Auguste Beernaert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Auguste Beernaert
Auguste Beernaert(03).jpg
Født26. juli 1829[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
OostendeRediger på Wikidata
Død6. oktober 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
LuzernRediger på Wikidata
Søsken Euphrosine BeernaertRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i HeidelbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, politiker, jurist, rettslærdRediger på Wikidata
Parti Det katolske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet BelgiaRediger på Wikidata
Medlem av FolkerettsinstituttetRediger på Wikidata
Utmerkelser Nobels fredspris (1909)[5]Rediger på Wikidata

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1909

Auguste Marie François Beernaert (født 26. juli 1829 i Oostende i Belgia, død 6. oktober 1912 i Luzern i Sveits) var en belgisk jurist og politiker.[6] Beernaert ble tildelt Nobels fredspris i 1909 for sitt arbeid som medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag og sin innsats for å løse internasjonale konflikter.[7][6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Auguste Beernaert var sønn av en finansmann. Han studerte rettsvitenskap ved Katholieke Universiteit Leuven, og reiste deretter på studiereiser til Tyskland og Frankrike.

Yrke, karriere[rediger | rediger kilde]

Han vendte så hjem igjen til Belgia, der han ble en framgangsrik advokat.

Fra 1873 ble han involvert i den nasjonale politikk som medlem av det katolske parti i Belgia. I 1884, da partiet fikk flertall i parlamentet, ble han først finansminister i Jules Malous regjering, og senere samme år statsminister.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Han ble sittende som statsminister i hele ti år. Som statsminister brukte Beernaert mange krefter på å forbedre infrastrukturen i Belgia; både kanalene, sjøveiene, jernbanen og veinettet. En utvikling av hovedstadsområdet var også et sentralanliggende. Han førte også en diplomatisk linje med nabolandet Nederland. Han spilte en viktig tolle for å overvinne den belgiske språk- og konfesjonsstrid som skilte mange av de sterkere katolske flamlendere fra manmgew av de mer sekulært sinnede valloner.

Dessuten var han rådgiver for den belgiske konge Leopold II hva gjaldt den første fase av hans kolonipolitikk i Fristaten Kongo. I september 1891 tok kong Leopold II som personlig besittelse alt herreløst land i Kongo. Hans stadig mer usmakelige metoder ved anskaffelsen av elfenbein ble i noen grad kjent omtrent til samme tid. Begge de to forhold mishaget systatsminisdter Beernaert, som brukte sin innflytelse dor å få moderert kongen.

Da han i 1894 trakk seg fra regjeringsarbeidet var det dels fordi han var åpent kritisk mot kongens Kongo-politikk som raskt slo over til en meget grov slaveri- og utbyttingspolitikk.En annen grunn var at hans utkast til en forholdstallsvalgordning i ble avvist av det belgiske parlament.

Senere virke[rediger | rediger kilde]

Han trakk seg tilbake til advokatvirksomheten, men forble som medlem av det katolske parti i parlamentet. Beernaert var en utmerket taler og politisk taktiker. Etter at han gikk av i 1894, ble han president i deputertkammeret fra 1895 til 1900.

Beernaert representerte Belgia i Haag-konvensjonene av 1899 og 1907. Han var også sterkt involvert i Den faste voldgiftsdomstolen i Haag, der han satt som president i perioder. For arbeidet sitt her vant han sammen med Paul-Henri-Benjamin d'Estournelles de Constant Nobels fredspris i 1909.

Han var den drivende kraft bak arbeidet med å forene og harmonisere internasjonal maritim lovgivning. En rekke konvensjoner som dreide seg om kollisdjoner og assistanse til sjøs utviklet i 1910 ble på kort tid undertegnet av mange nasjoner.

Blant flere høytstående verv stod Beernaert som formann i International Law Association og han var æresmedlem av Folkerettsinstituttet.

I 1911 ble han innen rammene for Voldgiftsdomstolen valgt til den kommisjon som behandlet Savarkarsaken. Året etter døde han av lungebetennelse under et opphold i Sveits.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • VANDER SMISSEN (red), Leopold II et Beernaert, d'après leur correspondance inédite de 1884 à 1894.
    • Dl. I: Fondation de l'Etat du Congo, Brussel, 1919.
    • Dl. II: Révision de la Constitution, Brussel, 1920.
  • Henry CARTON DE WIART, Beernaert et son temps, Brussel, 1945.
  • R. DEMOULIN, Auguste Beernaert, in: Biographie nationale de Belgique, T. XXXIII, Brussel, 1966.
  • Paul VAN MOLLE, Het Belgisch Parlement, 1894-1972, Antwerpen, 1972.
  • Jean-Luc DE PAEPE & Christiane RAINDORF-GERARD, 'Le Parlement belge, 1831-1894, Brussel, 1996.
  • Reginald DE SCHRIJVER, Auguste Beernaert, in: Nieuwe encyclopedie van de Vlaamse Beweging, Tielt, 1998.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Auguste-Marie-Francois Beernaert, biography/Auguste-Marie-Francois-Beernaert
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb10685798j
  3. ^ a b Roglo, p=auguste;n=beernaert, Auguste Beernaert
  4. ^ a b GeneaStar, Auguste Beernaert, beernaerta
  5. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1909/
  6. ^ a b «Auguste Beernaert - Facts». Besøkt 28. september 2015. 
  7. ^ «The Nobel Peace Prize 1909». Besøkt 28. september 2015. 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)