The September When

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
The September When
Morten Abel og The September When på Slottsfjell.JPG
The September When (Morten Abel) under Slottsfjellfestivalen
Utmerkelser Årets spellemann
Opphav Norge Stavanger, Norge
Periode 1987–1996, 2008–2011
Sjanger Rock
Medlemmer
Morten Abel
Stene Osmundsen
Helge Hummervoll
Gulleiv Wee
Tidligere medlemmer
Morten Mølster (død)
Tor Øyvind Syvertsen
Torkild Viig

The September When var et norsk rockeband fra Stavanger. Bandet ble startet i 1987, ga ut fire album, og tre av dem toppet VG-lista. Bandet ble kåret til Årets Spellemann under Spellemannprisen 1993 før det ble oppløst i 1996. Bandet ble gjenforent i forbindelse med en konsert under ONS-messen i Stavanger 28. august 2008 og ga i desember samme år ut sitt femte studioalbum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Starten (1987-1989)[rediger | rediger kilde]

The September When ble startet av Morten Abel (vokal), Helge Hummervoll (keyboard) og Tor Øyvind Syvertsen (gitar) i 1987. Disse tre hadde spilt sammen i bandet Mods gjennom første halvdel av 1980-tallet. Navnet The September When ble hentet fra en TV-sketsj der komikeren Lenny Henry (i drag) parodierte Gladys Knight And The Pips'-versjon av låta «Try To Remember» (...that kind of September when...)

Bandet konsertdebuterte på klubben Achaia i Stavanger 9. mars 1988. De første par årene ble stort sett tilbragt i Hummervolls hjemmestudio i Tananger med låtskriving og demoinnspilling. I løpet av denne perioden reiste de tre medlemmene fram og tilbake til London for å levere demotaper og møte plateselskap. Best respons fikk de hos Warner, og trioen ble anbefalt å signere med den relativt nystartede norgesavdelingen, Warner Music, i Oslo (etablert i 1986). De tre fulgte dette rådet og høsten 1988 ble en tre-platers kontrakt underskrevet.

Innspillingen av The September When's første plate ble gjort i London i starten av 1989 med Martyn Webster som produsent. Under innspillingene medvirket også tidligere Mods-medlem Torkild Viig som bassist mens Graham Broad ble leid inn som trommeslager. Til tross for at plata var ferdig allerede i februar, ønsket ikke plateselskapet utgivelsen før september. I ventetiden reiste bandet rundt som akustisk trio, og laget flere nye låter som etter hvert dannet grunnlaget for deres neste plate.

Debutplata, The September When, ble utgitt i september 1989, fikk midt-på-treet kritikker og solgte ca. 10 000 eksemplarer. Plata ble nominert til Spellemannprisen i klassen for pop.

I forkant av utgivelsen var trommeslager Stene Osmundsen blitt rekruttert som nytt medlem sensommeren 1989. Bandet holdt noen få konserter som kvartett før de i tiden rundt plateutgivelsen ble utvidet til en kvintett, med bassist Gulleiv Wee som det femte medlemmet. Etter utgivelsen av debutalbumet holdt bandet en rekke konserter, før gitarist Syvertsen forlot bandet til fordel for Morten Mølster på vårparten 1990.

Mother I've Been Kissed (1990-1991)[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1990 ble brukt til innspilling av plate i West Audio-studio i Stavanger med Knut Bøhn som produsent. Plata ble mikset i PUK Studio i Danmark. Førutgivelses-kopier av plata Mother I've Been Kissed, distribuert til toneangivende musikkjournalister, (les: Tom Skjeklesæther), skapte en viss "buzz" i bransjen, og bandet ble tildelt februar-coveret på musikkmagasinet Beat, samt en sekser-anmeldelse inne i bladet. Da plata ble utgitt i mars 1991, ble det delt ut seksere i både VG og Dagbladet, samt utallige andre aviser og magasiner. Plata ble liggende i tilsammen 25 uker på VG-lista og nådde førsteplassen 3. april 1991. Samlet salgstall i hele denne perioden var ca. 75 000 eksemplarer. Albumet ble også nominert til Spellemannprisen uten å nå opp.

Singelen «Bullet Me» hadde moderat suksess på VG-lista, men seilte opp som live-favoritt, og oppnådde å bli russe-hit både dette og det påfølgende året. Det ble også laget video til denne låta, med Yngve Sæther og senere DumDum Boys-bassist Aslak Dørum som regissører.

I løpet av 1991 spilte bandet godt over 100 konserter fordelt på flere turneer. Ett av mange høydepunkter var, som første band noensinne, å spille på alle de tre største nordiske festivalene (Midtfyn-, Roskilde- og Kalvøyafestivalen) i løpet av en og samme helg, 27. – 29. juni.

1991 ble avsluttet med en tur til New York, hvor tre av bandmedlemmene deltok i New York City Marathon, og bandet spilte på legendariske CBGB.

