Alva Myrdal
| Alva Myrdal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. januar 1902 Uppsala domkyrkoförsamling | ||
| Død | 1. februar 1986 (84 år) Danderyd | ||
| Gravlagt | Garden of Remembrance (1986–) | ||
| Ektefelle | Gunnar Myrdal (1924–) | ||
| Far | Gustaf Albert Jansson Reimer | ||
| Barn | Jan Myrdal, Sissela Bok, Kaj Fölster | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet, Stockholms universitet | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, sosiolog | ||
| Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Internasjonal kvinneliga for fred og frihet | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Nobels fredspris (1982), Jawaharlal Nehrus pris (1981), Folkets Fredspris (1982), De tyske bokhandlernes fredspris (1970), Carnegie Wateler Vredesprijs (1973), Monismanienprisen (1976), Albert Einsteins fredspris (1980)
|
||
|
| Nobels fredspris 1982 |
Alva Myrdal (født 31. januar 1902, død 1. februar 1986) var en svensk diplomat, politiker og forfatter. Hun ble tildelt Nobels fredspris i 1982. Hun var gift med Gunnar Myrdal og mor til Jan Myrdal.
Alva Myrdal ble først offentlig kjent på 1930-tallet, som medforfatter av boken Befolkningsproblemet i krise, og betraktes som en av de viktigste kreftene bak den svenske velferdsstaten. Etter å ha vært et fremstående medlem av det sosialdemokratiske partiet i flere år, ble hun i slutten av 1940-årene involvert i internasjonalt arbeid. I 1948 ble hun tilbudt stillingen som sjef for FNs avdeling for sosiale spørsmål, noe hun takket ja til. I første halvdel av 1950-årene ledet hun UNESCOs sosialvitenskapelige avdeling i Paris, og fra 1955-61 var hun Sveriges ambassadør i India.
I 1962 ble hun valgt inn i Sveriges riksdag, og hun ble statsråd i 1967.
I 1982 ble Alva Myrdal tildelt Nobels fredspris sammen med Alfonso García Robles. Hun fikk prisen for sitt arbeid for nedrustning.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The Nobel Peace Prize for 1982», nobelprize.org
| ||||||||
|
