Henri La Fontaine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henri La Fontaine
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1913

Henri Marie La Fontaine (født 22. april 1854 i Brussel, død 14. mai 1943) var professor i internasjonal rett, medlem av det belgiske parlamentet (Sénateur) i 36 år, og president for Det internasjonale fredsbyrå i Bern. Han mottok Nobels fredspris i 1913.

Biografi[rediger | rediger kilde]

La Fontaine ble født i Brussel og studerte juss ved Universitetet der. Han fullførte utdanningen i 1877, og etablerte seg som en autoritet, særlig innenfor internasjonal rett. Sammen med søsteren Leonie La Fontaine innvolverte han seg tidlig i kampen for kvinners rettigheter og etablerte i 1890 Den Belgiske Liga for Kvinners Rettigheter. I 1893 ble han professor ved Universitetet i Brussel innen internasjonal rett og to år senere ble han valgt inn som representant for det sosialistiske parti til Belgias senat. Han fungerte som viseordfører for senatet i perioden 1919 til 1932.

La Fontaine var medlem av den belgiske delegasjonen på fredskonferansen i Paris i 1919 og utsending til møtene i Folkeforbundet i 1920-21.

La Fontaine kom med i den internasjonale fredsbevegelsen i løpet av 1880-tallet. I 1907 ble han president i Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix), en organisasjon som ble tildelt Nobels fredspris i 1910.

Nobels fredspris[rediger | rediger kilde]

Henri La Fontaine fikk Nobels fredspris i 1913. Nobelkommiteen trakk frem La Fontaine som den folkelige fredsbevegelsens sanne leder og hans lange engasjement for fredssaken. Det ble også nevnt at han var den første sosialist til å motta prisen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nobelprize.org / Ragnvald Moe (03. mars 2015). «Nobel Peace Prize presentation speech 1913». nobelprize.org.