Jane Addams

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jane Addams
Jane Addams profile.jpg
Født6. september 1860
Cedarville, Illinois, USA
Død21. mai 1935 (74 år)
Chicago, Illinois, USA
ForeldreJohn H. Addams
Sarah Weber (Addams)
Far John H. Addams
Utdannet ved Rockford University
Yrke Sosial og politisk aktivist, forfatter, foredragsholder, samfunnsorganisator, offentlig intellektuell
NasjonalitetUSA
Medlem avDaughters of the American Revolution, Alpha Kappa Alpha, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Phi Beta Kappa
Utmerkelser Nobels fredspris, Kvinnenes æresgalleri i USA, Chicago Women's Hall of Fame, Chicago Gay and Lesbian Hall of Fame, Hall of Fame for Great Americans
Signatur
Jane Addamss signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1931
Jane Addams avbildet på frimerke fra USA

Laura Jane Addams (født 6. september 1860 i Cedarville i Illinois, død 21. mai 1935 i Chicago i Illinois) var en amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider. I 1931 delte hun Nobels fredspris med Nicholas Murray Butler. Som flere andre som har fått fredsprisen, tilhørte hun kvekerne eller Vennenes Samfunn, som de kaller seg selv. I 1973 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jane Addams kom fra en velstående familie. Hennes far var politiker og forretningsmann, og hun studerte først medisin. Under et besøk i Europa i 1883 befarte hun Londons fattigkvarterer og denne opplevelse ble viktig for hennes senere virke.[1]

Engasjement[rediger | rediger kilde]

Etter farens død arvet hun $50 000. Pengene brukte hun blant annet til å i 1889, sammen med Ellen Gates Starr, grunnlegge settlementhuset Hull House i Chicago, i en av byens fattigste bydeler. De var inspirerte av Toynbee Hall i London. Virksomheten omfattet blant annet melkeanskaffelse til spebarn, barnehave, folkekjøkken, arbeidsformidling, leseklubb, og rettshjelp til fattige. Hull House var et sted der universitetsutdannede kvinner bodde sammen med, og utdannet, den fattige lokalbefolkningen, deriblant mange nyankomne innvandrere fra Europa. De bedrev også forskning og virket for sosiale reformer.

Som skolerådsmedlem gjennomførte hun forbud for barn under 14 år å arbeide i fabrikker eller opptre offentlig, og hun gjorde mange pionerinhsatser innen sosialt arbeide.

Addams var også aktivt engasjert for kvinnelig stemmerett, og under første verdenskrig aktiv i fredsbevegelsen, blant annet som leder for Women's International League for Peace and Freedom. I amerikansk kvinnebevegelse hadde hun en tid en ledende stilling. Ved krigsutbruddet i 1914 opprettet hun Women's Peace Party, som sammen med andre fredsforeninger i USA og Europa særlig arbeidet for å få i stand en nøytral meglingskonferanse.[1]

Etter første verdenskrig tilhørte Addams ledelsen for det amerikanske hjelpearbeidet i de herjede landene i såvel Sentraleuropa som i fremfor alt Russland og var under 1920-årene en av de ledende kreftea i den internasjonale fredsbevegelsen.[1]

Blant hennes skrifter kan nevnes Democracy and social ethics (1902), Newer ideals of peace (1907), The spirit of youth and the city streets: twenty years at Hull house (1910) og The long road of women’s memory (1916).

Hun delte 1931 års Nobels fredspris med Nicholas Murray Butler.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Svensk Uppslagsbok, Band 1, 1947-1955. (spalt 150)
  2. ^ «The Nobel Peace Prize 1931» (Engelska). Nobelprize.org. Besøkt 8. mars 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]