Det internasjonale Nansenkontoret
|
| Nobels fredspris 1938 |
Det internasjonale Nansenkontoret (Office international Nansen pour les réfugiés), ofte kalt Nansenhjelpen, var et organ opprettet av Folkeforbundet i 1930 og hadde som formål å videreføre den nylig avdøde Fridtjof Nansens arbeid for flyktninger, et arbeide han hadde organisert i 1921. Nansenkontoret hadde sitt hovedsete i Genève i Sveits.
Nansenkontoret tok opp flyktningsaker i Frankrike, Syria, Jugoslavia, Hellas, Tyskland, Bulgaria, Tsjekkoslovakia, Tyrkia, Romania, Sveits og Kina. De sørget for å utstede Nansenpass, ordnet visum, skaffet bolig og arbeid, og hjalp til med mat og medisiner. Omtrent en tredjedel av kontorets virksomhet ble finansiert av flyktningene selv gjennom kjøp av Nansenpass. Resten ble finansiert av Folkeforbundet, regjeringer, privatpersoner og humanitære organisasjoner.
Hjelp til flyktninger fra det nasjonalsosialistiske Tyskland etter 1933 og fra den spanske borgerkrigen viste seg imidlertid problematisk fordi dette lå utenfor Nansenhjelpens bemyndigelse; mange stater vegret seg mot å ta imot flyktninger fra disse landene.
Nansenkontorets første president var fra 1930 til februar 1933 Max Huber, den daværende president for Den internasjonale Røde Kors-komité.
Nansenkontoret ble tildelt Nobels fredspris i 1938, tatt i mot av dets norske president Michael Hansson.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Nansenhjelpen, en norsk, tidligere privat humanitær organisasjon 1937-1946
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobels fredspris 1938 hos Nobelprize.org
- (en) Det internasjonale Nansenkontoret hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1938