Verdens matvareprogram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Verdens matvareprogram (WFP)
Verdens matvareprogram (WFP)
Type FN-organisasjon
Stiftet 1961
Hovedkontor Roma
Leder David Beasley
Motto Bekjemper sult verden over
Nettsted http://no.wfp.org/
C-130 transportfly leverer korn til sultrammede i Rumbakregionen i Sudan

Verdens matvareprogram (engelsk: United Nations World Food Programme, WFP) er verdens største humanitære organisasjon og FNs spydspiss i kampen mot sult. Organisasjonen driver både nødhjelpsarbeid og utviklingsprosjekter i mellom 70 og 80 land over hele verden. I 2015 ga Verdens matvareprogram matvareassistanse til mer enn 76 millioner mennesker i 81 forskjellige land.


Oversikt[rediger | rediger kilde]

Opprettelsen av WFP ble vedtatt under FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) konferanse i 1961 da George McGovern, direktør for det amerikanske «mat for fred-programmet», forslo å etablere et multilateralt matvareprogram. WFP ble formelt etablert i 1963 av FAO og FNs generalforsamling som et treårig eksperiment. I 1965 ble programmet utvidet og eksisterer fortsatt den dag i dag.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Siden 1996 har WFP blitt ledet av et styre sammensatt av representanter fra 36 nasjoner, utvalgt av de i alt 193 landene som er medlem av FN eller FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Landene velges for en periode på tre år. Direktøren for WFP utnevnes av FNs generalsekretær samt FAOs generaldirektør for en femårs periode, og fungerer som sjef for WFPs styre.[1] David Beasley ble utnevnt til WFPs trettende direktør i begynnelsen av april 2017.

Mandat[rediger | rediger kilde]

I WFPs Strategiske Plan 2017-2021[1] er organisasjonens fem hovedmål å:

  1. Bekjempe sult ved å beskytte tilgang til mat
  2. Forbedre ernæring
  3. Oppnå matsikkerhet
  4. Støtte implementeringen av bærekraftsmålene
  5. Inngå samarbeid for å skape resultater for bærekraftsmålene

Den strategiske planen er i tråd med bærekraftsmålene nummer 2 og 17. WFP markerte allerede i 2008 et rolleskifte fra en hjelpeorganisasjon til en organisasjon der matvareassistanse med mer langsiktige og bærekraftige måter å takle sult på er i fokus. Det legges mer vekt på WFPs rolle i forhold til matsikkerhet og hovedmålet om å redusere utviklingslands avhengighet og støtte lokal myndigheters forsøk i å forbedre matvaresikkerhet forårsaket av klimaendringer, naturkatastrofer, krig og høye matvarepriser.

WFPs arbeid[rediger | rediger kilde]

Et verdensomspennende logistikkapparat gjør at WFP svært raskt kan rykke inn med matvarebistand til land rammet av en krise. WFP driver i tillegg til nødhjelpsoperasjoner mer langsiktig matvarebistand gjennom utviklingsprogrammer med mål om å løfte de mest sårbare ut av fattigdom. Ved å gjøre mat tilgjengelig for de fattigste frigjøres tid og ressurser som kan investeres i utdannelse og praktisk trening som igjen leder til at folk selv vil kunne skape seg en bedre fremtid.

Humanitær bistand/nødhjelp[rediger | rediger kilde]

Enten mennesker flykter fra krig, tørke eller naturkatastrofer er sult ofte det første problemet som rammer dem, men WFP kan ikke gå inn og gi matvarehjelp uten godkjennelse fra et lands myndigheter.

WFPs matsikkerhetsanalyse består av et nettverk på rundt 120 spesialister som er utplassert rundt om i verden. Det er disse ekspertene som kartlegger matvaresikkerheten i alle landene der WFP er aktive. Analyser av matsikkerhet gir informasjon som gjør WFP i stand til å identifisere hva slags operasjoner som bør gjennomføres i et område. Det kan være matdistribusjon, skolematprogrammer, hjelp til å gjenoppta levebrød eller mer innovative intervensjoner slik som penge- eller kupongprogrammer. Gjennom overvåking av utviklingen i land med gjentakende kriser kan WFP umiddelbart vurdere hva det er behov for i det øyeblikket en krise bryter ut.

WFP har et nært samarbeid med sine partnere og alle operasjoner implementeres i samarbeid med myndigheter, andre FN organisasjoner som FAO, UNHCR, UNICEF og WHO samt lokale og internasjonale organisasjoner og universiteter.

