Kim Dae-jung

Kim Dae-jung
Hangul		김대중
Hanja		金大中
Revidert romanisering		Gim Dae-jung
McCune-Reischauer		Kim Tae-jung

Nobels fredspris 2000

	The South and North have never been free from mutual fear and animosity over the past half-century — not even for a single day. When we cooperate, both Koreas will enjoy peace and economic prosperity.
– Kim Dae-jung

Kim Dae-jung (født 3. desember 1925 på Haui-do i Korea, død 18. august 2009 i Seoul) var en sørkoreansk politiker og tidligere president.

Liv og virke

Kim ble født i en småby på øya Haui-do i det sørvestre Sør-Korea og tok eksamen fra en handelsskole i 1943. Han engasjerte seg politisk under Syngman Rhees styre (1948–1960), og markerte seg fra 1950- og 1960-årene som en av de fremste opposisjonslederne i Sør-Korea. Som katolikk (fra og med 1957) hadde han et særlig støttepunkt i det sørvestre Sørkorea, der Gwangju er katolikkenes høyborg.

Han ble innvalgt i parlamentet 1961 tredje gang han stilte til valg. Men tre dager etter valget ble imidlertid parlamentet oppløst etter et militærkupp gjennomført av Park Chung-hee.

Han ble gjenvalgt til parlamentet i 1963 og ble en viktig leder for Det koreanske demokratiske parti. Han utfordret den sittende presidenten Park Chung-hee i 1971; trass i en problematisk valgkamp og valgfusk klarte Kim å få 46 prosent av stemmene, noe som imidlertid ikke strakk til for å beseire Park. I samband med det påfølgende valget ble Kim Dae-jung utsatt for sitt første mordforsøk da en tung lastebil prøvde å ramme hans bil. Han unnslapp med beinskader.

Noe tid etter presidentvalget 1971 gjennomdrev Park Chung-hee unntakslover og forbød all politisk virksamhet, og utså seg selv til president på livstid. Kim Dae-jung bedrev kampanjer mot Park utenlands, i USA og i Japan. Han ble kidnappet i 1973 i Tokyo av koreanske agenter og ført til Sør-Korea. Opprinnelig aktet etterretningstjenesten å henrette ham, men etter sterke protester fra USA og Japan ble han sluppet fri fem dager etter i Seoul men havnet så umiddelbart i husarrest. Etter en protestbølge mot regimet ble han i 1976 dømt til fem år fengsel. I 1978 ble den gjenværende straffen omgjort til husarrest.

Straks etter at president Park var blitt myrdet i oktober 1979 fikk Kim Dae-jung tilbake sine sivile og politiske rettigheter, men etter et nytt militærkupp ble han arrestert igjen i mai 1980. I november samme år ble han dømt til døden. Pave Johannes Paul II sendte kort etter et brev til daværende president Chun Doo-hwan og bad om nåde for Kim. Straffen ble omgjort til livstids fengsel, og så til 20 års fengsel.

I 1980 ble han anklaget for å ha ledet et opprør mot regjeringen. Han ble dømt til døden, men straffen ble etter internasjonalt påtrykk omgjort til livstid. I 1983 ble han løslatt, grunnet sviktende helse, og fikk lov til å reise til USA. Der ble han til 1985. Ved hjemkomsten til Sørkorea ble han på nytt plassert i husarrest. Han ble frikjent fra alle anklager i 1987 og stilte upp som presidentkandidat i valgene i 1987 og 1992.

Lenge var han opposisjonspolitiker og ble etter flere forsøk i 1998 valgt til president. Som en mann fra sørvest brøt valget med en lang tradisjon – presidentene i Sør-Korea kom vanligvis fra den rike Gyeongsang-regionen: Park Chung-hee, Chun Doo-hwan, Roh Tae-woo og Kim Young-sam.

Da startet han blant annet den etterhvert kjente solskinnspolitikken, som gikk ut på å sette i gang en tilnærmings- og tøværspolitikk overfor Nord-Korea. Dette kulminerte i juni 2000 med et toppmøte mellom de to koreanske lederne i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. For dette arbeidet ble han i 2000 tildelt Nobels fredspris.

Etter fullføring av fem år som president, gikk Kim Dae-jung av i 2003.

Se også

• Liste over sørkoreanske presidenter

Eksterne lenker

• Biografi (fra det sørkoreanske presidentkontoret)
• (en) Nobels fredspris 2000 hos Nobelprize.org
• (en) Kim Dae-jung hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 2000