mars 2009. 
  10. ^ Hyvang, Jørgen (26. august 2021). «(+) De skulle stått på scenen i hele 2020, men var mest på NAV: – Med ny smitterekord i tryne er det vanskelig å være positiv». Avisa Oslo (norsk). Besøkt 19. januar 2024. 
  11. ^ «Kan det være nødvendig å være så sint?». YouTube. Besøkt 7. august 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]