Shirin Ebadi (persisk شیرین عبادی) (født 21. juni1947) er en iransk jurist som har arbeidet med menneskerettigheter i en årrekke. For dette arbeidet ble hun i 2003 tildelt Nobels fredspris og i 2001 Raftoprisen. Hun er den første muslimske kvinnen som har mottatt fredsprisen.
Ebadi er født i Hamadan. Hun begynte på universitetet i Teheran i Iran og utdannet seg til jurist. Fra 1975 til 1979 var hun dommer ved bydomstolen i Teheran og landets første kvinnelige dommer. Da ayatolla Khomeini kom til makten i 1979 fikk hun ikke være dommer mer. Hun har siden slutten av 1980-tallet arbeidet som advokat og menneskerettighetsforkjemper i Iran. Spesielt for forfulgte og deres familier. Hun har også skrevet flere bøker om kvinner og barns rettigheter. En av hennes viktigste kampsaker er at kvinner og menn i Iran skal ha de samme rettighetene.[1] Hun har også etablert et krisesenter for barn med egen krisetelefon.[2]
Hun har levd delvis i eksil siden sommeren 2009. Bakgrunnen var at hun hadde kritisert det omstridte valget i juni 2009 og iranske myndigheter for behandlingen av demonstrantene som aksjonerte etter valget.[3]
I 2009 besøkte Ebadi Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim, ISFiT, under festivaltemaet fredsbygging.
