Aljes Bjaljatski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aljes Bjaljatski
FødtАляксандр Віктаравіч Бяляцкі
25. sep. 1962[1]Rediger på Wikidata (61 år)
Vjartsilja
BeskjeftigelseSkribent, menneskerettsaktivist, litteraturviter,[2] litteraturkritiker,[2] litteraturhistoriker,[2] dissident,[2] politisk fange,[2] lærer,[2] litterat[3]
Embete
  • Deputat Minskaha haradskoha Savjeta deputataw (1991–1996) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFaculty of Philology, Gomel State University (–1984) (studieretning: belarusisk, russisk)
Institute of Literature of the National Academy of Sciences of Belarus (–1989) (academic aspirant)
EktefelleNatalia Pinchuk
NasjonalitetSovjetunionen (1962–)[4]
Belarus
SpråkBelarusisk,[5] russisk[6]
Medlem av
8 oppføringer
Talaka
Koordineringsrådet for maktoverføringen
Union of Belarusian Writers
Belarusian PEN Centre[7]
Tuteyshyya
Belarusian Popular Front
Martyrology of Belarus
belarusian catholic community
Utmerkelser
15 oppføringer
Per Anger-prisen (2006)
Homo Homini-prisen (2005)
Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2013)
Petra-Kelly-prisen (2012)
Andrej Sakharovs frihetspris (2006)
Æresborger av Paris (2012)
Den demokratiske republikk Belarus’ 100 årsmedalje
Nagroda im. Lwa Sapiehy
Right Livelihood Award (2020)[8]
Ales Adamovich Prize (2014)
Award of Frantsishak Alyakhnovich
Nobels fredspris (2022) (sammen med: Memorial, Senteret for sivile rettigheter)[9][10]
Honorary citizen of Syracuse (2014)
Honorary citizen of Genoa (2010)
Order of the Pahonia (2024)
IMDbIMDb

Nobels fredspris
2022

Aljaksandr «Aljes» Viktaravitsj Bjaljatski (belarusisk: Аляксандр «Алесь» Віктаравіч Бяляцкі; født 1962) er en belarusisk forfatter og menneskerettighetsaktivist. Han ble tildelt Nobels fredspris i 2022.[11] Han ble i 2021 fengslet og i 2023 dømt til å sone 10 år i fengsel, basert på anklager om skatteunndragelse[12][13] og anklager om smugling av penger til finansiering av demonstrasjoner til støtte for menneskerettigheter.[14]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bjaljatski ble født i den russiske delen av Sovjetunionen, nær grensen til Finland. Foreldrene var belarusere.[15] Foreldrene forlot Belarus for å få bedre lønnet arbeid. I 1964 flyttet familien tilbake til Belarus og bosatte seg i Svjetlahorsk i Homjel voblasts.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Bjaljatski er utdannet litteraturhistoriker. Han har doktorgrad fra Det belarusiske vitenskapsakademi[16] og har vært direktør for et litteraturmuseum i Minsk.

Han ble politisk engasjert etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 og var medlem i Belarus' folkefront (BPF). BPF var i opposisjon til president Aleksandr Lukasjenkos styre. I 1996 grunnla Bjaljatski borger­rettighets­organisasjonen Vjasna,[17] som har sitt hovedkontor i Minsk. Dette skjedde etter oppløsningen av landets parlament og de etterfølgende aksjonene mot opposisjonens demonstrasjoner. Organisasjonen støtter personer som forfølges for sine politiske meninger i Belarus. Den mistet sin posisjon som ikke-statlig, ideell organisasjon (NGO) etter en dom i Høyesterett i 2003, dommen var en følge av Vjasnas overvåking av presidentvalget i 2001. Aktiviteten er ikke avsluttet, men fortsatte i mer uoffisielle former.

Aljes Bjaljatski har vært arrestert mer enn tyve ganger.[17] Han ble fengslet i 2011 og slapp fri i juni 2014.[18] Han ble arrestert i 2020 etter omfattende demonstrasjoner mot presidentvalget.[19]

Priser[rediger | rediger kilde]

Bjaljatski ble nominert til Per Anger-prisen for 2006 av Svenska Helsingforskommittén og ble tildelt prisen med begrunnelsen «för att i sin orädda kamp för den vanliga människans rätt, bekämpa förtryck av de mänskliga rättigheterna».[20] Samme år ble han tildelt Andrej Sakharovs Frihetspris av Den norske Helsingforskomité.[21] Han er tildelt Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris for 2011.

