Kim Dae-jung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kim Dae-jung
Kim Dae-jung (Cropped).png
Født6. januar 1924
Hauido
Død18. august 2009 (85 år)
Severance Hospital
Gravlagt Seoul National Cemetery
Ektefelle Cha Yong-ae (19451959), Lee Hui-ho (19622009)
Far Kim Won Sik
Barn Q12589320, Q12589333, Q12589329
Utdannet ved Q18734044, Mokpo Bukkyo Elementary School
Beskjeftigelse Politiker, journalist
Parti Democratic Party
Nasjonalitet Sør-Korea
Utmerkelser
7 oppføringer
Nobels fredspris (2000), storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Professor Thorolf Raftos Minnepris (2000), Bruno Kreiskys menneskerettspris, Philadelphia Liberty Medal, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
2000
Kim Dae-jung
Hangul김대중
Hanja金大中
Revidert romaniseringGim Dae-jung
McCune-ReischauerKim Tae-jung
SitatThe South and North have never been free from mutual fear and animosity over the past half-century — not even for a single day. When we cooperate, both Koreas will enjoy peace and economic prosperity. Sitat
Kim Dae-jung

Kim Dae-jung (født 3. desember 1925Haui-do i Korea, død 18. august 2009 i Seoul) var en sørkoreansk politiker og tidligere president.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kim ble født i en småby på øya Haui-do i det sørvestre Sør-Korea og tok eksamen fra en handelsskole i 1943. Han engasjerte seg politisk under Syngman Rhees styre (1948–1960), og markerte seg fra 1950- og 1960-årene som en av de fremste opposisjonslederne i Sør-Korea. Som katolikk (fra og med 1957) hadde han et særlig støttepunkt i det sørvestre Sørkorea, der Gwangju er katolikkenes høyborg.

Han ble innvalgt i parlamentet 1961 tredje gang han stilte til valg. Men tre dager etter valget ble imidlertid parlamentet oppløst etter et militærkupp gjennomført av Park Chung-hee.

Han ble gjenvalgt til parlamentet i 1963 og ble en viktig leder for Det koreanske demokratiske parti. Han utfordret den sittende presidenten Park Chung-hee i 1971; trass i en problematisk valgkamp og valgfusk klarte Kim å få 46 prosent av stemmene, noe som imidlertid ikke strakk til for å beseire Park. I samband med det påfølgende valget ble Kim Dae-jung utsatt for sitt første mordforsøk da en tung lastebil prøvde å ramme hans bil. Han unnslapp med varige beinskader.

Noe tid etter presidentvalget 1971 gjennomdrev Park Chung-hee unntakslover og forbød all politisk virksamhet, og utså seg selv til president på livstid. Kim Dae-jung bedrev kampanjer mot Park utenlands, i USA og i Japan. Han ble kidnappet i 1973 i Tokyo av koreanske agenter og ført til Sør-Korea. Opprinnelig aktet etterretningstjenesten å henrette ham, men etter sterke protester fra USA og Japan ble han sluppet fri fem dager etter i Seoul men havnet så umiddelbart i husarrest. Etter en protestbølge mot regimet ble han i 1976 dømt til fem år fengsel. I 1978 ble den gjenværende straffen omgjort til husarrest.

Straks etter at president Park var blitt myrdet i oktober 1979 fikk Kim Dae-jung tilbake sine sivile og politiske rettigheter, men etter et nytt militærkupp ble han arrestert igjen i mai 1980. I november samme år ble han dømt til døden. Pave Johannes Paul II sendte kort etter et brev til daværende president Chun Doo-hwan og bad om nåde for Kim. Straffen ble omgjort til livstids fengsel, og så til 20 års fengsel.

I 1980 ble han anklaget for å ha ledet et opprør mot regjeringen. Han ble dømt til døden, men straffen ble etter internasjonalt påtrykk omgjort til livstid. I 1983 ble han løslatt, grunnet sviktende helse, og fikk lov til å reise til USA. Der ble han til 1985. Ved hjemkomsten til Sørkorea ble han på nytt plassert i husarrest. Han ble frikjent fra alle anklager i 1987 og stilte upp som presidentkandidat i valgene i 1987 og 1992.

Lenge var han opposisjonspolitiker og ble etter flere forsøk i 1998 valgt til president. Som en mann fra sørvest brøt valget med en lang tradisjon – presidentene i Sør-Korea kom vanligvis fra den rike Gyeongsang-regionen: Park Chung-hee, Chun Doo-hwan, Roh Tae-woo og Kim Young-sam.

Da startet han blant annet den etterhvert kjente solskinnspolitikken, som gikk ut på å sette i gang en tilnærmings- og tøværspolitikk overfor Nord-Korea. Dette kulminerte i juni 2000 med et toppmøte mellom de to koreanske lederne i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. For dette arbeidet ble han i 2000 tildelt Nobels fredspris.

Etter fullføring av fem år som president, gikk Kim Dae-jung av i 2003.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]