Jarle Bernhoft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jarle Bernhoft
Nobel Peace Prize Concert 2011 Bernhoft3 HarryWad.jpg
Født21. juni 1976[1]Rediger på Wikidata (46 år)
NittedalRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Sanger, låtskriver, jazzmusiker, gitarist, jazzgitarist, musiker[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Statoil-stipendet (2012), Årets spellemann (2011), Spellemannprisen for årets mannlige artist (2011)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentGitar,[3] vokal
Aktive år2002
Nettstedhttp://www.bernhoft.org/
IMDbIMDb

Jarle Norman Bernhoft-Sjødin, også kjent under artistnavnet Bernhoft, (født 21. juni 1976) er en norsk sanger, multiinstrumentalist, komponist og tekstforfatter. Han vokste opp i Nittedal.[4] Bernhoft ble for alvor kjent som soloartist etter albumet Solidarity Breaks i 2011 og ble kåret til Årets spellemann og beste mannlige artist under Spellemannprisen 2011.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Band[rediger | rediger kilde]

Bernhoft har tidligere vært vokalist og låtskriver i bandet Span frem til gruppa ble oppløst høsten 2005. Tidligere har Bernhoft også spilt i gruppa Explicit Lyrics sammen med kollega Fridtjof Nilsen fra Span. Bernhoft var også musikkanmelder i ungdomsprogrammet Sone 2, hvor Nilsen var programleder.

Bernhoft har medvirket på innspillinger og konserter med Kristin Asbjørnsen, Lester, Siri Gjære, Hanne Hukkelberg, Dadafon, Friko, Karl Seglem og Bigbang. Han er også kjent fra Køhn/Johansen Sextet. Under pseudonymet Rod Hot var Bernhoft også med i bandet Green Granadas.

Solokarriere[rediger | rediger kilde]

Bernhofts solokarriere startet den 1. september 2008, da han ga ut den første soloplaten Ceramik City Chronicles.

I januar 2010 ga Bernhoft ut et dobbelt livealbum kalt 1:Man 2:Band, der en halvpart er opptak av en solokonsert holdt på Kampen Bistro, og den andre halvdelen inneholder konsertopptak fra Rockefeller og Molde Jazzfestival med band.

Året etter, i januar 2011, ga han ut sitt andre studioalbum, Solidarity Breaks. Den startet på andreplass på albumlista i februar[5] og per 7. august hadde den ligget 9 uker på førsteplass.[6] I september 2011 var Bernhoft gjest på det amerikanske talkshowprogrammet The Ellen DeGeneres Show og fremførte sangen «C'mon Talk».[7][8]

Bernhoft ble kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2011 og vant i tillegg klassen mannlige artist for Solidarity Breaks.[9][10] Under by:Larm 2012 ble han tildelt Statoil-stipendet på én million kroner. Stipendet har som formål å gi norske artister større mulighet til å markedsføre og markere seg internasjonalt.[11] Han fikk Edvard-prisen i 2015 i klassen populærmusikk for albumet Islander.[12] For albumet Dancing on My Knees fra 2021 ble han nominert til Spellemannprisen 2021 i klassen pop.[13]

Han var i 2021 en av deltakerne i 12. sesong av TV 2s musikalsk underholdningsprogram Hver gang vi møtes. Sesongen ble spilt inn på Kjerringøy i Nordland hvor Bernhofts far kommer fra.[14]

Privat[rediger | rediger kilde]

Bernhoft har vokst opp i Nittedal. Han er i dag bosatt i Oslo med kone og to barn.[15]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

EP-er[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «Woman's Gotta Have It» (1999), med Nils-Olav Johansen & Sigurd Køhn
  • «I Resign» (2007), med Susanne Sundfør
  • «Streetlights» (2008)
  • «Sunday» (2008)
  • «Fly Away» (2009)
  • «Choices» (2010)
  • «C'mon Talk» (2010)
  • «Come Around with Me» (2014)
  • «Everyone's a Stranger» (2015)
  • «Falter» (2016)
  • «Stop/Shutup/Shout It Out» (2016)
  • «We Have a Dream» (2016)[16]
  • «Visceral» (2017)

Som del av Span[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

EP-er[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «Moon» (1998, som Explicit Lyrics)
  • «Missing in Stereo» (2001)
  • «On My Way Down/Stuck In the Middle» (2002)
  • «Papa/Odour Eleven» (2003)
  • «Don't Think the Way They Do/Dive Mother-Fu*ker» (2004)
  • «Stay as You Are» (2004)
  • «Cut Like Diamonds» (2005)
  • «The Outside» (2005)

Som del av Green Granadas[rediger | rediger kilde]

Album

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 16610636w, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ kongsbergjazz.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://kongsbergjazz.no/en/events/bernhoft-the-fashion-bruises/.
  4. ^ Hilde Unosen (3. mai 2014). «Soulsikker». Dagsavisen. 
  5. ^ «VG-lista topp 30 (album)». februar 2011. 
  6. ^ «VG-lista topp 30 (album)». august 2011. 
  7. ^ Video: Bernhoft Chats with Ellen, youtube.com, 28. september 2011
  8. ^ Video: Bernhoft Performs 'C'mon Talk', youtube.com, 28. september 2011
  9. ^ Bernhoft: - Dette er veldig gjevt!, VG, 14. januar 2012
  10. ^ Jarle Bernhoft tar Spellemann-storeslem, Dagbladet, 14. januar 2012
  11. ^ Bernhoft får én million kroner, Dagbladet, 18. februar 2012
  12. ^ «Jarle Bernhoft får EDVARD-prisen for «fjorårets beste fest»». tono.no. 9. desember 2015. Besøkt 26. februar 2022. 
  13. ^ «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  14. ^ «Jarle Bernhoft: − Jeg har hatt litt flaks». vg.no. 29. januar 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  15. ^ Tuva Mathilde Løland (18. juni 2021). «Ærlig talt: Jarle Bernhoft (44)». Nettavisen. Besøkt 7. februar 2022. «Vokst opp: Nittedal. Bor nå: Oslo» 
  16. ^ Rakvaag, Geir (20. januar 2017). «Bernhoft forklarer seg i sine nye sanger». Dagsavisen (norsk). Besøkt 17. februar 2022. «Da Bernhoft i høst kom med singelen «We Have A Dream» var det naturlig å tenke stort historisk, på «I Have A Dream»-talen til Martin Luther King Jr.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]