One Eye Open (1992-1993)[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1992 flyttet bandet til London i en tremåneders periode, for å lage låter, øve, jobbe med demoer og spille på klubber. 22. august samme år holdt bandet konsert sammen med Stavanger Symfoniorkester på en flytende scene i Breiavatnet i Stavanger, foran et publikum på rundt 10 000.

I løpet av 1992 ble plata One Eye Open spilt inn over en tremåneders periode i PUK Studio i Danmark, i utgangspunktet med den legendariske Jimmy Miller som produsent. Miller forsvant imidlertid midtveis i innspillingen, og bandet overtok selv produsentrollen sammen med tekniker Dave Burnham. One Eye Open ble utgitt i midten av februar 1993 og nådde toppen av VG-lista i sin andre uke, den 24. februar 1993. Plata fikk kortere tid på lista, men solgte omtrent like mange eksemplarer som forgjengeren, ca. 75 000. Bandet lagde video til låta «Can I Trust You» i samarbeid med Frelsesarmeen og TVNorge, og med Erik Poppe som regissør. Etter å ha gitt ut tre album, mottok The September When sin første Spellemannpris da de ble kåret til Årets Spellemann under Spellemannprisen 1993.

I tillegg til flere lengre turnéer i Norge, opptrådte bandet i 1993 på Midem-festivalen i Cannes i Frankrike (sammen med blant andre Bel Canto og Dance With A Stranger). I tillegg varmet de opp for den kanadiske artisten Alannah Myles på en lengre turné i Tyskland.

I løpet av 1993 spilte Morten Abel i filmen Hodet over vannet, regissert av Nils Gaup. Tittellåta til filmen, skrevet av Morten Abel og fremført av Prepple Houmb, ble en hit.

HuggerMugger og oppløsning (1994-1996)[rediger | rediger kilde]

Albumet HuggerMugger ble spilt inn i Studio 1 i Oslo i 1994, med Steve Lovell som produsent. Plata ble utgitt på høsten, støttet av en (etter datidens standard) større reklamekampanje på TV og nådde førsteplass på VG-lista i sin andre uke. Plata solgte raskt 100 000 eksemplarer, og avfødte kjempehiten «Cries Like a Baby». Etter utgivelsen av HuggerMugger, forlot Gulleiv Wee bandet, og ble erstattet av Torkild Viig.

I løpet av 1994 gjennomførte bandet to større turnéer i Norge. I mai 1995 reiste bandet igjen på turné i Tyskland, denne gang som oppvarming for Fury in the Slaughterhouse. Turnéen ble en massiv suksess, med 110 000 publikummere fordelt på 23 konserter. Denne turnéen ga imidlertid ingen gevinst i form av økt oppmerksomhet eller platesalg i et nytt og større marked slik bandet hadde håpet på. Bandet spilte etter dette ytterlige noen konserter før det i 1996 ble oppløst.

Gjenforening og nytt album (2008-2011)[rediger | rediger kilde]

3. oktober 2007 ble det offentliggjort at The September When skulle gjenforenes for én konsert i 2008. Comeback-konserten ble avholdt foran 20 000 tilskuere på torget i Stavanger sentrum torsdag 28. august og var en gratiskonsert sponset av StatoilHydro som avslutningskonsert for oljemessen Offshore Northern Seas. Med Gulleiv Wee tilbake som bassist, bestod bandet av besetningen som hadde deltatt på bandets tre siste plateinnspillinger.

Etter konserten dro bandet på et to ukers studioopphold til Frankrike med håp om å spille inn noen sanger som kunne være starten på et nytt album med mulig utgivelse i løpet av våren 2009. Studiooppholdet resulterte imidlertid i at bandet fullførte innspillingen av et helt album. Albumet fikk navnet Judas Kiss og ble sluppet allerede 5. desember samme år. Låten «Don't Call The Cops» ble gitt ut som single fra albumet 21. november.

Vinteren 2009 gjennomførte bandet en turné i Norge, med konserter bl.a. i Stavanger, Bergen, Tromsø, Trondheim, Kirkenes, Haugesund, Larvik og Bodø. 7. mars 2009 ble turnéen avsluttet med en konsert i Oslo Spektrum, foran 4 500 publikummere.

Bandet hadde sin siste spillejobb i 2011. To år senere døde gitarist Morten Mølster.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

EP-er[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • Mortal (1989)
  • This Is our Time (1989)
  • Mama Won't Tell You No Lie (Remix version) (1991)
  • Where You Go I Go Roundabout ...Now
  • Nightflight (1993)
  • Can i Trust You (1993)
  • Cries Like a Baby (1994)
  • Something Serious (1994)
  • Comes Around (1994)
  • Bullet Me (volcano Disco 2000 Mix) (1995)
  • I Can Take It (1995)
  • Daydreaming (1996)
  • Don't Call the Cops (2008)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]