Austen Chamberlain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Austen Chamberlain
Laszlo - The Rt. Hon. Sir Austen Chamberlain.jpg
Sir Austen Chamberlain malt av Philip de László
Født 16. oktober 1863
Birmingham
Død 17. mars 1937
London
Parti Det konservative parti
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Storbritannias 25. parlament, Storbritannias 26. parlament, Storbritannias 27. parlament, Storbritannias 28. parlament, Storbritannias 29. parlament, Storbritannias 30. parlament, Storbritannias 31. parlament, Storbritannias 32. parlament, Storbritannias 33. parlament, Storbritannias 34. parlament, Storbritannias 35. parlament, Storbritannias 36. parlament, Storbritannias 37. parlament
Utmerkelser Nobels fredspris
Utdannelse Institut d'études politiques de Paris, Trinity College, Rugby School
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1925

Austen Chamberlain (født 16. oktober 1863, død 17. mars 1937) var en britisk politiker. Han var sønn av Joseph Chamberlain og bror av Neville Chamberlain. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1925 for sitt arbeide med Locarnotraktaten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Joseph Austen Chamberlain, som hans fulle navn lød, var eldste sønn av den britiske handels- og kolonialminister Joseph Chamberlain. Han gikk på Rugby School og studerte deretter historie ved Trinity College ved University of Cambridge. Deretter studerte han i ni måneder ved École des Sciences Politiques i Paris og tolv måneder i Berlin. Da han i 1887 vendte tilbake til Birmingham, arbeidet han først som privatsekretær for sin far.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Hans politiske løpebane begynte som borgermester av Birmingham.

I 1892 ble Chamberlain innvalgt i underhuset som liberal-unionistisk representant for valgkretsen East Worcestershire. Dette mandatet beholdt han fram til farens død i 1914, da han etterfulgte ham som representant for West Birmingham.

I 1895, samme år som faren ble med i Salisburys ministerium, ble han sivillord i Admiralitetet. Fra 1900 til 1902 var han statssekretær i finansdepartementet, 1902–03 postminister i Arthur Balfours kabinett og 1903–05 finansminister i samme regjering.

Han delte sin fars oppfatninger i tollspørsmålet, men etter at faren på grunn av meningsforskjeller i denne sak hadde trådt ut av ministeriet Balfour i september 1903, inntok Chamberlain en passiv holdning i saken. Fra 1906, da faren på grunn av sykdom ikke lenger kunne delta i parlamentsforhandlingene, kom Chamberlain til å innta en mer fremskutt plass i unionistpartiet.

I 1913 ble han leder for en kommisjon for Indias finanser og tiltrådte i 1915 som minister for India i H.H. Asquiths koalisjonsregjering. Han fratrådte imidlertid i 1917 på grunn av regjeringens beslutning om, etter ønske fra indiske myndigheter, å nedsette en undersøkelseskommisjon for å utrede ansvaret spesielt for sykepleiens mangelfulle organisering under det mesopotamiske felttog. Da Chamberlain overhodet ikke ble ansett å være ansvarlig for dette, ble hans avgang betraktet som en heller overdreven samvittighetsfullhet.

I april 1918 ble Chamberlain med i krigskabinettet i David Lloyd Georges regjering, og i januar 1919 etterfulgte han Bonar Law som finansminister, en post han hadde fram til 1921. Fra 1921 til 1922 var han lordsigillbevarer og underhusleder. Austen Chamberlain ledet den konservative seksjonen sammen med lord Curzon 1921–1922. De var dermed de siste til å forlate posten uten å ha tjent som statsminister frem til William Hagues avgang i 2001.

Sir Austen Chamberlain

Chamberlain var også utenriksminister 1924–1929, og på denne tiden grep han inn med militær våpenmakt i Egypt etter mordet på øverstkommanderende der, Lee Stack, i 1924. Han var også aktiv i kinapolitikken for å verne om britiske interesser. Andre viktige innsatser var hans tilretteleggelse av Tysklands inntreden i Folkeforbundet i september 1926. Han mottok Nobels fredspris i 1925 for sitt arbeid med Locarnotraktaten.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • The League of Nations. – Glasgow : Jackson, Wiley, 1926
  • Peace in Our Time : Addresses on Europe and the Empire. – London : Allen, 1928
  • Speeches on Germany. – London : Friends of Europe Publications, 1933
  • Down the Years. – London : Cassell, 1935
  • Politics from Inside : An Epistolary Chronicle, 1906-1914. – London : Cassell, 1936

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sir Charles Petrie: The Chamberlain Tradition. – New York : Stokes, 1938
  • ders.: The Life and Letters of the Right Hon. Sir Austen Chamberlain. – London : Cassell, 1939
  • Joseph-Louis Coudurier de Chassaigne: Les Trois Chamberlain : Une Famille de grands parlementaires anglais. – Paris : Flammarion, 1939.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Andrew Bonar Law 
Leder for det britiske konservative parti
Sammen med lord Curzon
Etterfølger:
 Andrew Bonar Law