Frédéric Passy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Frédéric Passy
Frederic Passy.jpg
Født 20. mai 1822
Paris
Død 12. juni 1912
Neuilly-sur-Seine
Barn Paul Passy
Utdannelse Lycée Condorcet, Lycée Louis-le-Grand
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Medlem av Académie des sciences morales et politiques
Utmerkelser Nobels fredspris, kommandør av Æreslegionen

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1901

Frédéric Passy (født 20. mai 1822 i Paris, død 12. juni 1912 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk økonom, politiker og humanist. Som «Fredens apostel» ble han i 1901 tildelt den første Nobels fredspris sammen med Henri Dunant.

Han kom fra en embetsfamilie, hvor onkelen Hippolyte var regjeringsmedlem i to ulike regjeringer. Han studerte først jus, og senere økonomi, og avla endelig eksamen i 1857. Han ble i 1877 medlem av Académie des Sciences Morales et Politiques, et akademi som på samme måte som Det franske akademi er en avdeling av Institut de France. Han engasjerte seg i flere politiske spørsmål, som utdanningsreformer og fred mellom Frankrike og Preussen.

Passy ble valgt inn i den franske nasjonalforsamlingens Deputertkammer i 1881 og i 1885, men oppnådde ikke gjenvalg i 1889. Som parlamentsmedlem var Passy opptatt av utenrikspolitikk og internasjonal fredsmekling.

Sammen med briten Randal Cremer stiftet Passy i 1889 Den interparlamentariske union, en organisasjon som opprinnelig var en medlemsorganisasjon for individuelle parlamentarikere, men som i dag har nasjonalforsamlinger som medlemmer. Organisasjonen arbeidet for fredsmekling.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Herbert Maza: Frédéric Passy: La Fondation de l'Union Interparlamentaire (1965)
  • Mélange économique, Paris, 1857.
  • De la propriété intéllectuelle, (medforfatter), Paris, 1859.
  • Leçons d'économie politique, Montpellier, 1861.
  • La Démocratie et l'instruction, Paris, 1864.
  • Les Machines et leur influence sur le développement de l'humanité, Paris, 1866.
  • Malthus et sa doctrine, 1868.
  • Histoire du travail : leçons faites aux soirées littéraires de la Sorbonne, Paris, 1873.
  • Pour la paix, Paris, 1909. "En fredsmeglers tilbakeblikk og selvbiografi"
  • Sophismes et truismes, Paris, 1910.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]