FNs Verdens matvareprograms interaktive «sultkart»

WFPs matvarerasjoner i humanitære operasjoner[rediger | rediger kilde]

En komplett WFP-rasjon tar hensyn til hva lokalbefolkningen normalt spiser, men den er vanligvis sammensatt av basiskost (korn, olje og belgfrukter), og om mulig inneholder den også supplerende mat (kjøtt eller fisk, grønnsaker og frukt, vitaminberikede kornprodukter og krydder). Dette styrker ernæringsbalansen og smaken. I starten av nødhjelpsoperasjonen, mens matlagingsfasilitetene fortsatt ikke er kommet på plass, bruker WFP høyenergikjeks som er rike på næringsstoffer.

Utviklingsprosjekter[rediger | rediger kilde]

Skolematprogrammer[rediger | rediger kilde]

WFPs skolematprogrammer sikrer skolebarn tilgang til ett næringsrikt måltid hver dag. Skolematmåltidet inneholder de nødvendige næringsstoffene som bidrar til at barn forbedrer sine læreevner og øker muligheten for å kunne utnytte sitt fulle potensial. Gjennom skolematprogrammer skapes et incentiv for foreldre å beholde barna sine i skolen slik at får barn en utdanning, og samtidig reduseres risikoen for sykdommer gjennom et forbedret kosthold. Dette er årsaken til at skolemat er essensiell i den langsiktige kampen mot fattigdom.

WFP ser på utdanning er et viktig verktøy for å bekjempe sult, fattigdom og diskriminering. Land uten matvaresikkerhet har ofte lav skoledeltagelse samtidig som mange ikke fullfører grunnskolen. Dermed blir barn fratatt muligheten til å utnytte sitt potensial. Utdanning vil også i mange tilfeller gi høyere og mer stabil inntekt senere i livet.

WFPs «mat for utdanning»- programmer har som mål å bedre fremmøte på skolen. Mat vil trekke barn til skolen og vil gi dem energi og konsentrasjon til å fokusere på læring – i stedet for å tenke på hvor neste måltid vil komme fra. Jenter er nøkkelmottakerne av skolemat, som ellers ikke ville hatt samme mulighet som gutter til å lære da de ofte må arbeide i hjemmet eller passe småsøsken.


Mat for arbeid

Ved å tilby mat i bytte mot arbeid gjør WFP det mulig for de mest sårbare å ta de første skrittene ut av fattigdomsfellen i stedet for å kun bruke sine begrensede ressurser på dag-til-dag overlevelse. Fattige blir tilbudt mat som betaling for arbeid med å bygge opp grunnleggende infrastruktur som veier, landbruksområder eller skoler. Mange får også mat i betaling for tiden de bruker på å tilegne seg kunnskap som på lang sikt vil øke lokalsamfunnets matvaresikkerhet.

Gjennomgående prinsipper i WFPs arbeid[rediger | rediger kilde]

Fokus på kvinner[rediger | rediger kilde]

Når kvinner er sultne er det av og til på grunn av ulik tilgang til ressurser, utdannelse og inntekt. Når en kvinne sulter, får det også virkninger for hennes barn - mer enn 19 millioner barn blir født hvert år med lav fødselsvekt, ofte som et resultat av at deres mødre har fått for lite næring før og under graviditeten.

Kvinner spiller en avgjørende rolle i kampen mot sult. I utviklingsland bruker 79 % av yrkesaktive kvinner sin arbeidstid på å produsere mat fra jordbruk. Å gi kvinnelige bønder mer ressurser kan redusere antall sultende mennesker i verden med 100 til 150 millioner.

Handle lokalt[rediger | rediger kilde]

I samsvar med WFPs strategi om å bruke sin kjøpekraft til å støtte bærekraftig utvikling av matsikkerhet lanserte WFP i 2008 et sett med nye aktiviteter i mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika for å koble småbønder til markeder. Denne prosessen er kjent som ’purchase for progress’ (P4P) eller ’handel for utvikling’ på norsk. Programmet P4P bygger på prinsippet om å handle mat lokalt. Dette betyr at WFP kjøper maten i samme land, eller område, som de opererer i. Å kjøpe matvarer fra lokale småbønder har vært WFPs strategi i mange år. Programmet skaper et vinn-vinn samarbeid der bønder gjennom WFP er sikret tilgang til et stabilt marked samtidig som WFP får tilgang til kortreist mat tilpasset lokale forhold, mener organisasjonen. Gjennom dette initiativet er WFP dermed med på å gjøre noe med selve årsaken til at folk sulter.

