Hopp til innhold

Austen Chamberlain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Austen Chamberlain
Austen Chamberlain malt av Philip de László
Født16. okt. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Birmingham[5]
Død16. mars 1937[6]Rediger på Wikidata (73 år)
London[7]
BeskjeftigelsePolitiker, statsmann, utenriksminister Rediger på Wikidata
Embete
  • Storbritannias utenriksminister (1924–1929)
  • Storbritannias finansminister (1903–1905)
  • Secretary of State for India
  • lordseglsbevarer (1921–1922)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • første admiralitetslord (1931–1931)
  • Postmaster General (1902–1903)
  • member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, Birmingham West, 1935–1937)
  • member of the 36th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 36. parlament, Birmingham West, 1931–1935)
  • medlem av Storbritannias 35. parlament (Storbritannias 35. parlament, Birmingham West, 1929–1931)
  • medlem av Storbritannias 34. parlament (Storbritannias 34. parlament, Birmingham West, 1924–1929)
  • medlem av Storbritannias 33. parlament (Storbritannias 33. parlament, Birmingham West, 1923–1924)
  • medlem av Storbritannias 32. parlament (Storbritannias 32. parlament, Birmingham West, 1922–1923)
  • medlem av Storbritannias 31. parlament (Storbritannias 31. parlament, Birmingham West, 1918–1922)
  • member of the 30th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 30. parlament, East Worcestershire, 1910–1914)
  • member of the 30th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 30. parlament, Birmingham West, 1914–1918)
  • member of the 29th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 29. parlament, East Worcestershire, 1910–1910)
  • medlem av Storbritannias 28. parlament (Storbritannias 28. parlament, East Worcestershire, 1906–1910)
  • medlem av Storbritannias 27. parlament (Storbritannias 27. parlament, East Worcestershire, 1900–1906)
  • medlem av Storbritannias 25. parlament (Storbritannias 25. parlament, East Worcestershire, 1892–1895)
  • medlem av Storbritannias 24. parlament (Storbritannias 24. parlament, East Worcestershire, 1892–1892)
  • Financial Secretary to the Treasury (1900–1902)
  • leder av Underhuset (1921–1922)
  • Storbritannias finansminister (1919–1921) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSciences Po
Trinity College[8]
Rugby School
EktefelleIvy Muriel Dundas (1906–)[9][6][10]
FarJoseph Chamberlain[9]
MorHarriet Kenrick[9][11]
SøskenBeatrice Chamberlain[9][12]
BarnJoseph Chamberlain[9][11]
Beatrice Chamberlain[9][11]
Lawrence Chamberlain[9][11]
PartiDet konservative parti
Det liberale unionistpartiet
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtEast Finchley Cemetery
UtmerkelserNobels fredspris (1925) (sammen med: Charles G. Dawes)[13][14]
Hosebåndsordenen
Doctor honoris causa from the University of Lyon (1936)[15]
Signatur
Austen Chamberlains signatur

Nobels fredspris
1925

Austen Chamberlain (født 16. oktober 1863, død 17. mars 1937) var en britisk politiker. Han var sønn av Joseph Chamberlain og bror av Neville Chamberlain. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1925 for sitt arbeide med Locarnotraktaten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Joseph Austen Chamberlain, som hans fulle navn lød, var eldste sønn av den britiske handels- og koloniminister Joseph Chamberlain. Han gikk på Rugby School og studerte deretter historie ved Trinity College ved University of Cambridge. Deretter studerte han i ni måneder ved École des Sciences Politiques i Paris og tolv måneder i Berlin. Da han i 1887 vendte tilbake til Birmingham, arbeidet han først som privatsekretær for sin far.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Hans politiske løpebane begynte som borgermester av Birmingham.

I 1892 ble Chamberlain innvalgt i underhuset som liberal-unionistisk representant for valgkretsen East Worcestershire. Dette mandatet beholdt han fram til farens død i 1914, da han etterfulgte ham som representant for West Birmingham.

I 1895, samme år som faren ble med i Salisburys ministerium, ble han sivillord i Admiralitetet. Fra 1900 til 1902 var han statssekretær i finansdepartementet, 1902–03 postminister i Arthur Balfours kabinett og 1903–05 finansminister i samme regjering.

Han delte sin fars oppfatninger i tollspørsmålet, men etter at faren på grunn av meningsforskjeller i denne sak hadde trådt ut av ministeriet Balfour i september 1903, inntok Chamberlain en passiv holdning i saken.[trenger referanse] Fra 1906, da faren på grunn av sykdom ikke lenger kunne delta i parlamentsforhandlingene, kom Chamberlain til å innta en mer fremskutt plass i unionistpartiet.

I 1913 ble han leder for en kommisjon for Indias finanser og tiltrådte i 1915 som minister for India i H.H. Asquiths koalisjonsregjering. Han fratrådte imidlertid i 1917 på grunn av regjeringens beslutning om, etter ønske fra indiske myndigheter, å nedsette en undersøkelseskommisjon for å utrede ansvaret spesielt for sykepleiens mangelfulle organisering under det mesopotamiske felttog.[trenger referanse] Da Chamberlain overhodet ikke ble ansett å være ansvarlig for dette, ble hans avgang betraktet som en heller overdreven samvittighetsfullhet.[trenger referanse]

I april 1918 ble Chamberlain med i krigskabinettet i David Lloyd Georges regjering, og i januar 1919 etterfulgte han Bonar Law som finansminister, en post han hadde fram til 1921. Fra 1921 til 1922 var han lordsigillbevarer og underhusleder. Austen Chamberlain ledet den konservative seksjonen sammen med lord Curzon 1921–1922. De var dermed de siste til å forlate posten uten å ha tjent som statsminister frem til William Hagues avgang i 2001.

Austen Chamberlain

Chamberlain var også utenriksminister 1924–1929, og på denne tiden grep han inn med militær våpenmakt i Egypt etter mordet på øverstkommanderende der, Lee Stack, i 1924. Han var også aktiv i kinapolitikken for å verne om britiske interesser. Andre viktige innsatser var hans tilretteleggelse av Tysklands inntreden i Folkeforbundet i september 1926. Han mottok Nobels fredspris i 1925 for sitt arbeid med Locarnotraktaten.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • The League of Nations. – Glasgow : Jackson, Wiley, 1926
  • Peace in Our Time : Addresses on Europe and the Empire. – London : Allen, 1928
  • Speeches on Germany. – London : Friends of Europe Publications, 1933
  • Down the Years. – London : Cassell, 1935
  • Politics from Inside : An Epistolary Chronicle, 1906-1914. – London : Cassell, 1936

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Austen Chamberlain, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Austen-Chamberlain, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 11411, oppført som Joseph Austen Chamberlain[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 32351[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118520016, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Cambridge Alumni Database ID CHMN882JA[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Peerage person ID p21866.htm#i218660, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ L'Information universitaire, gallica.bnf.fr, utgitt 16. mai 1936[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sir Charles Petrie: The Chamberlain Tradition. – New York : Stokes, 1938
  • ders.: The Life and Letters of the Right Hon. Sir Austen Chamberlain. – London : Cassell, 1939
  • Joseph-Louis Coudurier de Chassaigne: Les Trois Chamberlain : Une Famille de grands parlementaires anglais. – Paris : Flammarion, 1939.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger  Leder for det britiske konservative parti

Sammen med lord Curzon
19211922

Etterfølger