Han er tildelt Homo Homini-prisen og mottok i 2012 Lech Wałęsa-prisen.[22] I 2013 ble Bjaljatski tildelt Václav Havel-prisen for menneskerettigheter av Europarådets parlamentarikerforsamling.[23]

Han mottok Nobels fredspris i 2022.[11] Tildelingen ble blant annet oppfattet som et budskap til Russlands president Vladimir Putin fordi Bjaljatski er knyttet til motstand mot krigføring i Ukraina, som Aleksandr Lukasjenko har støttet.[24] Utenriksdepartementet i Belarus kritiserte tildelingen som ble omtalt som så politisert at Alfred Nobel ville snudd seg i graven.[25][26]

Rettssak i 2023[rediger | rediger kilde]

Bjaljatski ble arrestert 14. juli 2021 mistenkt for smugling av kontanter, finansiering av aksjoner og grupper som grovt har forstyrret den offentlige orden, samt opprop til protest. Han hadde sittet fengslet i ett og et halvt år da saken begynte 5. januar 2023.[27] Tiltalen kunne medføre opp til 12 års fengsel.[28][29]

Han ble i mars 2023 dømt til 10 års fengsel. Hans allierte så på dommen som en hevn for hans menneskerettighetsarbeid. Polens utenriksminister Mateusz Morawiecki karakteriserte dommen som skandaløs, og Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock kalte rettssaken farse. Lederen av den norske nobelkomite Berit Reiss-Andersen karakteriserte dommen som politisk motivert.[30] Den norske Helsingforskomitéen mente at dommen var basert på et «oppkok av falske anklager».[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js2016928676, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js2016928676, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ hro.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js2016928676, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ https://www.youtube.com/watch?v=lURRL6dhJjI.
  7. ^ actionnetwork.org, besøkt 3. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Right Livelihood Award Foundation, «El Premio Right Livelihood 2020 honra a activistas por los derechos humanos y civiles, la democracia y la libertad», utgitt 1. oktober 2020, besøkt 2. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ NRK, Kristian Elster, Sunniva Grimstad Hestenes, Kristian Aanensen, Laila Ø. Bakken, Pedja Kalajdzic, Ingeborg Rygh Hjorten, «Nobels fredspris går til en person og to organisasjoner», utgitt 7. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Ales Bialiatski - Facts», Nobel Laureate API ID 1018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b «Nobels fredspris 2022 - Nobel Peace Prize». www.nobelpeaceprize.org (norsk). 29. september 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  12. ^ Reid, Jenni. «Belarusian campaigner Ales Bialiatski and two human rights groups win 2022 Nobel Peace Prize». CNBC (engelsk). Besøkt 7. oktober 2022. 
  13. ^ Elster, Kristian (7. oktober 2022). «Nobels fredspris går til en person og to organisasjoner». NRK. Besøkt 7. oktober 2022. 
  14. ^ a b «Fredsprisvinner Ales Bjaljatski dømt til ti års fengsel i Belarus», Vårt Land, 3. mars 2023
  15. ^ Ales Bialiatski's Biography, Europaparlamentet.
  16. ^ Kort biografi, Eastern Partnership: Towards Civil Society Forum, 2009, s. 13.
  17. ^ a b «Ales Bialiatski» Arkivert 30. august 2014 hos Wayback Machine., Civil Rights Defenders, 12. januar 2012. Lest 18. januar 2015.
  18. ^ «Freed Belarusian campaigner vows to fight for release of all political prisoners», The Guardian, 24. juni 2014. Lest 18. januar 2015.
  19. ^ «Nobel Peace Prize: Who is Ales Bialiatski?». BBC News (engelsk). 7. oktober 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  20. ^ «2006: Aljaksandr (Ales) Bialiatski», Forum för levande historia. Lest 18. januar 2015.
  21. ^ «Andrej Sakharovs Frihetspris 2006» Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine., Den norske Helsingforskomité. Lest 18. januar 2015.
  22. ^ «Ales Bialiatski Released From Jail» Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine., Lech Wałęsa Institute, 24. juni 2014. Lest 18. januar 2015.
  23. ^ «Václav Havel Human Rights Prize 2013 awarded to Ales Bialiatski », Europarådets parlamentarikerforsamling, 30. september 2013. Lest 18. januar 2015.
  24. ^ «Rebuke to Putin as Eastern European rights campaigners win Nobel Peace Prize». The Independent (engelsk). 7. oktober 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  25. ^ «Putin’s birthday present: Nobel Peace Prize for rights activists». POLITICO (engelsk). 7. oktober 2022. Besøkt 7. oktober 2022. 
  26. ^ Mauno, Av Hanne. «Håper fredsprisen vil forsone Russland og Ukraina». Dagsavisen (norsk). Besøkt 7. oktober 2022. 
  27. ^ tagesschau.de. «Friedensnobelpreisträger Bjaljazki in Belarus vor Gericht». tagesschau.de (tysk). Besøkt 6. januar 2023. 
  28. ^ «Ales Bialiatski: Nobel Prize-winning activist stands trial in Belarus». BBC News (engelsk). 5. januar 2023. Besøkt 10. januar 2023. 
  29. ^ «Belarus: Trial against Nobel Peace Prize laureate Ales Bialiatski a ‘shameful pretense’ of justice». Amnesty International (engelsk). 5. januar 2023. Besøkt 10. januar 2023. 
  30. ^ «Ales Bialiatski: Nobel Prize-winning activist sentenced to 10 years in jail». BBC News (engelsk). 3. mars 2023. Besøkt 3. mars 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]