WFP vil kjøpe mer mat fra gårdsbrukere og landbruksgrupper med lave inntekter i land hvor WFP opererer. Dette vil bidra til å redusere risikoen for lokale bønder knyttet til ustabile markeder som igjen vil kunne øke deres inntekter. Bøndene vil dermed få større muligheter til å investere i teknologi for å trappe opp og forbedre sin matproduksjon. Visjonen som ligger bak P4P er at landbruksmarkedet i Afrika skal utvikles slik at det vil være et betydelig antall afrikanske småbønder, majoriteten av disse er kvinner, som vil produsere mer mat enn de trenger og slik sikre familien en stabil inntekt i fremtiden. Med høyere inntekter vil utdanning og helsetjenester bli bedre tilgjengelig for disse bøndene og deres familier.

I 2010 ble rundt 80 prosent av maten som ble kjøpt av WFP produsert i utviklingsland. For denne maten betalte WFP US$ 1,35 milliarder.

Mange steder er ikke årsaken til sult mangel på mat, men fattigdom som reduserer tilgangen på den. Pengeoverføringer fra WFP gir mottageren penger til kjøp av matvarer, mens matstempler og kuponger kan brukes til å skaffe mat i utvalgte butikker. På denne måten unngår man at matvarebistand utenfra ødelegger markedet til lokale bønder og kjøpmenn.

Klimaendringer og matvaresikkerhet[rediger | rediger kilde]

FN har nå slått fast at tørke, flom og utarming av jord med stor sannsynlighet forverres av klimaendringer som er forårsaket eller forsterket av menneskelig aktivitet. Matvaresikkerhet går hånd i hånd med kampen mot klimaendringer. WFP har utviklet verktøy som analyserer og kartlegger grad av sårbarhet for klimaendringer og hvordan lokalsamfunn på best mulig måte kan sikre tilgang til mat også under vanskelige naturforhold.

WFP hjelper samfunn med å håndtere matmangel. Det er de som allerede er fattige og sårbare som blir rammet hardest. De fattigste er ofte avhengige av klimasensitive sektorer slik som landbruk og mangler samtidig kapasitet til å takle konsekvensene av stadig hyppigere klimaendringer. Over lengre tid har WFP hjulpet til med å reetablere samfunn gjennom såkalte «mat for arbeid»-prosjekter. Disse prosjektene kan innebære bygging av demninger mot flom, vanningssystemer, treplantning eller rehabilitering av utarmet land som er nødvendig for å tilpasse seg klimaendringer som rammer jordbruket.

WFP har plantet 5 milliarder trær i utviklingsland. Et av WFPs prosjekter har fokusert på nyplanting av skog rundt den indiske landsbyen Koylivav. Treplantingen ble gjennomført parallelt med forbedringer av vannpumper, irrigasjonsstrukturer og fasiliteter for lokalsamfunnet og bidro til at avkastningen på landsbyens avlinger økte med 150 prosent. Med økt risiko for tørke og flom på grunn av stigende temperaturer er avlinger forventet å reduseres i mer enn 40 utviklingsland. Mange av disse landene ligger i Afrika sør for Sahara, og noen eksperter forventer at kornavlinger i denne delen av verden i gjennomsnitt vil reduseres med 15 prosent før 2080.

WFP og Norge[rediger | rediger kilde]

I 2016 donerte Norge ca. NOK 573 millioner (US$ 68,5 million) til WFP, noe som gjør Norge til den 13. største donor totalt og den 2. største donor sett i forhold til tall per innbygger.

En viktig del av det årlige bidraget består av multilateral finansiering, noe som tillater WFP å fordele ressursene i samsvar med operasjonalle og organisatoriske prioriteter.

Selv om mesteparten av Norges bidrag faller inn under rammen av den strategiske samarbeidsavtalen blir ytterligere bidrag også gitt noen ganger. I 2012 ga Norge støtte til prosjekter i Den demokratiske folkerepublikken Korea. I april 2013 ga den norske regjeringen ca. NOK 25 millioner for å styrke motstandsdyktighet i Niger.

Samarbeid med norske organisasjoner[rediger | rediger kilde]

WFP samarbeider med disse norske NGOene:

  • Norsk Flyktningråd
  • Afghanistankomiteen i Norge
  • Kirkens Nødhjelp
  • Norsk Folkehjelp

WFPs nordiske kontor i København samarbeider også tett med FN-sambandet i Norge om informasjon og samfunnskontakt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]