Joachim Nielsen

Joachim Nielsen Jokke
Joachim Nielsen i 1989 Foto: May-Irene Aasen
Født		Joachim Nielsen 8. september 1964 Oslo
Død		17. oktober 2000 (36 år)
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund
Far		John David Nielsen
Søsken		Christopher Nielsen
Yrke		Sanger/låtskriver, gitarist
Nasjonalitet		Norsk
Medlem av		Jokke & Valentinerne, Jokke med Tourettes
Utmerkelser		Spellemannprisen
Kallenavn		Jokke
Sjanger		Rock
Instrument		Sang, gitar
Plateselskap		JEPS
Tidligere band
Jokke & Valentinerne, Jokke med Tourettes

Joachim Nielsen på Commons

Joachim «Jokke» Nielsen (født 8. september 1964, død 17. oktober 2000) var en norsk musiker som var mest kjent som komponist, pianist, vokalist, gitarist og frontfigur i det norske rockebandene Jokke & Valentinerne og Jokke med Tourettes. Han var bror av tegneserieskaperen Christopher Nielsen og sønn av kunstneren John David Nielsen (som tegnet omslaget til Trygge Oslo).

Historie[rediger | rediger kilde]

Nielsen dannet Jokke & Valentinerne i 1982, og bandet ble raskt et av de mest populære bandene i Oslos rockemiljø. I 1985 ble låtene «Spenn» og «Alt kan repareres» gitt ut på en samlekassett med nye norske band, og året etter gav Jokke & Valentinerne ut sitt første album, Alt kan repareres.

Tekstene til Nielsen handler ofte om mennesker på livets skyggeside, enten det gjelder sosiale forhold, økonomi eller rusproblematikk. I så måte var Jokke nært beslektet med den amerikanske forfatteren Charles Bukowski. Nielsen fikk Spellemannprisen i 1991 for albumet Frelst!. Joachim Nielsens tekster er blitt betegnet som personlige uten å bli private, og fulle av ironi både over seg selv, musikkbransjen og det «vellykkede samfunnet», og da de «hippe» og «kule» især.^[1] Låta «Prisen for popen» er et godt eksempel på et oppgjør med de som stryker hverandre etter hårene i musikk- og kjendislivet. Hans tekster kommer tydelig fram på for eksempel «Bestevenner» som er en hyllest til det uselviske, lojale vennskapet. Her får vi også en litt annen vinkling på vennskapet med «Goggen,» en velkjent figur og svirebror i Jokkes tekster. En annen trend i tekstene til Jokke var å la sympatien gå til den svakeste part, og den norske dikteren Rudolf Nilsen var tydelig en stor inspirasjonskilde for tekstene hans; både i måten å ta parti med de som ligger nede, og ved å beskrive klassekamp i et såkalt klasseløst samfunn à la Norge i 1980- og 1990-årene.

Musikalsk hadde han ofte et bredt, fyldig, energisk og gitarbasert lydbilde, kombinert med visesang. I Valentinerne var Jokke eneste gitarist, mens i Tourettes spilte i tillegg Petter Baarli fra Backstreet Girls, og bidro til et fyldigere og en mer klassisk rockesound.

I løpet av 1990-årene økte bruken av rusmidler.^[2] Han var flere ganger innlagt på avrusingsklinikker for sin heroinavhengighet.^[3] Det beskrives i «Bestevenner» fra 1997 at han hadde sluttet med heroin – han «vendte hjem til Kong Alkohol». På permisjon fra Tyrilikollektivet for å lage et nytt album døde han av en overdose heroin hjemme hos en venn den 17. oktober 2000, 36 år gammel.

I november 2005 ble Joachims låt «To Fulle Menn» kåret til tidenes norske låt i en avstemming gjort av NRK P3 og magasinet Spirit.^[4]

Samme måned kom det opp et forslag i bydel Gamle Oslo om at Nielsen skulle få en gate i den nye bydelen Bjørvika i Oslo oppkalt etter seg. Dette ble i desember 2005 nedstemt. Navnekomiteen ble i stedet enige om et annet sted som passer bedre, en 50 meter lang gatestump på Grønland i Oslo, ved Det åpne teater. Gaten heter Joachim Nielsens gang, ble skiltet i september 2006 og har en bensinstasjon og boligkvartal som nærmeste nabo. Det ble også foreslått at det skulle bli satt opp en statue av ham, men dette møtte motstand fra familien.

I 2011 ble Jokke & Valentinerne innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha, Åge Aleksandersen, Wenche Myhre og Alf Prøysen.^[5]