Wangari Maathai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wangari Maathai
Wangari Matthai 2001 (cropped).jpg
FødtWangarĩ Muta
1. apr. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
NyeriRediger på Wikidata
Død25. sep. 2011[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Nairobi fylkeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Biolog, lærer, veterinær, politiker, miljøverner, politisk aktivistRediger på Wikidata
Embete
  • Minister of Environment of Kenya (2003–2005)
  • Member of the National Assembly (2002–2007) Rediger på Wikidata
Akademisk grad Bachelor of Science (1964), Master of Science (1966), ph.d. (1971)Rediger på Wikidata
Utdannet ved
Ektefelle Mwangi Mathai (–1978)Rediger på Wikidata
Barn Wanjira MathaiRediger på Wikidata
Parti Mazingira Green Party of KenyaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kolonien Kenya, KenyaRediger på Wikidata
Medlem av Alpha Kappa Alpha, Nobel Women's InitiativeRediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
Nobels fredspris (2004)[5][6], ridder av Æreslegionen, Jawaharlal Nehrus pris (2005)[7], Right Livelihood Award (1984)[8], Petra-Kelly-prisen (2004)[9], Sofieprisen (2004)[10], Goldman miljøpris (1991)[11], Indira Gandhi-prisen (2006)[12], The Nichols-Chancellor's Medal[13], NAACP Image Award – Chairman's Award[14], World Citizenship Award (2007)[15], Elizabeth Blackwell Award (2008)[16], Dorothy McCluskey Visiting Fellowship in Conservation (2000)[17], æresdoktor ved Waseda-universitetet (2006), storbånd av Den oppadstigende sols orden (2009)[18]Rediger på Wikidata

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
2004

Wangari Muta Maathai (født 1. april 1940 i Nyeri, Kenya, død 25. september 2011[19]) var en kenyansk miljøvernforkjemper og politiker. Hun mottok Nobels fredspris i 2004.

Maathai fikk et stipendium som muliggjorde et studium i biologi i USA og i Tyskland, og tok i 1971 som første kenyanske kvinne doktorgraden.[20] I 1977 startet hun Grønt belte-bevegelsen, etter å ha registrert den faretruende forørkningen som preget Kenya. Frem til 1993 ble 30 millioner trær plantet av bevegelsen.[20]

I 1990-årene kom Maathai i opposisjon til landets diktator Daniel arap Moi på grunn av sitt engasjement for miljøvern og kvinners rettigheter, og ble flere ganger fengslet.

I desember 2002 ble Maathai innvalgt i det kenyanske parlamentet. Fra januar 2003 til november 2005 var hun landets visemiljøvernminister.

Maathai har fått sterk, men feilaktig kritikk i internasjonal presse på grunn av en misforstått uttalelse om at det er vestlige vitenskapsmenn som har laget hiv/aids-epidemien for å utrydde den sorte befolkningen.[21]

I 2005 deltok Maathai på ISFiT, under festivaltittelen «Education. Why?».

UNESCO har inkludert Wangari Maathai i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.

Wangarĩ Maathai pris for skogforkjempere (Forest Champion Award)[rediger | rediger kilde]

I 2012, CPF (Collaborative Partnership on Forests), et internasjonalt konsortium med 14 organisasjoner som arbeider med internasjonale skogspørsmål, hedret Wangarĩ Maathai ved å lansere den første Wangarĩ Maathai Forest Champion Award. Den første vinneren av prisen var Narayan Kaji Shrestha.[22]

Andre vinnere inkluderer:

  • 2015 Gertrude Kabusimbi Kenyangi[24]
  • 2017 Maria Margarida Ribeiro da Silva, en brasiliansk skogbruksaktivist, for sine prestasjoner i å fremme skogforvaltning og forbedre livskvaliteten for mange Amazonas-samfunn[25]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025048, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wangari Muta Maathai, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maathai-wangari-muta[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14645592n[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wangari_Maathai[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.democracynow.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.boell.de[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.sofieprisen.no[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.goldmanprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ timesofindia.indiatimes.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ news.vanderbilt.edu[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ naacp.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.greenbeltmovement.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.hws.edu[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ news.yale.edu, besøkt 15. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.mofa.go.jp[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10030086
  20. ^ a b «Presentation of Wangari Maathai, honorary spokesperson of UNCCD» (PDF) (engelsk). United Nations Convention To Combat Desertification (UNCCD). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 3. oktober 2011. 
  21. ^ Phillips, Jak (7. oktober 2011). «Top 10 Nobel Prize Controversies - TIME». Time (engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 17. juli 2020. 
  22. ^ «FAO - News Article: New international forestry award». www.fao.org (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  23. ^ «Mexican environmentalist winner of 2014 Wangari Maathai Award». Center for International Forestry Research (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  24. ^ «FAO - News Article: Ugandan community leader receives top forestry prize». www.fao.org (engelsk). Besøkt 8. mars 2021. 
  25. ^ «Brazilian activist wins international forest champion award». Reuters (engelsk). 20. desember 2017. Besøkt 8. mars 2021. 
  26. ^ «Æresdoktorer siden 1929». Københavns Universitet. Arkivert fra originalen 22. februar 2015. Besøkt 22. februar 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
John Pilger
Vinner av Sofieprisen
Neste mottaker:
Sheila Watt-Cloutier